I tillegg til den gunstige beliggenheten, kommunikasjonsmessigsett, legger vi raskt merke til at stasjonen preges av gjennomtenkte innredningsløsninger. Krav om best mulig funksjonalitet synes å være godt ivaretatt. Lokaliteter som fellesrom, mannskapsrom, kontorer med mer framstår lyse og trivelige. Stasjonen har også gymnastikksal og et godt utstyrt treningsrom. Gode arbeidsforhold bidrar til trivsel, 
trivsel bidrar til en positiv jobbinnstilling, positiv jobbinnstilling bidrar til… et godt brannvesen, tenkte vi. Dette viste seg å være riktig.
Beredskap over kravene.
– I tillegg til hovedstasjonen her i Hønefoss, hvor det er helkontinuerlig kasernert beredskap, har vi i tillegg bi-stasjonene i hhv. Sokna og Nes i Ådal, disse er bemannet med deltidsmannskaper, forteller brannsjef Bjørn Småbråten. Ringerike er en stor kommune med sine vel 1500 km2, i tillegg er den ganske langstrakt. Vi dekker også Hole kommune, som er 200 km2 stort, opplyser brannsjefen. Disse forhold gjør at det kan bli lange utrykningsveier, vi greier derfor ikke i alle tilfelle å oppfylle forskriftenes krav til innsatstider for flere av alders- og sykehjem samt industriområder. Følgelig har vi iverksatt en del konsekvensreduserende tiltak.
Eksempelvis ved å beholde nåværende helkontinuerlig kasernerte beredskap, og – legger han til, det er egentlig ikke krav om slik beredskap ut fra det reelle dimensjoneringsgrunnlag. Imidlertid har politikerne innsett viktigheten ved å opprettholde en bedre beredskap enn hva forskriftene faktisk krever. Av øvrige konsekvensreduserende tiltak kan nevnes at det er etablert røykdykkerberedskap på bi-stasjonene samt oppgradering av brannalarmanlegg og sprinkleranlegg. Videre er det opprettet et tett samarbeid til aktuelle industrivern. Fellesøvelser inkluderes i dette samarbeide. Vil også nevne at utarbeidelse av innsatsplaner er prioritert.
Politikerne i Ringerike har bestemt å satse på å ha et godt brannvern i kommunen, dog ikke uten samtidig å ha fokus på kostnadene med denne ordningen. Derfor må det være positivt for de å vite at man i DBE’s årlige ressursoversikt, som blant annet viser kostnadene for kommunale brannvesen, kan registrere at Ringerike brannvesen kommer svært gunstig ut, økonomisk sett, med en nettoutgift på bare kr. 308,- per innbygger, mot kr. 472,- for brannvesen i tilsvarende kommuner.
Beredskap
Utrykningsavdelingen ledes av branninspektør Erling Hamar.
Utover leder er det i alt 24 årsverk ved avdelingen, 4 vaktlag a 5 (6) mann, kasernert hele døgnet. I tillegg finnes en reservestyrke i Hønefoss med 18 mannskaper. Denne styrken skal kunne være i innsats i løpet av 10-15 minutter etter at førsteinnsatsen er iverksatt.
Ved de to bi-stasjonene er det ved hver av disse 12 deltidsmannskaper uten fast vaktordning.
Ut over egne mannskaper kan det trekkes veksler på Sivilforsvaret, fortrinnsvis FIG-gruppene, forsvaret og heimevernet. I tillegg er det inngått bistandsavtaler med en rekke nabobrannvesen.
En skogbrannreserve på hele 150 mann fordelt på 15 roder må også regnes som en betydelig ressurs i den totale beredskapen for Ringerike kommune.
Tilleggsoppgaver
– Ut over brannlovens primæroppgaver utfører vi en lang rekke tilleggsoppgaver, opplyser Hamar. Her dreier det seg eksempelvis om innsats ved nær sagt alle slags ulykker, beredskap/innsats mot akutt forurensning, bistand til hjemmesykepleien, ulike typer hjelpetjenester og vi rykker ut ved tekniske alarmer, også innbruddsalarmer, men – understreker han, er det tegn til aktivitet på alarmstedet foretar vi oss ikke annet enn å observere hva som eventuelt skjer. Ut over dette utfører vi kontroll av brannkummer for Teknisk tjeneste og materialfunksjon for Sivilforsvaret samt noe reparasjon av småmateriell for Hjelpemiddelsentralen.
Forebyggende
Forebyggende avdeling består av varabrannsjef, branningeniør og to overbrannmestre.
– I forhold til forskriftenes krav mangler avdelingen 0,3 årsverk. Dette har liten innvirkning på den forebyggende virksomheten, både i egen kommune, eller i kommunene Hole, Krodsherad og i Flå, hvor vi også har ansvaret for den forebyggende virksomheten, sier branningeniør Terje Reginiussen. Den gjennomsnittlige branntekniske standarden i vare særskilte brannobjekter, må sies å være tilfredsstillende etter vår oppfatning, ettersom det i de aller fleste brannsynsrapporter kun dreier seg om mindre feil og mangler.
Han fremhever samtidig den gode kommunikasjonen avdelingen har med de forskjellige eiere og brukere av de særskilte brannobjekter innenfor privat sektor. Blant annet ved at disse relativt raskt følger opp merknadene i brannsynsrapportene.
– Dette er dessverre ikke like bra hele tiden når det gjelder kommunens egen bygningsmasse. Her har en følelsen av at det går litt i rykk og napp, fristen for å komme med tilbakemeldinger blir sjelden overholdt. Noen ganger har vi vært nødt til å gi pålegg for at noe skal skje, sier Reginiussen.
Krav om sprinkling
– Vi jobber aktivt med et bedre brannvern hos hjemmeboende pleie- og omsorgstrengende. I denne forbindelsen har vi kartlagt helsetilstanden til beboerne i kommunale trygdeboliger. Det viser seg at relativt mange av beboerne ikke er i stand til å ta seg ut ved egen hjelp ved en eventuell brann. Denne type boliger blir nå registrert som særskilte brannobjekter og det vil nok være nødvendig å bedre brannsikkerheten i flere av disse boligene ved å installere brannalarmanlegg med direktevarsling og eventuelt boligsprinkler. Det kan i denne forbindelse nevnes at alle nye omsorgsboliger i Ringerike har boligsprinkling.
Aktiv opplæringsvirksomhet
– Ut over tilsynsarbeidet samt bistand til Plan og bygningstjenesten er vi svært aktive med ulike øvelse- og opplæringstiltak. I denne sammenheng er det avdelingens mann på kurssiden, overbrannmester Karl Mortensen som har stått for de fleste av kursene. Totalt har 1600 deltatt på de 66 kurs som har blitt avholdt i 2001. Spesielt må nevnes kurs i «Varme arbeider», her har vi hatt ca 120 deltakere.
– Ved de landsomfattende kampanjene, «Aksjon boligbrann» og «Bruk el-vett» var vi også i aktivt i sving, blant annet med stands på byens torg med mer.
Utvidet tilsyn
Feiervesenet er også en del av forebyggende avdeling med i alt seks årsverk. Med bakgrunn i den «nye» feieforskriften er det vedtatt som en prøveordning over fire år at en del av ressursene som tidligere ble brukt på rene feieoppgaver nå blir overført til tilsyn i boliger. Det vil si at brukerne, i løpet av en fireårs-periode, skal få feid minst to ganger samt å få utført ett tilsyn. Omleggingen av feievirksomheten har gitt oss bedre muligheter til å informere og rettlede vedrørende spørsmål om piper, ildsteder og fyringsteknikk. Slik feiervesenet drives i dag kan man godt si det er blitt av stor betydning hva angår det forebyggende brannvernarbeide.
Ut over dette kan nevnes at feierne nylig har startet opp med kontrollavlesning av strømmålere for Ringerikskraft, som en ekstra inntektskilde for brannvesenet.
Alarmsentralen
Ringerike alarmsentral er lokalisert i hovedstasjonen. Den er organisert som en egen avdeling med leder samt syv årsverk. I alt 11 kommuner er tilknyttet. Sentralen er utstyrt med nytt datasystem og operatører har lang erfaring og høy kompetanse. I tillegg til de ordinære alarmtjenestene utforer sentralen overvåkning av alarmer for tyveri, TV-overvåkning, nøkkelsafer, heis og alle typer tekniske alarmer samt koordinering av skogbrannovervaking for Buskerud fylke.
Vi avsluttet vårt besøk med følgende spørsmål:
Hva med internkontroll og kvalitetssikring?
– Vi har et oppegående internkontrollsystem som skal sikre at alle krav til helse, miljø og sikkerhet etterleves. Systemet er nylig revidert og vi har nå en ny og forbedret håndbok.
– Alle ansatte må gjøre seg kjent med innholdet og kvittere for at de har lest denne. I tillegg har kommunen et overordnet kvalitetssikringssystem som blant inneholder bestemmelser vedrørende avvik med mer. For øvrig har jeg lyst til å nevne at DBE ved siste tilsyn i sin oppsummering, karakteriserte vår dokumentasjonen på internkontroll som forbilledlig, sier brannsjef Småbråten.
Er øvelsesmulighetene tilfredsstillende?
– Kan vel ikke si vi er helt fornøyd, etter som vi ikke har et eget øvelsesfelt med nødvendige fasiliteter. Det foreligger heller ikke planer om dette på nåværende tidspunkt. For øvrig har vi som nevnt et godt samarbeid med de store bedriftenes industrivern. Dette gir oss gode muligheter for større og nyttige innsatsøvelser. I tillegg deltar vi ved en årlig katastrofeøvelse. Ut over dette har vi en viss tilgang på hus som ønskes nedbrent, dette er gode øvelsesobjekter.
Hvordan er utstyr- og materiellsituasjonen?
– Generelt bra, blant annet med nytt sambandsutstyr. Imidlertid ønsker vi noen fornyelser i bilparken, ny bil på Nes i Ådal samt utskiftning av redningsbilen vår.
Hva mener du om kravene til kompetansebevis for utrykningskjøretøy?
– De representerer intet stort problem i dag, men ved nyansettelser vil det bety en kostnad på ca. kr. 28.000 per ansatt.
Hvordan løser dere deltidsutdanningen?
– Til nå har vi hatt egen opplæring av de deltidsansatte, men fra neste år regner vi med å starte opplæring av mannskapene etter den nye planen. I denne forbindelse skal vi utdanne veiledere ved brannskolens kurs.
Kommentarer vedrørende brannskolen?
– Mannskapene er meget fornøyd slik brannskolen fungerer i dag og vi benytter oss konsekvent av skolens kurstilbud. Hvert år deltar 10-15 av vare mannskaper ved forskjellige kurs.
Imidlertid ønsker vi en bedring av forholdene rundt feierutdanningen.
Hva med framtiden?
– Det som opptar oss er nødvendige økonomiske midler til opplæringen av deltidsmannskapene samt å øke kompetansen for de yngre faste mannskapene, dette er nødvendig, etter som vi er inne i et generasjonsskifte i korpset. Videre ønsker vi utskiftninger i bilparken. Ellers håper vi på et dempet krav hva angår kravet til inntjening, avslutter brannsjefen.
Leif Solbakken “Brannmannen”
Kjøretøyoversikt
TYPE BIL MODELL
Befalsvogn 1996
Ford, redningsbil 1990
Scania, redningsbil 1992
Unimog, mannskapsbil/skogbrannbil 1983
Mercedes, stigebil 1996
Scania, tankbil 1998
Unimog, terreng / skogbrannbil 1978
Toyota, dobbelcabin 1993
Toyota, brannsyn, 3 stk. 1986/87
Scania, mannskapsbil, Sokna 1977
Dodge, mannskapsbil, Nes i Adal 1963
International, mannskapsbil, Tyristrand 1967
Dodge, reservebil 1976
Nøkkeltall
• RBR dekker Ringerike og Hole
• samlet innbyggerantall, ca 32.500
• utfører brannsyn i 300 objekter årlig
• utfører også brannsyn i Krødsherad og Flå
• antall utrykninger per år; ca. 450
• feiing og kontroll av piper og fyringsanlegg ca. 15.000 piper
• alarmsentralen har ca. 150 brannrelaterte alarmer, 140 tekniske og 600 trygghetsalarmer tilknyttet.
• totalt areal 1731 km2, hvorav skog 1131 km.
• kommunen er en av landets største skogkommuner, avvirkning, ca. 250.000 m3 per år
COMMENTS