STOR AKTIVITET HOS GRENLAND BRANN OG REDNING. 

Det var by- og kommunestyrene i Bamble, Porsgrunn og Drangedal som I 2019 vedtok en felles brann og redningsberedskap. Senere ønsket Kragerø å slutte seg til, og nå skal Skien med Siljan også blitt en del av det interkommunale selskapet Grenland brann og redning IKS (GBR). 

Jørgen Lie
Brann & Redning 

Siden oppstarten i 2020 har Grenland brann- og redning vokst ytterligere da de fra 1. januar i år fikk med seg Kragerø kommune inn i organisasjonen. Skien sin inntreden i GBR vil bli fullverdig effektuert fra 1. januar 2023.  

Det har vært gjennomført en omfattende utredning som blant annet peker på faglige synergier og mer samordnet beredskap dersom man slår sammen brannvesenet for hele regionen. 

Skien brann og feievesen har mye fagkompetanse og dyktige ansatte som vil bli tilført Grenland brann og redning. Dette vil gjøre at man kan imøtekomme risiko- og samfunnsendringer på en enda bedre måte. 

Det vil si at GBR vil dekke kommunene Drangedal, Porsgrunn, Skien, Siljan, Bamble og Kragerø fra 2023. Organisasjonen skal nå inn i en omstilling og vil bli en av de største interkommunale selskapene i denne regionen med over 200 ansatte, og vil være i beredskap for 120.000 innbyggere. 

Brann- og redningssjef Morten Meen Gallefos kan fortelle at det er en spennende og aktiv tid for han og organisasjonen. 

• Først og fremst er vi veldig glade for at vi i 2024 får ny brannstasjonen på Grasmyr i Bamble, som med en minimums bemanning på fem mannskaper i rullerende døgnskift vil erstatte brannstasjonene på Herre og Brevik. I dag har vi deltid på Herre i Bamble, og på stasjonen i Brevik har vi et mannskap på døgnvakt grunnet kravet for innsatstid til den tette trehusbebyggelsen i området. Brannstasjonen på Sandøya vil fortsatt bestå som i dag, forteller Gallefos. 

Med økt befolkningsvekst, et av landets mest trafikale knutepunkter for maritim shipping, store industriområder på Rafnes og Herøya, E-18 og et stort oppbud av turister og hytteeiere som kommer på sommerhalvåret, er det mange scenarier GBR skal kunne håndtere. Grenland er Norges desidert største risikoområde med sine industrianlegg og tilhørende maritim sjøtransport. 

Plasseringen av den nye brannstasjonen på Grasmyr ligger tett på både E-18 og andre fartsårer ut mot både Porsgrunn og Drangedal. Stasjonen vil huse både utrykning, deler av administrasjonen og ha flere fasiliteter opp mot både kurs, forsamlinger og kompetanseheving. Forebyggende personell og feiere skal ha arbeidsplass i den nye stasjonen.  

• Det er planlagt at vi overtar slangevask og røykvern, slik at det også vil være en del av byggets funksjoner. Røykdykkerverkstedet ser vi for oss at vi står for selv gjennom stasjonsarbeid og lignende, sier Gallefos.  

Stasjonen skal ha på plass en del utstyr opp mot CBRNE og lignende type hendelser slik at de også har fått en del lagerplass til dette. 

Den nye brannstasjonen på Grasmyr i Bamble vil erstatte stasjonene i Herre og Brevik og ha en døgnkasernert bemanning på minimum fem mannskaper.

CBRNE HAR STORT FOKUS 

Totalkostnaden for ny brannstasjon i Bamble inkludert merverdiavgift, er på 135 millioner. Det er en totalentreprise, der HRL står som totalentreprenør. Brannstasjonen er på hele 4.200 kvadratmeter, og har fått et moderne design, spesielt tilpasset brukernes forskjellige behov. Bygget skal primært oppføres i prefabrikkerte elementer med fasader kledd med plater i den karakteristiske rødfargen som kjennetegner brannetaten. 

• Sett opp imot ROS-analysene for alle kommunene, særlig Bamble og Porsgrunn, er det storulykker og hendelser innenfor CBRNE som har stort fokusområde. Vi er derfor glade for å ha et godt samarbeid med de respektive industrivern og beredskapsressurser de disponerer. Vi har vært skånet for de store industrihendelsene på land, men har jo opplevd flere hendelser på sjø.  «Full City»-forliset i 2009 var jo en hendelse som det fortsatt snakkes om opp imot IUA og langvarige innsatser, forteller Gallefos.   

Gallefos var den gang varabrannsjef i Bamble brannvesen, som var hardest rammet av utslippet og hvor innsatsen ble ledet fra. 

Sett opp imot ROS-analysene for alle kommunene, og særlig Bamble og Porsgrunn, er det storulykker og hendelser innenfor CBRNE som har stort fokusområde. Vi er derfor glade for å ha et godt samarbeid med de respektive industrivern og beredskapsressurser de disponerer, sier brann- og redningssjef Morten Meen Gallefos (foto: Roy Larsen).  

GOD DRONEBEREDSKAP  

I dag har Grenland Brann og Redning en egen IUA-Telemark-bil som står plassert på stasjonen i Porsgrunn. I tillegg har IUA Telemark etablert deponier og lager med utstyr i Kragerø, Langesund, Porsgrunn og Notodden. IUA Telemark har også droneberedskap, med drone og piloter både på Notodden og i Porsgrunn. 

– Denne kompetansen og tjenesten har fungert veldig bra og vi har fått gode tilbakemeldinger når de har bistått lokalt og regionalt, forklarer Gallefos.  

Dronen har fungert utmerket i forbindelse med branninnsatser og er et godt beslutningsverktøy. Videre har dronen bidratt til lokalisering av personer ved søk, redning og ulykker, samt blitt brukt flittig i forbindelse med akutt forurensing og skogbranner. 

• Bruk av drone til beslutningsverktøy er et meget godt supplement, som bidrar til å gjøre jobben til innsatsmannskapene tryggere og mer effektive da man raskt skaffer seg riktig situasjonsforståelse forteller Gallefos.  
• Det å ha dronepilot til å bistå innsatsleder i ILKO er nok en kombinasjon som er kommet for å bli hos oss, i alle fall på hendelser utover en ordinær bygningsbrann. Dronen kan påkobles både gassmålere og varmekamera som bidrar til nyttig informasjon for brannvesenet. Dronen som GBR benytter har varmekamera som gir et godt oversiktsbilde i brannhendelser.  

Kragerø kommune er siden 1. januar i år en del av Grenland Brann og Redning IKS (foto: GBR).  

OPERATIV LEDERTRENING 

– Vi har fått større fokus på utrykningsledelse og sørge for at de er godt trent og innehar kompetansen som er forventet til rollen. Vi har latt oss inspirere av Oslo brann- og redningsetat, som igjennom sitt Operative lederutviklingsprogram har stort søkelys på å inkludere utrykningsledere på øvelser og trening. Lederne må trenes og øves på lik måte som en røykdykker eller stigebilsjåfør og evalueres i ettertid for videre utvikling. Vi har hatt god dialog med våre kolleger i OBRE og har fått mange gode ideer og caser vi har bygget videre på.  

– Tidligere i år gjennomførte vi ledersamling i Kragerø og hadde trening og lederutvikling for utrykningslederne og innsatslederne der. Kragerø er jo i den situasjonen av vi må ha en adekvat beredskap som også fungerer på sommerstid, da båt- og hyttefolket inntar områdene, slik at vi har muligheten til å dimensjonere vaktordningen etter dette. Det kan for eksempel være å flytte beredskapsmateriell nærere risikoområder eller det å kunne justere beredskapsdimensjoneringen, avslutter Gallefos.