I sin tid var det branntau i øverste etasje. Dette ble senere erstattet med utfellbare stiger. Disse ble benyttet under brannen. 39 polske arbeidere hadde i følge folkeregistreret bostedsadresse i huset, men man regner med at ca halvparten fysisk bodde der om gangen. På brannatten var det 25 personer i huset. I gjennomsnitt var det altså seks personer bosatt i hver etasje, noe som ikke er uvanlig mange.

– Brannvesenet gjennomførte tilsyn med bygningen i fjor. Formålet med tilsynet var primært fyringsanlegget og ildsteder, men det ble også kontrollert at røykvarslere og slokkeapparater var på plass. I 2001 ble el-anlegget oppgradert fra såkalt enfase til trefase. Dette medførte at kapasiteten i el-anlegget økte fra 6 kW til nesten 16 kW. Så langt vi vet var det ingen ulovligheter i bygget på branntidspunktet. Likevel kan vi ikke si at bygget var godt nok brannsikret i henhold til dagens regelverk. Det er et paradoks, sier brannsjef Helge Eidsnes i Bergen.
Vil brannvesenet i Bergen gjøre særskilte tiltak mot den økte risikoen som det viser seg at bygg med mange utenlandske arbeidere utgjør?
– Etter brannen i Gulskogen/Drammen i fjor hadde vi en aksjon mot denne type boliger. Desemberaksjonen i 2008 implementerte også disse husene som man hadde kjennskap til.
Det kom da inn en del meldinger som vi fulgte opp, men vi har så langt ikke erfaringer som tilsier at bygg med mange utenlandske arbeidere utgjør en særskilt risiko, men eldre leilighetsbygg kan imidlertid utgjøre en betydelig risiko.

– Stortingsmeldingen Bedre brannsikkerhet, som kom i vår, foreslår en tilsynsplikt med eldre leilighetsbygg. Det betyr en gedigen utfordring for brannvesen i storbyene som har mange av slike bygg, men jeg er enig i at fokuset må dreies over på slike bygg som utgjør en større risiko. Spørsmålet blir imidlertid hva vi skal gjøre mindre av? Med de samme ressursene kan vi ikke både utføre det antallet tilsyn som DSB krever og som vi måles etter samtidig som vi skal utføre et stort antall tilsyn i leilighetsbygg i tillegg. Jeg forventer at DSB enten gir brannvesen større rom til å vurdere risikoene selv eller gir oss klare føringer om hvilke objekter som skal prioriteres ned, sier brannsjefen.
Du sier at bygningen oppfylte forskriftskravene, men likevel var det ikke godt nok brannsikret. Hva skal til for å gjøre en slik bygning godt nok brannsikret?
– Et sentralt punkt i forhold til tilsyn i leilighetsbygg er hva disse skal måles opp mot. Skal de tilfredsstille kravene i TEK? Innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme? Hvem skal i så fall føre tilsyn med hva som ligger innenfor eller utenfor denne definisjonen? Dersom man legger til grunn at en slik oppgradering er nødvendig for å hindre dødsbranner i leilighetsbygg, må man også ta inn over seg den økonomiske konsekvensen av dette.

Eidsnes er også opptatt av å øke informasjonen mot fremmedarbeidere om nødnummer og brann generelt.
– Det kan se ut til at brannen i Fyllingsveien 33 ble oppdaget og meldt sent. En årsak kan være at fremmedarbeidere ikke kjenner nødnumrene. Det kan bedres gjennom enkel informasjon. Informasjonen bør også gi råd om farene ved overbelastning av det elektriske anlegget. Når det gjelder brannårsaken så har imidlertid politiet slått fast at brannen startet i sikringsskapet, nærmere bestemt i en trafo til porttelefonen, sier Eidsnes.