I gatene i sentrum av verdensarvstedet Røros står flere hundre år gamle trehus tett i tett, vegg i vegg. Om lag 1200 branndetektorer er satt opp i forskjellige rom i bygårdene som er fredet og vernet. Detektorene har trådløs forbindelse direkte til brannstasjonen og til 110-sentralen.

Brann i kjøkken
I mai i fjor begynte det å brenne i kjøkkenet i en leilighet i Kjerkgata, den mest kjente gata nedenfor Røros kirke, i hjertet av Bergstaden Røros. Ingen la merke til brannen før det begynte å pipe inne på vaktrommet i brannstasjonen. Utrykningsleder Rune Selboe hørte alarmen, og fikk raskt mye informasjon fra en dataskjerm i vaktrommet. På skjermen kunne han avlese hvilken bygård det var, hvilken etasje brannen startet og i hvilket rom branndetektoren ble utløst. Til og med nummer på branndetektoren stod på skjermen.

Utrykningsleder Selboe kjørte raskt fra brannstasjonen til Kjerkgata, om lag en kilometer strekning, med brannvesenets fremskutte enhet.

– Da jeg ankom brannstedet, kom røyken ut rundt karmen på døra til leiligheten der brannen var detektert. Med et raskt søk i andre etasje, fant jeg ut at det ikke var noen hjemme i de andre leilighetene. Samtidig var mannskapsbilen ankommet, sier Selboe.

Brannmannskapene slukket brannen og hindret spredning til andre deler av bygget. Denne brannen kunne ført til storbrann i verdensarvstedet Røros om den ikke ble slukket så raskt. Det var komfyrbrann med åpen flamme på kjøkkenet. Det var ingen personer til stede i leiligheten da det brant.

Brannsjef Frode Skogås i Kjerkgata, turistgata, midt i verdensarvstedet Røros.

I 2015 ble en tilsvarende brann slukket i en annen bygård. Der reddet de en mann som lå og sov da brannen startet. Flere lignende branner er blitt slukket de senere årene.

Røros brannvesen er dimensjonert høyere enn andre tilsvarende steder, fordi Røros er et verdensarvsted med tett trehusbebyggelse. På Røros er det alltid en utrykningsleder på jobb på brannstasjonen, med andre ord døgnet rundt, året rundt. I dette tilfellet tok det kun et par minutter fra alarmen gikk til Selboe kom til huset hvor det brant. Vaktmannskapene ble tilkalt fra sine sivile jobber.

Under store arrangement på Røros er det ikke uvanlige at hele vaktlaget er stasjonert på brannstasjonen, for eksempel under deler av Rørosmartnan.

Her ser vi kameraene som er montert på den ene siden av kirketårnet

Innsatsplaner
Det er laget en innsatsplan for alle bygårdene på Røros, med tegninger som viser hvordan brannmannskapene kan komme fram, hvordan de skal koble seg til vanntåkeanlegget og annen viktig informasjon. Nøklene til alle husene ligger i nøkkelsafer på utsiden av veggen på strategisk viktige steder. Brannmannskapene kan låse seg inn i husene med disse nøklene.

– Vi har stort sett et godt samarbeid med gårdeierne, sier brannsjefen.

På Røros er det ikke laget planer for hva slags inventar, eller deler av bygg, som skal reddes først om det skulle begynne å brenne, men det er vanntåkeanlegg i nesten alle bygårdene i verdensarvstedet Røros. To gårder har sprinkleranlegg.

Avanserte kameraer
På toppen av kirketårnet er det satt opp nye, topp moderne kameraer i år. Mange av disse er varmesøkende IR-kameraer (infrarøde kameraer) med flammegjenkjenning som kan oppdage små branner i starten, for eksempel branner i søppelkasser.

Ved alarm har de nye videokameraene i kirketårnet automatisk zoom, og viser bilde av det aktuelle området. Det gir operatøren på vaktrommet en god oversikt over situasjonen. Bilder fra kameraene overføres direkte til store skjermer inne på vaktrommet i brannstasjonen.

Skjærslokker og stigebil
Røros brannvesen har brukt skjærslokker, montert på en fremskutt enhet, siden tidlig på 2000-tallet, og den har vært svært nyttig. Men den er gammel og utslitt. Brannvesenet regner med å kjøpe ny fremskutt enhet med skjærslokker neste år.

Røros brannvesen har en stigebil. Med stigebilen kommer de over husene og ned til bakgårdene, når de ikke kan kjøre inn i bakgårdene med brannbilene. Gårdene er laget for hester, ikke for biler.

Koblinger for vanntåkeanlegg er satt opp mange steder utenfor husveggene.

Slukkegassen inergen blir stadig mer brukt i Norge. På Røros har de ikke begynte å bruke inergen, men det kan bli et supplement i fremtiden.

Analyse
På Røros er det gjennomført en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). I den er det satt opp viktige punkter for hva som kan være årsak til brann.

• Klima: Mye vedfyring om vinteren. Ikke alle er gode til å fyre på en sikker måte.
• Turisme: Rørosmartnan med opptil 90.000 besøkende i løpet av noen dager, og andre store arrangement, krever ekstra brannsikkerhet.
• Eldre hjemmeboende personer: Det jobbes for å installere komfyrvakt i alle leiligheter. Og det samarbeides med hjemmetjenesten for å unngå brann i disse leilighetene.
• Fyrverkeri er strengt forbudt, også på nyttårsaften. Organisert fyrverkeri fyres opp på oversiden av sentrum.

I risiko- og sårbarhetsanalysen er det også satt fokus på blant annet pyromani. Røros brann- og redningstjeneste har kontinuerlig fokus på terror i samarbeid med politiet.

For å unngå brann samarbeider Røros brann- og redningstjeneste med både Sivilforsvaret, industrivernet, frivillige organisasjoner, gårdeiere og ikke minst Avinor som driver flyplassen en kilometer fra Røros sentrum.

Penger
Riksantikvaren har betalt store deler av bybrannanlegget med alle detektorene rundt omkring i bygårdene. Ingen beboere har behøvd å betale noe. Det er Røros brann- og redningstjeneste som har ansvar for driften av anlegget. Og det tar mye tid.
Riksantikvaren ga allerede på 1980-tallet en egen brannbil som brukes til å føde vanntåkeanlegget på Røros. Den er fortsatt svært nyttig.

Riksantikvaren har også gitt mye penger til de nye kameraene på kirketårnet.

– Vi har fått veldig god støtte, økonomisk og faglig, av Riksantikvaren. Folkene hos Riksantikvaren er lette å komme i kontakt med og forståelsesfulle, sier brannsjefen. Dette gjelder også praktiske løsninger for brannsikring på verneverdige og fredede bygg i verdensarvstedet. De samarbeider tilsvarende godt med Byantikvaren på Røros. Sør-Trøndelag fylkeskommune er også en viktig samarbeidspartner for brannvesenet. Fylkeskommunen driver faglig veiledning, i tillegg til at den har gitt økonomisk støtte til innkjøp av forskjellige ting.

Røros kommune betaler driftsutgiftene til brannvesenet på Røros som er en forholdsvis liten kommune med om lag 5.600 innbyggere.

– All ære til lokalpolitikerne i Røros kommune som tar ansvaret og gir pengene som er nødvendig til driften av brannsikkerhetsarbeidet på Røros, sier brannsjefen.

Han stiller spørsmålet om det er riktig at Røros skal ta alle disse kostnadene selv.

-Jeg mener at staten bør ta en del av utgiftene til bybrannsikring av verdensarvstedet Røros. Bybrannsikringen er et nasjonalt ansvar når Røros er på UNESCOs liste over verdensarvsteder. Utgiftene bør inn på statsbudsjettet, sier han.

Hard jobbing
Bergstaden Røros kom inn på UNESCOs liste over verdensarvsteder i 1980. Verdensarvstedet er bygd opp helt siden Røros Kobberverk ble startet i 1644 og gruvedriften begynte.

-Det verste som kan skje er en bybrann som ødelegger den verneverdige delen av verdensarvstedet Røros. Derfor arbeider vi knallhardt for å unngå at det blir en slik brann, sier brannsjef Frode Skogås i Røros brann- og redningstjeneste.

Gamle, trekkfulle hus, som disse i en bakgård på Røros, er vanskelig å brannsikre.

FAKTA:

Røros brann- og redningstjeneste er organisert som eget virksomhetsområde i Røros kommune. I tillegg er Røros brann- og redningstjeneste vertskommune for brann- og redningstjenestene i kommunene Os, Holtålen og Tydal. Kommunene har felles brannsjef og varabrannsjef, forebyggende avdeling med branninspektør, samt feie- og tilsynstjeneste.

På Røros er det stasjonert fem overbefalsvakter og fem utrykningsledere.  De har fire vaktlag som består av fire mann, pluss reserve og aspirant.

Brannstasjonene i Os, Holtålen og Tydal har alle sammen en lokal brannmester i 20 prosent stilling. I tillegg er det to bistasjoner, den ene i Tufsingdalen i Os og den andre i Brekken i Røros.

Røros kommune har om lag 5.600 innbyggere (første kvartal 2017). Røros Kobberverk ble etablert i 1644 og drev bergverksdrift, derav navnet Bergstaden.

Det var to bybranner på Røros på 1600-tallet, begge de to gangene kom svenskene og satte fyr på byen! På 1800-tallet og 1900-tallet brant smeltehytta mange ganger. Slik den står nå, ble den gjenoppbygd etter brann i 1975.

Røros sentrum, det vil si Bergstaden Røros, fikk verdensarvstatus i 1980.