Jeg vil starte med å gjengi noen sitater fra ulike aktører (konsulenter/rådgivere) i ulike sammenhenger:
”Forretningsmessige forhold.
Mitt foretak utvikler unike analysemetoder i samarbeid med et annet sentralt godkjent foretak som vi vil benytte innen området brannteknisk prosjektering (PRO og KPR 224.3) Et relevant spørsmål er i hvilken grad en skal kunne kreve tilgang til slik informasjon av forretningsmessig natur”
”Jeg mener det må stilles krav til kommunen og aktuelle saksbehandlere både i bygnings- og brannvesenet om først å skaffe seg tilsvarende kompetanse, dokumentert gjennom sentral godkjenning, som de foretak man skal kontrollere eller overprøve etter det nye regimet”. ”Det finnes i dag et åpent trapperom i bygget. Dersom dette lukkes vil dette influere rømningstiden fra bygget i negativ retning. På bakgrunn av dette vil vi anbefale at dette trapperommet beholdes som åpent og at det oppgraderes slik at det tilfredsstiller de krav som stilles til åpent trapperom”.
”Min konklusjon er at det er verken formell eller brannfaglige grunner til å kreve endringer mht. kjøleflaten på den aktuelle fasaden”.
”Uansett har vi utvendig brannspredning mot overliggende altaner og utvendig kledning som bidrar til brannsmitte fra den ene boenheten til den andre innen anslagsvis 10-15 minutter under en fullt utviklet brann”.
De to siste sitatene som er fra samme rådgiver, er ekstremt motsigende.
Det etterfølgende belyser den spesifikke byggesaken
Søknaden om rammetillatelse gjelder oppføring av et pleie- og sykehjem på tre etasjer med en brutto grunnflate på ca. 1800 m2 og bruksareal på 4500 m2 i brannklasse 2 og risikoklasse 6. Søknaden er anmeldt oppført etter PRO 221.3 og KPR 221.3 TEK/veiledning til TEK/Norsk Standard. I prosjekteringen har firmaet som er kontraktsmessig ansvarlig ovenfor tiltakshaver, engasjert en herværende brannteknisk rådgiver med sentral godkjenning for PRO 221.3 og 224.3 samt KPR 221.3 og 224.3.
Ved gjennomgang av søknaden hadde vi bl.a. merknad til manglende seksjoneringsvegg og etterlyste plassering av denne. Trapperom var ikke anmeldt som Tr 2 men Tr 1 og kjølesoner i yttervegg var ikke i samsvar med forskrift. Vi anbefalte byggesaksavdelingen i et internt notat, å avvise konsulentens forslag til løsning på ovennevnte avvik, jfr. TEK § 7-21 Dokumentasjon ved brann.
Krav jfr. REN § 7-24 3b brannseksjoner sier at bygninger i risikoklasse 6 beregnet for sykehus og pleieanstalter, må deles vertikalt i minimum to brannseksjoner slik at sengepasienter kan forflyttes/evakueres horisontalt til sikkert sted i tilfelle brann. Klasseløse bygg kan oppføres uten seksjonering.
Tekniske forskrifter 97. § 21 Dokumentasjon ved brann
Forskriftene sier at oppfyllelse av kravene til sikkerhet ved brann kan dokumenteres på to måter, enten:
– ved at byggverket utføres i samsvar med preaksepterte løsninger, eller
– ved analyse og/eller beregninger som dokumenterer at sikkerheten mot brann er tilfredsstillende.
Analyse og/eller beregning skal simulere brannforløp og angi nødvendige sikkerhetsmarginer for de ugunstige forhold, som kan inntre ved bruk av byggverket. Det skal dokumenteres at anvendt analyse/beregningsmetode er egnet til formålet og at dimensjonerende brannbelastning fremkommer ved anerkjente dokumenterbare metoder.
Et av de viktigste elementer i en byggesak er dokumentasjon. Hovedelementer i prosjekteringen er:
– prosjektforutsetninger
– hovedfunksjonsområder
– akseptkriterier
– prosjekteringsform
Følgende inngår i søknad om rammetillatelse:
– søknad om godkjenning av ansvarlige med oppgave over ansvarsfordeling
– angivelse av tiltaksklasser
– dokumentasjon av kontroll av prosjektering som eventuelt er utført
– kontrollplan
– beskrivelse av hvordan tiltaket oppfyller planforutsetninger
– beskrivelse av tiltak med tekniske og funksjonelle rammebetingelser
– gjenpart av nabovarsel
– uttalelse fra andre myndigheter
Dokumenter som inngår i rammetillatelse og vilkårene i rammetillatelsen, vil komme igjen som kravsreferanser for prosjekteringen. Ansvarlig søker skal bekrefte at søknaden er i samsvar med myndighetskravene. ( Kilde: BE-nytt, Roar Jacobsen).
Som følge av våre merknader sendte brannteknisk rådgiver saken til sitt konsulentfirma.
Det er ovennevnte avvik fra forskrift (beskrevet av konsulent), svaret/vurderingen fra konsulentfirmaet samt holdningen til andre aktører som er det sentrale spørsmålet i saken.
Konsulentfirmaet uttaler:
”Bergen kommune representert ved brannvesenet vurderer at sikkerheten ikke er tatt tilstrekkelig vare på ved å utelate seksjonering av etasjene, slik forskriften tilsier. Det er i dette tilfelle ikke tatt hensyn til en kvalifisert vurdering som er gjort som alternativ løsning, og som anses å gi tilstrekkelig sikkerhet. I denne sammenheng vil det være riktig å se om personsikkerheten vil bli redusert ved at man etablerer branncellebegrensende skillere som alternativ til seksjonering i dette prosjektet (jfr. Krav til bygning brannklasse 2 TEK § 7-23).
Ved å etablere branncellebegrensende skiller som foreslått (EI 60 vegger og EI 60 CS dører) mener vi at funksjonskravene i TEK er tilfredsstilt med følgende begrunnelser:
Forslag til kompenserende tiltak:
– automatisk brannalarmanlegg (ABA)
– organisatoriske tiltak
– øvelse og opplæring
– rømning direkte ut/adkomst til alle etasjer, evakuering av pasienter vil være enklere for eksterne innsatsmannskaper
– bærende konstruksjoner vil være EI 60 og en har vanskelig å se for seg behovet for en seksjoneringsvegg REI 120 når resten av konstruksjonen begynner å svikte.
Et scenario hvor pasienter er i deler av bygningen (eventuelt i en sikker sone) når deformasjonen starter, er usannsynlig. Det synes derfor tilfredsstillende i denne sammenheng å ha skille som beskrevet med EI 60”.
Må vi akseptere all ”dokumentasjon” ?
Statens Bygningstekniske etat (BE) ga inntrykk av å være åpen for en slik løsning. Det er nå jeg føler at jeg mister fotfestet relatert mot TEK, REN, BE-nytt og forskrift til saksbehandling og kontroll 1997. Det hele blir for meg ganske uklart, ut ifra følgende:
- Når det framgår av søknad om rammetillatelse at den skal behandles etter PRO 221.3 og KPR 221.3, blir også eventuelle merknader fra myndighetene i tråd med dette.
- Forslag til kompenserende tiltak, er forskriftskrav for denne type bygg, brannklasse og risikoklasse, og kompenserer i utgangspunktet ingenting.
- At pasienter kan evakueres direkte til terreng er ikke relevant til krav om seksjonering. Krav til rømning/evakuering av personer slik det her er foreslått, er tilnærmet analogt med generelle krav til rømning § 7-27. Jeg har oppfattet det slik at seksjonering i denne sammenheng, er for eventuelt å kunne evakuere pasienter til en annen seksjon (som i prinsippet til krav til avlastningsbolig for overnattings/vandrerhjem på høyfjellet) og ikke til terreng, for eksempel i – C og snøstorm.
- Det er ikke uten videre mulig å endre ”strategi” fra PRO 221.3 til PRO 224.3 for å rettferdiggjøre ”feil” dersom det er tilfelle, i en byggesak. Jeg mener at det i så fall må søkes på nytt etter PRO 224.3.
- Er det slik at myndighetene nå må akseptere all form for ”dokumentasjon” som kommer fra konsulenter/rådgivere eller skal myndighetene fortsatt kunne stille spørsmål til aktørene og ha et forvaltningsansvar ? Jeg tenker her på Plan-og bygningsloven § 116 Erstatning. Det må understrekes at flere av aktørene med lokal og sentral godkjenning, har fått denne med referanse til saker som er ”løst/rettet” etter at saken har vært hos brannvesenet.
Når ”lovmakerne” selv (dersom jeg har oppfattet loven riktig), kan motsi sin egen lovtekst slik som gjort i denne saken, føler jeg å ha mistet den trygge plattformen jeg trodde vi hadde. Vi skal ut ifra en helhetlig vurdering råde bygningsmyndighetene i en søknad etter PRO 221.3. Jeg stiller meg undrende til meningen med kravet om seksjonering, når man likevel kan velge branncelleinndeling EI 60, og samtidig tilfredsstillende kravet i det nye lovverket, uten egentlig å gjennomføre det. Jeg er selvsagt oppmerksom på at det er funksjonsbaserte forskrifter i det nye lovverket, og kanskje derfor er denne saken meget viktig å få belyst.
Jeg vil understreke at alle nye forslag til løsning fra brannteknisk rådgiver er kommet i ettertid av vår uttalelse til bygningsmyndighetene.
Problemene som jeg skisserer i dette innlegget tror jeg både myndigheter og aktører i det ganske land, har et ulikt syn på. Når aktørene kan gjøre en kvalifisert vurdering og ”senke” sikkerheten, forventer jeg at BE har gjort det samme når nivået i veiledningen ble bestemt. Hvis ikke, må forskriftene være mye overdimensjonert, og hvis den er det, hvor og hva er så ”nedre” grense – om den finnes ?
Jeg stikker kanskje hodet frem for hugg,men jeg håper ikke at det vil bli resultatet av en debatt.
Kommentar
Jeg ønsker ikke å kommentere den konkrete saken i artikkelen, men jeg vil gi noen generelle betraktninger rundt problemstillingen.
Etter ny Teknisk forskrift er det to muligheter til å dokumentere brannsikkerhet:
– preaksepterte løsninger (løsninger i samsvar med Ren veiledning til TEK).
– Dokumentasjon ved analyse og beregninger.
Brannteknisk prosjektering i de ulike tiltaksklassene skal utføres av foretak som har sentral eller lokal godkjenning for dette arbeidet. I de tilfellene det kreves uavhengig kontroll, skal kontrollen utføres av foretak med tilsvarende sentral eller lokal godkjenning.
For mange som har hatt en sentral rolle i byggesaksbehandling etter gammel plan- og bygningslov vil rutinene etter ny plan- og bygningslov være uvante, det er ikke lenger noen selvfølge at prosjektering og utførelse kontrolleres av kommunen. Denne nye situasjonen vil føre til uenighet om sikkerhetsnivået i enkelte nye bygninger er god nok.
Min mening er at bygningsmyndighetene i samarbeid med brannmyndighetene bør foreta stikkontroller av brannteknisk prosjektering og utførelse på byggeplassen. Hvis myndighetene finner avvik fra preaksepterte løsninger, eller det er tvil om dokumentasjonen er god nok, bør de ansvarlige prosjekterende eller ansvarlig utførende innkalles til et oppklarende møte.
For å unngå store problemer i byggesaker vil jeg anbefale at de som har ansvaret for brannteknisk prosjektering i store byggesaker presenterer løsningene for bygningsmyndighetene eller brannmyndighetene så tidlig som mulig. I Oslo har vi meget god erfaring med slikt samarbeid med partene i byggesaker. Det er mange som mener at man ikke skal gjennomføre slike møter i byggesaker som behandles etter ny plan- og bygningslov, men jeg tror det er viktig for å unngå at nye bygninger utføres med løsninger som brannmyndighetene i ettertiden ikke kan akseptere.
Publisert: 07-07-1999
COMMENTS