Asylbestemmelser ble respektert av de gamle aztekere, assyrere, grekere, hebreere, muslimer og andre. Den greske filosofen Platon skrev følgende for over 2 300 år siden: “Den fremmede som er adskilt fra sine landsmenn og sin familie, burde være gjenstand for større kjærlighet fra menneskenes og gudenes side. Alle forholdsregler må derfor treffes for at ingen urett skal begås mot fremmede.”
Sterk økning i antall flyktninger
I løpet av det 20. århundre har antall flyktninger økt dramatisk. Stillingen FNs høykommisær for flyktninger ble opprettet i 1951. Hensikten var at de 1,5 millioner mennesker som fortsatt var flyktninger etter den annen verdens krig på den måten skulle bli tatt hånd om. Efter planen skulle kommisariatet opprettholdes i tre år, fordi man gikk ut fra at datidens flyktninger snart ville bli integrert i samfunnet der hvor de hadde funnet asyl. Derefter var det meningen at organisasjonen skulle bli oppløst.
Men antall flyktninger har bare økt. I 1975 var det 2,4 millioner av dem. I 1985 var tallet oppe i 10,5 millioner. I 1995 var det hele 27,4 millioner mennesker som fikk beskyttelse og hjelp fra UNHCR.
Hva er det som gjør situasjonen ekstra komplisert?
De flyktninger som når fram til et rikt land, finner ofte at deres situasjon er ekstra komplisert på grunn av de mange tusen menneskene som har innvandret til de samme landene av økonomiske grunner. Disse økonomiske innvandrerne er ikke flyktninger som har rømt fra krig eller forfølgelse eller sult. De er kommet for å oppnå bedre levekår – et liv uten fattigdom. Fordi de ofte ugir seg for å være flyktninger og utgjør en belastning på flyktningeorganisasjonene ved å gi uriktige opplysninger, gjør de det vanskeligere for virkelige flyktninger å få en rimelig behandling.
Allerede i 1993 brukte myndighetene bare i Vest-Europa 76,5 milliarder kroner på å ta imot asylsøkere og utrede deres situasjon.
Hvordan bør asylmottak sikres?
Flyktningebølgene har som kjent også slått inn over Norge. Selv om det er blitt vanskeligere å komme til Norge, så er det lite som tyder på at presset fra flyktninger og asylsøkere vil avta for ikke å snakke om opphøre. Videre er saksbehandlingstiden så lang at oppholdet vanligvis blir av betydelig varighet på de forskjellige mottakene selv om en del etterhvert skulle velge å dra tilbake eller bli sendt hjem.
Hvordan bør så vi som arbeider forebyggende sikre disse mottakene på en hensiktsmessig måte?
I Asker og Bærum brannvesen har vi for tiden 4 asylmottak i drift med henholdvis ca. 70, 50, 400 og 300 asylanter. Alle disse mottakene behandles som §22-objekt i kategori a.: “Bygninger til opphold for et større antall mennesker hvor brann kan medføre mer enn alminnelig fare for tap av menneskeliv.” Underkategorien er: “a.1: Overnattingssteder med minst 10 senger i samme bygning” der vi har valgt etiketten “internat, brakkerigg” som den mest dekkende. Der hvor det er kantiner av tilstrekkelig størrelse har de fått underkategorien “a.3: Forsamlingslokale beregnet for minst 150 personer eller med areal over 120 m²” der etiketten “restaurant, kafe” er den mest nærliggende. Sikringskravene gir seg da stort sett ut i fra FOBTOB og interkontroll-forskriften. Hvis mottakene har undergått vanlig byggesaksbehandling vil de allerede fra åpningen være godt sikret.
Det er et problem at bygninger tas i bruk som asylmottak uten at brannvesenet spørres
Men i likhet med branninspektør Svenn Haugen i Oslo brann- og redningsetat har vi snublet over flyktningemottak som er åpnet og drevet uten at det er kommet til brannvesenets kunnskap. Branninspektør Terje Nystedt i Asker og Bærum brannvesen kom over et slikt mottak. Han kan fortelle:
“Dikemark sykehus som består av mange bygninger spredt over et stort område har i mange år vært delvis nedlagt, og mange av bygningene bar efterhvert preg av forfall. Da jeg gikk brannsyn på Dikemark tidligere i år, kom jeg over en bygning som tidligere hadde stått tom, men som var tatt i bruk som asylmottak. Brannvesenet var ikke forespurt. Asylantene var stort sett enslige ungdommer i ten-årene og begynnelsen av tjue-årene fra blant annet Kosovo, Eritrea, Somalia, Sri Lanka og flere andre land. Til sammen huset bygningen ca. 70 personer.
Det var derfor ikke uventet at vi fant feil og mangler ved de fleste punktene som saumfares i henhold til forskriftene. Vi vurderte å stenge bygningen.”
På spørsmål om hvilke tiltak som ble prioritert, svarte Terje Nystedt:
“Som strakstiltak krevde vi at røykvarslerne i alle rom skulle kontrolleres og bringes i orden. Videre skulle det etableres dobbelt nattevakt som gikk runder og meldte fra til brannvesenets sambandsvakt to ganger i løpet av natten. Ordningen med nattevakt skulle gjelde inntil adresserbart FG-anlegg tilknyttet brannvesenet var ferdig montert.
Foruten det som er nevnt prioriterte vi i brannsynsrapporten tiltak for å sikre utilsiktet utløsning av brannalarmen, da det erfaringsmessig er mange falske og unødige alarmer fra asylmottak. Videre hadde vi med oppgradering av røyk- og branncellebegrensende bygningsdeler, det vil si utskifting til brannklassifiserte dører og tetting av gjennomføringer. Endelig var kontroll og dokumentasjon av det elektriske anlegget med på prioriteringslista.
Vi påpekte også en rekke andre feil og mangler som vi tillot dem å ta mer over langen.”
Tilfellet over er ikke enestående i Asker og Bærum. Nylig (primo juli) ble vår overingeniør Per Kjellerød overrasket over at et asylmottak på Lysaker hadde vært i virksomhet i ca. to måneder uten at brannvesenet krav var oppfylt, og uten at brannvesenet var informert om at bygningen var tatt i bruk. Brannvesenet ga omgående pålegg i saken. Pålegget krever branndokumentasjon, oppgradering til adressbart brannalarmanlegg, vaktrunder inntil oppgraderingen er fullført og flytting av en avfallscontainer.
Momenter som skiller asylmottak fra andre overnattingssteder
1. Asylantene snakker mange forskjellige språk, men stort sett ikke norsk. Kommunikasjon blir da vanskelig.
Det gjør det viktig at for eksempel branninstrukser skrives og forklares på et for flyktningene forståelig språk
2. Asylanter fra forskjellige stridførende parter i hjemlandet kan være plassert på samme mottak. Det har ført til konflikter. Personer i lokalsamfunnet utenfor asylmottaket kan være fiendtlig innstilt til asylantene. Dette har blant annet ført til ildspåsettelse. Siste nummer av “Brennaktuelt” (fra DBE) viser at antall branner i helse- og sosialsektoren som omfatter bl.a. flyktningemottak har økt med ca. 60 % fra 1994 til 1996. Over 30 % av disse brannene var påsatt. Brannalarmanlegg og slukningsutstyr er derfor helt nødvendig. Videre skal det finnes brannvernleder og instruks for vedkommende. På større steder bør det finnes en rednings-og beredskapsplan. Det skal holdes øvelser for alle som oppholder seg på mottaket.
3. I asylmottaket nevnt over var flertallet barn og ungdom uten familie rundt seg. De kan være mer utsatt i bl.a. en brannsituasjon enn modne mennesker og familier. Dette gjør brannsikringskravene viktigere og at staben på stedet må være større.
4. Asylanter sliter ofte med å fordøye store påkjenninger, savn av familie og venner samt frustrasjon over langdryg saksbehandling og lediggang. Dette kan slå ut i hærverk, ildspåsettelse og misbruk av branntekniske installasjoner. Dette gjør i tillegg til det som er nevnt eftersyn og vedlikehold viktigere.
Hensiktsmessig regelverk
Den ubønnhørlige økningen i antallet – av både ekte flyktninger og av økonomiske innvandrere – har vært en alvorlig belastning for den 3500 år gamle asyltradisjonen og har resultert i at den er nær ved å bryte sammen. Flyktninger er uansett bakgrunn mange steder uønsket, uten at presset av den grunn ser ut til å avta nevneverdig.
Alt tyder derfor på at asyl- og flyktningemottak er noe vi må vi må leve med framover. Vi har et regelverk som er hensiktsmessig også for denne type objekter. Anvendelsen kan som for andre objekter variere litt fra person til person og fra brannvesen til brannvesen, uten at det er noen ulykke. Jeg er sikker på at diskusjoner som denne i Brannmannen vil kunne bidra til at det efterhvert fester seg en hensiktsmessig praksis for behandling av asylmottak.
Publisert: 05-07-2000
COMMENTS