Når alarmen går på Hovedbrannstasjonen i Helsinki, rykker innsatsleder ut med egen sjåfør og stabsassistent. Tilbake på stasjonen står et stort apparat bestående av flere innsatsledere, stabspersonell og eget situasjonsrom med alt av hjelpemidler, klare til å bistå som lederstøtte og stab om behovet er der.
Jørgen Lie, brannmester
Oslo Brann- og redningsetat
I august reiste seks brannmestere og en brigadesjef fra Oslo brann- og redningsetat på studiertur til Helsinki. Formålet med reisen var å se nærmere på hvordan de jobber operasjonelt med innsatsledelse og arbeid i ILKO.
Vi hadde avtalt et møte med overbrannmester Vesa Hyvonen, som jobber i beredskapsavdelingen på Hovedstasjonen.
Helsinki har åtte kasernerte brannstasjoner og en minimums bemanning på 70 mannskaper. Dette er også personell som bemanner ambulansene. I Helsinki er beredskapen organisert i en egen brann- og redningsseksjon, og en egen ambulanseseksjon. Riktig nok er samtlige mannskaper utdannet til å være på begge seksjoner. Dette medfører at de har en todelt vakt, slik at døgnvakta er fordelt for eksempel slik at man tar de første tolv timer på brannbil og de resterende tolv på ambulanse.
Vesa forteller at de har definert oppdragstypene i to ulike områder, hvorav den ene er redningsoppdrag, den andre er ambulanse- og helseoppdrag. I snitt har Helsinki 24 redningsoppdrag i løpet av et døgn, mens ambulanseoppdrag har et snitt på 166.
«Ambulanse, very busy» sier Vesa, med en overbevisende finsk-engelsk aksent.
Frivillige kompletterer beredskapen
I tillegg har også Helsinki i likhet med flere andre byen i Norden, basert seg på frivillige. Dette er innkallingsmannskap som er frivillige på egne vaktlag og som blir satt inn når behovet for å øke beredskapen dukker opp. Disse disponerer egne mannskapsbiler og kjøretøy og har grunnleggende utdannelse og kompetanse for å kunne fungere i rollen som innsatspersonell.
«De har utstyret, men driver kun røykvern, ikke offensiv røykdykking», utdyper Vesa.
Hensikten med denne ordningen er at de skal kunne supplere eller avløse mannskapene fra heltidsstyrken på skadestedet, hvor situasjonen er av den art man de ikke trenger å bedrive offensiv røykdykking, CBRNE eller vanndykking.
Det er femten ulike innkallingslag, hvorav minst seks skal være tilgjengelige og i drift på sin respektive enhet innen 30 minutter fra de varsles ut.
«Slik klarer vi raskt å øke beredskapen og bemanningen til rundt 90 innsatsmannskaper», forklarer Vesa.
På spørsmål om hvor mange hendelser i året de frivillige blir kalt ut på, er det årlig ca. ett snitt på mellom fire til femhundre oppdrag. I 2016 var de frivillige ute på 417 hendelser.
«Dersom vi ser at beredskapen krever mer kompetanse, benytter vi oss av overtid av mannskaper fra den ordinære vaktstyrken. Det samme gjør vi i de perioder det er satt opp viktige arrangementer, øvelser, gjøremål, statsbesøk ol. Situasjoner hvor vi er nødt til å sette deler av beredskapen «til side» for et planlagt oppdrag. Da forekommer det at vi ruster opp med både frivillige enheter og faste for å dekke opp behovet», sier overbrannmesteren.
Situasjonsrom alltid bemannet
Beredskapen er organisert hvor hver brannstasjon har en egen utrykningsleder, som også er vognleder og styrer aktiviteten på stasjonen. På hovedstasjonen finner man også redningsavdelingen til Helsinki, operativ stabstøtte, innsatsledere, situasjonsrom og stabsoperatører. Og det er dette vi som er på besøk ønsker å se enda mer på.
Vesa Hyvonen tar oss med opp i tredje etasje, hvor han forklarer at stab og de ulike lederne for beredskap sitter. Noen rom bortenfor kommer vi inn i et rom som kan minne mer om en 110-sentral, basert på alle skjermene, pultene, tavlene, terminalene og monofoner som står parat. I tillegg er det er stor skjerm som viser levende bilder fra samtlige av Helsinki sine førsteutrykningskjøretøyer.
Vesa forklarer at de har 360 graders oversikt på bilene, dette for å kunne gi stab og innsatsledere som er inne et raskt og korrekt bilde av situasjonen på skadestedet. Situasjonsrommet er alltid bemannet av èn brannkonstabel/assistent og har tilgang på alt man måtte ønske seg av digitale hjelpemidler når man skal etablere stab eller bedrive lederstøtte til ILKO som er ute.
To innsatsledere på vakt
Helsinki har alltid to innsatsledere på vakt, hvor IL brann 1, (P32) også har med seg egen stabsoperatør/assistent. IL brann 2 ( P30) er også innsatsleder, men kjører uten stabsoperatør. IL brann 2 (P30) vil ved en hendelse som P32 rykker ut på, i første omgang ta seg til situasjonsrommet for å følge situasjonen derfra, og prøve å bistå som lederstøtte ut mot IL brann 1. Skulle det oppstå en sammenfallende hendelse som krever en IL brann–funksjon, reiser P30 ut på denne hendelsen.
For å kunne støtte opp i situasjonsrommet har Helsinki flere lederfunksjoner som kan bistå, både i situasjonsrommet som stab eller som lederstøtte ute. På vakt er det også en funksjon besatt av en NK, som kan settes inn som IL Brann 3 (P41). Vedkommende kan enten ta over plassen til P30 i situasjonsrommet, eller kan reise ut for å bistå ILKO som lederstøtte. Vedkommende disponerer egen bil, men kan også ta med seg kommandobussen, som er et mobilt og godt utstyrt KO for langvarige innsatser. I tillegg er det også en egen brannmester/ underbrannmester på stasjonen som fyller en rolle som de kaller P5.
«Denne rollen er disponert av IL brann 1 (P32), og kan settes inn til det som er mest hensiktsmessig basert på trusselnivå, risikobildet. P5 vil stort sett være en som yter bistand i situasjonsrommet, men kan også bli paret opp med P41 for å koordinere kommandobussen, eller være kontaktperson og koordinator når de frivillige ressursene begynner å melde seg i drift. Det er mange muligheter «,forklarer Vesa.
Innsatsleder 1, ( P32) har alltid med seg egen sjåfør/ stabsoperatør.
Stort støtteapparat
Helsinki har også en god og robust stabsberedskap på dagtid med personell som jobber på ulike seksjoner og administrasjonen og som raskt kan ta seg opp til situasjonsrommet. Brannsjef og avdelingssjefer har en rolle som er P1. Disse blir varslet ved de store hendelsene og om de velger å sette stab, vil P1 være en form for operasjonsleder, på lik linje med slik vi kjenner politiet er organisert i Norge. Denne rollen vil også ta seg av uttalelser til media. Under denne rollen er P2, som ofte er en seksjonsleder eller avdelingsleder som vil fungere som oppdragsleder og støtte i stab. I tillegg er det en rullerende vaktordning som heter P20.
«Dette er kort oppsummert nok en støttefunksjon til stab, ofte er det en brannmester dagtid/ overbrannmester som innehar denne rollen», avslutter Vesa.
Skisse over den operative organisasjon.
Full oversikt
Tilbake i situasjonsrommet står vi og beundrer den totale oversikten og kapasiteten både innsatsledere, men også staben har tilgjengelig foran seg. Plutselig ser vi en av bilene på skjermene bevege seg. Vesa drar noen finske gloser til sin kollega som sitter foran et tastatur, han klikker raskt et par ganger og før vi rekker å blunke har vi et 55 tommers levende bilde på veggen av utsikten fra kabinen på mannskapsbilen som er på vei til et oppdrag i sentrum. I tillegg har man full oversikt over hva som skjer på sidene og bak det bevegelige kjøretøyet. Fascinerende. Vi som er i rommet får en total følelse av å være i en 11X–sentral, men den ligger et helt annet sted i byen og har ikke noe med situasjonsrommet å gjøre, påpeker Vesa for oss. Dette er bare ett av flere hjelpemidler for innsatsledelsen og staben. Selv om situasjonsrommet er fast bemannet og de har en god struktur og beredskapsplan på etablering av stab, er det sjeldent at man setter inn alt. Men det skjer, oftere enn man kanskje skulle tro.
«Når vi ser tilbake på hvordan det var før, har vi fått en mye bedre evne til å kunne lede større og mer komplekse hendelser. Samtidig ser vi at vi får flere sammenfallende caser, der behovet for innsatsledelse er tilstede. Samhandlingen mellom de ulike innsatslederne, stab og situasjonsrommet har blitt en stor suksessfaktor for oss. Vi har også fått økt fokus på ledelse og organisering av store langvarige hendelser, samtidig har vi fått en bedre logostikk ift innkalling, struktur og lederstøtte», sier Vesa.
Kan håndtere tre sammenfallende hendelser
Med dagens bemanning og organisering, kan de ha tre sammenfallende hendelser, med hver sin IL brann på stedet.
«Det vil være utfordrende å kunne ha alle tre hendelsene i situasjonsrommet, men vi har øvd på det og vet vi har god kapasitet til å kunne klare to omfattende hendelser parallelt sier han. «
Vesa tar oss med til naborommet som er like stort, men med noen færre skjermer og to arbeidsbord med pcèr på. Rommet er likevel stort nok til å overbevise meg om at man fint kunne ha satt stab her også. Men dette er kontoret og arbeidsrommet til innsatslederne. Kort avstand til situasjonsrommet, samtidig som at de kan trekke seg litt tilbake om de ønsker det for å få litt mindre støy rundt seg. Skjermene på veggen gir god oversikt på hva som skjer i byen ved hjelp av situasjonskart, hendelseslogg og live bilder fra dashbordet på en av innsatslederbilene som står i vognhallen.
Fremtidsrettet brann- og redningsvesen
Jeg lar inntrykkene synke inn og rekker å bli imponert, før Vesa tar oss med ned i vognhallen for en liten omvisning. Kjøretøyene var tilnærmet likt oppbygget som det vi kjenner til i Oslo, men riktig nok lite fokus på tavler og skissemuligheter i innsatslederbilene. Dette fant man mer av i H10, som er kommandobussen. Denne gjennomgikk for tiden en ombygning og var ikke i drift da vi kom på besøk. Men vi fikk likevel ta en titt inne i den og så helt klart potensialet og kapasiteten den ga et ILKO ute på et skadested. Imponerende.
Besøket var over etter noen timer og delegasjonen fra Oslo følte at vi hadde fått mange gode ideer og sett hvordan ting løses. Helsinki er riktig nok mindre enn Oslo, både i areal og innbyggertall. Likevel fremstår det som et moderne og fremtidsrettet brann– og redningsvesen med evne til å håndtere store kriser.
Veldig lærerikt og inspirerende å se hvordan andre storbyer i Norden møter den nye hverdagen og teknologien som er tilgjengelig, og med dette klarer å skape en gjennomgående struktur og mentalitet for å oppnå riktig situasjonsforståelse for hele organisasjonen.
Fakta om Helsinki og Helsinki redningstjeneste:
Innbyggere: 635 000
Helsinki er et av i alt 22 brann- og redningstjenester i Finland. Minst i areal, men likevel størst med sine 686 ansatte.
Brannstasjoner: 8. Det jobbes med å etablere enda en stasjon nordvest i byen. Forventet byggestart 2020/21.
Materiell: 144 kjøretøyer og 4 brann- og redningsbåter.
Statistikk 2018: Redningsoppdrag: 9583, Ambulanseoppdrag: 61857.
Gjennomsnittlig responstid: 6,3 minutter på redningsoppdrag. 7,04 minutter for ambulanseoppdrag.
Utdannelse: Tre års fagskole for å kunne bli brannkonstabel/medic. Dette foregår på Helsinki sin egen fagskole, som også er deres eget treningsområde- kompetansesenter.
Utrykningsleder er en utdannelse med ett år på fagskolen, deretter kan man søke seg inn på innsatsledelse, som er en tre årig bachelorgrad. Denne utdannelsen er kun tilgjengelig på den nasjonale fagskolen i Kuopio.
COMMENTS