RØYKDYKKERLEDERENS ROLLE I DAG OG FREMOVER  Røykdykkerlederens rolle er ikke definert i verken forskrift eller veiledning og praktiseres ulikt med hensyn til kompetanse og funksjon (foto: Brann & Redning).  

HomeFagstoff

RØYKDYKKERLEDERENS ROLLE I DAG OG FREMOVER  

Røykdykkerleder er en vel innarbeidet funksjon i brann- og redningsvesen. Likevel er det lite å finne av denne funksjonen i forskrifter og veiledninger som regulerer yrket. Hvordan praktiserer ulike brann- og redningsvesen denne rollen og vil ny brann- og redningsvesen forskrift bidra til at man organiserer seg annerledes i fremtiden ved branner og andre ulykker? 

 

Emil Lerdahl 

Brann & Redning 

 

DSB bekrefter at det ikke er noe kompetansekrav for hverken røykdykking eller røykdykkerlederrollen og at det er den enkelte kommunen eller brann- og redningssjefen som er ansvarlig for å sørge for tilstrekkelig kompetanse til de ansatte dersom man velger å ha røykdykking som tjeneste. Denne kompetansen skal dokumenteres gjennom internkontrollsystemet. 

I praksis forutsettes det imidlertid at grunnutdanningen for brannkonstabel ved Brann- og redningsskolen gir tilstrekkelig grunnleggende kompetanse for å kunne gjennomføre røykdykking på lik linje som kurs i ledelse A (tidligere BER 1) gir røykdykkerlederopplæring. Det er også dette man ofte praktiserer rundt omkring i brann -og redningsvesen. 

I tidligere dimensjoneringsforskrift ble det i § 4-9 definert at før røykdykking kunne iverksettes måtte utrykningsleder og/eller røykdykkerleder være ankommet skadestedet sammen med nødvendig antall røykdykkere. Med ny brann- og redningsvesenforskrift er dette kravet og definisjonen fjernet.  

Definisjonen av et vaktlag er uforandret og her er minimumskravet 1 utrykningsleder og 3 brannkonstabler samt eventuelt ytterligere personell til høyderedskap og tankbil. Ikke noe krav til røykdykkere eller røykdykkerleder her altså. Noe som for så vidt er naturlig da røykdykking ikke er en direkte lovpålagt oppgave uten noe som skal fremkomme i lokal ROS- og beredskapsanalyse. 

 

VEILEDERENS DEFINISJON 

 

I røyk -og kjemikaliedykkerveiledningen, som kan oppfattes som normgivende for hvordan kompetanse og praksis for røykdykking skal ivaretas, nevnes heller ikke spesifikke krav til det å være røykdykkerleder. Røykdykkerleder defineres som en røykdykker som leder og sikrer røykdykkere under røykdykkerinnsats. Begrepet sikringsmann blir også brukt og skal man ta utgangspunkt i minimumskravet til et vaktlag vil utrykningsleder i de fleste tilfeller ta denne rollen som røykdykkerleder/sikringsmann. 

Det er først på nivå 2 og innsatser over dette nivået som det blir nevnt at man bør ha røykdykkerledelse. Her blir også begrepet røykdykkerbefal brukt ved større hendelser som en lederstøtte til utrykningsleder. I dag vill nok denne funksjonen heller bli definert som sektorleder. 

 

 

RØYKDYKKERLEDERENS PLASS? 

 

Har da ikke røykdykkerlederen en plass i brann- og redningsvesenet? Selvsagt har hen det, og en viktig rolle ser det ut til siden så mange velger å ha dette som en egen funksjon selv om det i utgangpunkt ikke er spesifikke krav om det ut fra veiledningen eller forskrift. Det er samtidig ikke unaturlig å tenke at en slik funksjon bør ha visse interne krav og at personen som innehar rollen er egnet til den. Videre er ikke røykdykking den eneste oppgaven til et brann- og redningsvesen og tilsvarende funksjon bør kanskje være tilpasset også andre hendelser som overflateredning, trafikkulykker og andre redningsoppdrag. 

 

HVA GJØR DE ULIKE BRANN- OG REDNINGSVESEN? 

 

Av de brann -og redningsvesen Brann & Redning har vært i kontakt med om hvordan deres praksis rundt røykdykkerlederrollen er, svarer samtlige at de minimum har Ledelse A som krav for å ha rollen, i tillegg til eventuelle interne krav. 

I Rogaland Brann og Redning IKS har man erfart at bytte på roller på vaktlaget både i fredstid og på oppdrag har gitt økt samlet kompetanse på laget. Her skiller man også på posisjon i bilen på røykdykkerlederen når man er 4 eller 5 personer som kjører ut. De ønsker å formalisere røykdykkerlederrollen mer i sin organisasjon med kurs og utsjekk for å besitte rollen slik at det kan være noe å strekke seg etter. 

På mindre plasser som for eksempel hos Senja Brann og Redning blir det ofte utrykningsleder som ivaretar både sine oppgaver og røykdykkerlederfunksjonen. 

I Oslo Brann- og redningsetat, som har de strengeste interne kravene av de som har blitt kontaktet, må man ha tjenestegjort x antall år i andre funksjoner for å være røykdykkerledere i tillegg til internt kurs.  

Oslo: Røykdykkere får instruksjoner fra RDL. (Bildet er tatt ifm en øvelse)

HÅNDTERE BRANN UTEN KOMPLETT VAKTLAG 

 

Brann -og redningsvesenforskriften som trådte i kraft i mars i fjor sier noe om krav til antall personer som deltar ved håndteringen av brann (§23). Merk at det i forskriften ikke nevnes røykdykking i forbindelse med håndtering av brann da det ikke er en del av de lovpålagte oppgavene, men som i denne sammenheng for de fleste brann og redningsvesen vil være det grunnet intern ROS- og beredskapsanalyse. 

Utgangspunktet er at minst et vaktlag skal respondere på brann, men det er åpnet opp for at man også kan respondere med færre personer ut fra situasjonen. Hensikten med dette er å gi større fleksibilitet i organisering og riktig bruk av ressurser og roller til håndtering av branner og andre ulykker dersom intern ROS- og beredskapsanalyse tilsier det. 

I Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS har man innført en praksis der man kjører på ABA med en enhet bestående av to personer uten krav om utrykningsleder. Man ser også her på hvordan man kan revidere egne røykdykkerprosedyrer for å fordele oppgaver og roller annerledes enn hva som tradisjonelt har blitt gjort tidligere. 

Det er spennende og interessant å se hva man kommer frem til i Trøndelag og sikkert mange andre plasser rundt om i landet i forhold til dette. Røyk- og kjemikaliedykkerveiledningen ble laget i 1994 og sist oppdatert i 2005, og selv om det er valgfritt å følge veiledningen kan den oppleves utdatert og kanskje en hemsko for utvikling av organisering og håndtering av branner og andre ulykker.