RESTVERDIREDNING (RVR) MED POTENSIALE 

Hvert år gjennomføres det i snitt 1600 RVR-oppdrag fordelt på 24 enheter som utfører RVR- tjenesten. Leder for RVR i Norge, Jens Erik Lauritzen mener at tjenesten med fordel kan bidra med å løse flere oppdrag. Vi tok en prat med Jens Erik om tjenesten i dag og i fremtiden. 

Som ny leder for RVR i Norge, hva er dine tanker og ønsker for tjenesten? Hvordan ser du på aktuelle oppgaver fremover? Ønsker du mer eller mindre av noen type oppdrag? 

• Mitt ønske er å videreføre den gode jobben som har vært gjort tidligere med å følge godt opp alle de 24 stedene i landet vi har RVR-tjenesten. Vi skal ha nødvendig utstyr og god kompetanse når enhetene blir varslet ut, slik at de skadelidde opplever å få både rask og riktig bistand.   

Lauritzen mener at det er et potensiale til å benytte RVR i en større grad enn i dag. Ved innkomne rapporter er det i hovedsakelig fra egen kommune hvor tjenesten er.  

• Jeg håper å kunne se bruken i en større grad ut i distriktene. Det er her et ønske om mer informasjon og opplæring ut i regionene som den enkelte enhet skal dekke og til 110-sentralene som varsler ut.  

• I det langstrakte landet vårt har vi ulike utfordringer med stadig flere vær- og naturskader. Ekstremvær blir varslet, og her bør vi både kartlegge og planlegge i felleskap når det varslet kommer. Dette fungerte godt under Gyda i januar i år – der oppdragene sto i kø for å håndteres. Her så vi viktigheten av å hindre skader på viktig infrastruktur som ville fått store konsekvenser både økonomisk og for lokalsamfunnet dersom det ikke hadde blitt håndtert. 

• Fremover håper jeg at med økt kompetanse og god informasjon ut, så vil vi kunne se en stadig økning i antall oppdrag. Brann og redningsvesen har et godt omdømme i samfunnet med den innsatsen som blir utført med å ivareta de skadelidde og deres verdier.  

Per i dag er det tydelig definert at RVR skal berge skader på eiendommer, men at det ikke er alt som faller inn under dette som for.eksempel båter. Er det noen tanker på å utvide RVR-tjenesten i fremtiden? 

• Slik tjenesten er i dag så skal det gis akutt førstehjelp innvendig i bygg. Bil og båt er noe som er besluttet ikke skal ligge under RVR-tjenesten fra forsikringsselskapene som har eierskap til ordningen.   

• Ser man til Sverige så ser man at RVR-tjenesten er noe ulikt organisert og har en større administrasjon, og et bredere arbeidsområde enn hva vi har i Norge. Vi har god kontakt mellom landene på vår årlige fagsamling, og utveksler erfaringer og deler kompetanse. Tjenesten er ikke tenkt utvidet i Norge slik det er i dag, men her følger vi godt med på hva som skjer over hele landet og ser på eventuelle muligheter hvis noen ønsker å ha tjenesten. Vi er jo nærmest landsdekkende med de enhetene vi har i dag, selv om det enkelte steder er lange avstander. 

De siste årene har det vært større oppmerksomhet på berging og redning av kulturhistoriske verdier. Hva er grunnen til det? 

• Det har gjennom mange år vært et nasjonalt mål at uerstattelige kulturhistoriske verdier ikke skal gå tapt i brann. Vi har sett branner i kirker, museer og verneverdig bebyggelse, hvor brann og vannskader – med god grunn- er ansett som den kanskje største trusselen mot den fredede bygningsmassen og gjenstander. For å kunne arbeide målrettet med dette ble det i 2014 etablert Forum for kriseberedskap og restverdiredning for kunst og kulturminner. Hensikten med forumet er å arbeide for økt bevissthet og kompetanse rundt krisehåndtering for kulturminner, slik at verdifulle kunst- og kulturhistoriske verdier ikke går tapt ved en uønsket hendelse.  

• Med bakgrunn i dette må kunnskapen økes for å kunne ivareta kulturarven vår. Det har vært gjort et enormt godt arbeid med å etablere verdisikringsplan som skal være et godt verktøy for brann og redningsvesenet å kunne benytte for å hente ut de mest verdifulle gjenstandene i riktig rekkefølge. Hva ønskes reddet ut først, hvor er det plassert, størrelse, vekt, hvor mye personell er anbefalt, hva trengs av verktøy, osv.  

RVR Dombås: 
Det har de siste årene vært økt fokus på krisehåndtering ved branner og vannskader i kulturhistoriske verdier. Målet er å forebygge bedre og å kunne ha en plan for hva som har prioritet å redde ved skader. Bildet er fra brannen i Dombås kirke i 2019 (foto: Finans Norge).

Det er eier av bygg/objektseier som har ansvar for å utarbeide en slik plan, men denne må også brann og redningsvesenet ha kunnskap om, og gjerne få til øvelser sammen med objektseier så man er best mulig forberedt.  

• Med de ressursene vi har rundt i landet er det derfor viktig at enhetene som utfører RVR har både kunnskap og forståelse for hvordan slike hendelser skal best mulig håndteres slik at sekundærskadene minimeres.    

RVR-tjenesten er ikke lovpålagt, men vet du om den kommer være en del av opplæringen til den nye fagskolen? 

• Tjenesten er ikke lovpålagt, men den ligger tett opp til det som brann- og redningsvesenet skal kunne håndtere når det gjelder det å redde liv, miljø og materielle verdier. Her vil jeg si at den jobben som utføres etter at den akutte innsatsen er over med å redde ut verdier og hindre sekundærskader, er særdeles viktig for den skadelidte. Her handler det ikke alltid om hva som har størst verdi i kroner, men også den verdien det helt enkle som kan reddes har for de berørte.   

• Når det gjelder ny fagskole kjenner jeg til at det vil bli lagt inn 12 timer med RVR i studie som blir fordelt på teori og praksis på øvingsfeltet, samt noe selvstudie. Det skal bli spennende å se hvilken mulighet det blir for å øve praktiske hendelser når den nye fagskolen står ferdig. Og jeg er jeg sikker på at de brann- og redningsvesen som har RVR som tilleggsoppgave i dag, også vil dele denne kompetansen med elevene som blir utplassert de stedene vi har tjenesten. 

I skrivende stund planlegges det for en RVR-samling i Fredrikstad. I programmet er et av punktene: «Skille mellom kommunalt ansvar og hva som er RVR». Er dette vanskelig å skille på i noen tilfeller, og hvordan skal man tenke her? 

• Fra det tidspunkt man fastslår at det ikke lenger foreligger en akuttsituasjon med tanke på fare for liv, miljø og verdier opphører brann og redningsvesenets lovpålagte plikter og dermed det kommunale ansvaret. Tjenester og arbeid utført etter et slikt tidsskille vil kunne utløse krav om godtgjøring med bruk av RVR-tjenesten. Her vil det avgjøres hvilken type hendelse som skal løses, og bruk av antall ressurser til selve RVR-arbeidet som kan rapporteres inn. Det er vertskommunene for tjenesten som sender inn rapport til administrasjonen i RVR som godkjenner oppdraget, slik at det kan faktureres for de ressursene og det arbeidet som er utført av den enkelte enhet. De kommunene som utfører tjenesten, er flinke til å skille på det kommunale ansvaret og hva som kan rapporteres inn. Samtidig er det viktig at vi bevisstgjør riktig og ønskelig bruk av RVR- tjenesten, avslutter Jens Erik som ser frem til å gjennomføre årets RVR-samling.  

FAKTABOKS OM RVR 

• RVR har en landsdekkende beredskap med 24 enheter utplassert i hele landet.  
• Alle kostnader og utgifter blir dekket av Finans Norge Forsikringsdrift på vegne av forsikringsselskapene som er medlemmer.  
• I snitt 1600 oppdrag årlig blant alle enhetene.  
• Følges opp av et fagstyre med representanter fra forsikringsnæringen samt brann og redningsvesen som er vertskommuner for RVR- tjenesten.  

Vi bør både kartlegge og planlegge i felleskap når det varsel om ekstremvær kommer. Dette fungerte godt under Gyda i januar i år – der oppdragene sto i kø for å håndteres. Her så vi viktigheten av å hindre skader på viktig infrastruktur som ville fått store konsekvenser både økonomisk og for lokalsamfunnet dersom det ikke hadde blitt håndtert, sier Jens Lauritzen (foto: Finans Norge).