Lars Brenden,
Redaktør Brann & Redning
Arbeidstidsordninger har fått fokus den siste tida. I Sverige demonstrerer brannfolk mot EU-direktivet om at døgnvakter ikke lenger er lovlig. Her hjemme har Arbeidstilsynet etter ett tilsyn i Follo brannvesen skrevet at ordningen med dagkasernering ikke er fullt forsvarlig i forhold til arbeidsmiljøloven på grunn av mange utrykninger.
Ordningen med dagkasernering gjelder i tettsteder med innbyggertall mellom 8.000 og 20.000 og er i dag innført på 18 brannstasjoner i Norge. Dagkasernering kan være en god ordning der hvor utrykningene er mange på dagtid, men belastningen på kveld og helg er lav. Men Arbeidstilsynet peker i sin rapport på at belastningen på utrykningslederne kan bli for stor fordi disse både jobber dagtid og er utrykningslederne på kveld og helg.
Erfaringer fra de brannstasjonene som har dagkasernering viser lite hviletid, mye overtid og til tider for lav bemanning. Det tyder på at dagens minimumskrav til fire personer i en ordning med dagkasernering ikke er tilstrekkelig og bryter med krav til hvile og arbeidsfri.
EU sitt arbeidslivsdirektiv setter krav til at ansatte må ha minst 11 timers hvile på et døgn. Det vil bety slutten på døgnvakter i brann- og redningsvesen, noe som har betydd store protester i Sverige. En total katastrofe som kan føre til masseoppsigelser, uttaler svenske brannfolk. De mener at reglene vil medføre mer helgearbeid, flere nattvakter på rad og mindre tid til familie og fritid.
Også i Norge har døgnvakter blitt mer og mer vanlig og de fleste steder arbeider man doble døgn og enkelte steder tredoble døgn. Delte døgn er nå unntaket. Det er mange meninger om fordeler og ulemper med døgnvakter kontra delte døgn i forhold til familie og fritid, kontinuitet i jobben og hva gunstige arbeidstidsordninger med lange vakter signaliserer utad.
En slutt på døgnvakter også i Norge vil bety en radikal endring i forhold til dagens ordning. Brannvesenet vil da tilpasse seg mer det «normale» arbeidslivet. Det vil være naturlig å se dette i sammenheng med antall vaktlag og antall timer man skal jobbe pr. uke. Dette for å se til at belastningen særlig på helgejobbing reduseres, men dette vil innebære en kostnad som kommunene eventuelt må ta.