KRITISK TIL STOR BELASTNING VED BEREDSKAPSVAKTDagens ordning med dagkasernering og hjemmevakt gir for stor belastning på arbeidstakerne og det vurderes nå alternative løsninger (foto: Brann & Redning). 

KRITISK TIL STOR BELASTNING VED BEREDSKAPSVAKT

Arbeidstilsynet krever at Follo brannvesen IKS gjennomgår organiseringen av beredskapen på Nesodden brannstasjon fordi belastningen der er for stor med dagens organisering. Dagkasernering med hjemmevakt på kveld og helg er ikke fullt forsvarlig i forhold til arbeidsmiljøloven når utrykningene blir mange. 

 

Lars Brenden, 
Brann & Redning 

Follo brannvesen dekker kommunene Nordre Follo, Frogn, Ås, Enebakk og Nesodden. Beredskapen er organisert med døgnkasernerte mannskaper på stasjonene Ski, Sofiemyr og Korsegården, mens Enebakk har deltidsmannskaper med vaktordning. Nesodden faller inn under kategorien med 8 000 til 20 000 innbyggere hvor beredskapen som et minimum skal være organisert i vaktlag bestående av heltidspersonell med kontinuerlig vaktberedskap på brannstasjonen innenfor ordinær arbeidstid. På kveld og i helger er beredskapen organisert i vaktlag bestående av deltidspersonell med kontinuerlig vaktberedskap, men hvor utrykningsleder er en del av dagtidsstyrken.  

Manglende ambulansedekning i kommunen har ført til at brannvesenet på Nesodden bistår ved mange akutte helseoppdrag. Follo brannvesen IKS har også avtale med Sikring24 om å rykke ut til boligalarmer, både ved brann- og innbrudd. 

Totalt rykket brannmannskaper på Nesodden ut 331 ganger på kveld og helg i 2020. Det var en nedgang fra 2019 hvor det var 391 utrykninger, noe som skyldes pandemien. 

Arbeidstilsynet mener følgende punkter innvirker på forsvarligheten av arbeidstidsordningen ved Nesodden brannstasjon:  

  • De mange utrykningene under beredskapsvakt for arbeidstakerne som jobber heltid og deltid, fører til avbrutt søvn. Når arbeidstakerne jobber i en arbeidstidsordning med gjennomsnittlig én utrykning per dag i tidsrommet kl. 15.00 – 07.30 kan dette føre til at arbeidstakerne ikke får tilstrekkelig søvn og hvile i de ukene de har beredskapsvakt.  
  • Generelt påvirker beredskapsvakter både søvnmengde og søvnkvalitet, og mange opparbeider seg søvnunderskudd i løpet av vakten – selv når det er lite å gjøre. Søvnunderskuddet vil bygge seg opp over tid, og øke med lengden av beredskapsvaktperioden. Dette kan påvirke arbeidstakernes helse negativt over tid. Det kan derfor være nødvendig med hvile etter beredskapsvakt på samme måte som etter nattskift, fordi søvnen får for dårlig kvalitet.  
  • På kort sikt kan søvnunderskudd gå ut over sikkerheten, gjennom det som kalles anfall av «mikrosøvn». Ved arbeid som brannkonstabel kan anfall av mikrosøvn under utrykning få alvorlige konsekvenser som for eksempel trafikkuhell. Det må derfor tilrettelegges for at arbeidstakerne får nødvendig søvn og hvile ved planlegging av turnus.  
  • Videre vil det å bli vekket fra dyp søvn ofte føre til at en vil være ganske forvirret og fungere dårlig. Det ble bekreftet i tilsynet at arbeidstakerne ved flere anledninger opplever å være i slik tilstand som følge av slik søvndrukkenhet. Det er derfor nødvendig å lage rutiner som sikrer at en ikke tar avgjørelser med store konsekvenser før en er ordentlig våken.  
  • Belastningene ved beredskapsvakter avhenger blant annet av arbeidsoppgaver og risikoforhold. Antall vakter per år og mengden arbeid på vakt er også være med på å bestemme hvor belastende ordningen blir. Den manglende forutsigbarheten i arbeidet øker stressbelastningen på arbeidstakerne, og det er derfor viktig å ha tilstrekkelig mannskap og utstyr til å løse oppgavene godt ved utrykning.  
  • Flere arbeidstakere er stasjonert på andre stasjoner i Follo brannvesen IKS eller jobber for andre arbeidsgivere i tillegg til å jobbe deltid ved Nesodden brannstasjon  
  • I tillegg til de helsemessige effektene en beredskapsvaktordning kan innebære, kan det også virke negativt på sosial aktivitet og familieliv. Med den utrykningsfrekvensen Nesodden brannstasjon har, stiller Arbeidstilsynet spørsmål ved om ordning med beredskapsvakt er forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd.  

Arbeidstilsynet bemerker at de i beredskapsordninger med sammenlignbar belastning har fastsatt at hele beredskapsvakten er å regne som alminnelig arbeidstid. Arbeidstilsynet mener det er problematisk å legge beredskapsvakt til perioder der de ansatte skal avvikle sin daglige og ukentlige arbeidsfrie periode, med såpass hyppige utrykninger som er tilfelle ved Nesodden brannstasjon.  

Arbeidstilsynet skriver i vedtaket at arbeidsgivere og tillitsvalgte i virksomheter med tariffavtale kan avtale en kortere sammenhengende arbeidsfri periode, men den arbeidsfrie perioden kan likevel ikke være kortere enn 8 timer daglig eller 28 timer ukentlig.  

BEREDSKAPSVAKTEN OG ARBEIDSTID  

For Nesodden brannstasjon er det inngått særavtale, SF2404, som regulerer beredskapsvakt i hjemmet. Denne avtalen regulerer om, og hvor stor del av hjemmevakten skal regnes som alminnelig arbeidstid. Det fremgår SF2404 at 1/5 av beredskapsvakten regnes som arbeidstid. Dersom partene ikke klarer å bli enige om omregningsfaktor for arbeidstid ved beredskapsvakt, kan man be om at Arbeidstilsynet fastsetter denne.  

På beredskapsvakter har arbeidstakerne normalt en viss frihet til å disponere egen tid, men arbeidstakernes bevegelsesfrihet begrenses i større eller mindre grad, for eksempel ved at det settes krav til responstid. Arbeidstilsynet vil bemerke at ved stor grad av styring og begrensning i bevegelsesfriheten på grunn av krav til responstid og sannsynligheten for utrykning, taler det for at en større del enn lovens hovedregel om at 1/7 av vakten regnes som arbeidstid.  

Det stilles krav til responstid på mellom 10 – 30 minutter fra alarmen går, til de skal være på utrykningsstedet. Arbeidstakerne må oppholde seg såpass nærme brannstasjonen at de kan overholde dette kravet. Med en gjennomsnittlig utrykningsfrekvens rett i underkant av én utrykning per døgn, innebærer beredskapsvakten en vesentlig innskrenkning i arbeidstakernes bevegelsesfrihet. Dette kan tilsi at både lovens hovedregel om at 1/7 av vakten skal regnes som alminnelig arbeidstid, og den avtalte brøken på 1/5, er satt for lavt ut ifra den belastningen beredskapsvakten i dette tilfellet innebærer.  

TILTAKSPLAN  

Follo brannvesen viser i sitt svar til Arbeidstilsynet til en omfattende risikovurdering som munner ut i en tiltaksplan.  

Det er skissert flere tiltak som kan avhjelpe situasjonen med for stor belastning på mannskapene på Nesodden brannstasjon. 

Oppbemanning heltid forutsetter at dagens vaktordning med dagkasernering av vaktlag og hjemmevakt fortsetter, men det må sikres 40 % overdekning av heltidsmannskaper for å dekke opp for ferieavvikling og sykefravær. Dette innebærer en økning opp til 7 heltidsstillinger på stasjonen.  

 

Oppbemanning deltid forutsetter også at dagens ordning fortsetter, men at ytterligere 4 deltidskonstabler ansettes for å dekke opp fravær. 

 

Å endre vaktordning med døgnkasernering innebærer endring i vaktordning for å få ned brudd på døgn- og ukehvile. Det vises her til ny forskrift som gir adgang til færre personer enn fulltallig vaktlag ved mindre branner. Ved å døgnkasernere en utrykningsleder og en konstabel vil en ha god beredskap for de fleste innsatser. I tillegg må det da være tre heltidsansatte i ordinær arbeidstid og 3 deltidsansatte på vakt utenfor ordinær arbeidstid.      

 

I tillegg er det skissert andre tiltak som kan redusere stor arbeidsbelastning.  

  • Inngå avtale om redusert døgn- og ukehvile til henholdsvis 8 og 28 timer med tilsvarende kompenserende hvile. 
  • Vurdere å etablere soverom på stasjonen. 

 

UTVALG SKAL VURDERE BRANNORDNING 

 Konstituert brannsjef i Follo brannvesen IKS, Trond Ytreeide Carlsen sier i en kommentar til Brann & Redning at de avventer svar fra Arbeidstilsynet, men at det er satt i gang en prosess. Et utvalg er satt ned for å vurdere en fremtidig brannordning, i dette inngår strukturendringer og oppgaver.