FØRSTE KULL AV ETTERUTDANNING INNEN SAMVIRKE  

Første del av studiet som omhandler samvirke mellom nød- og beredskapsaktører er nå i gang. 18 studenter, inklusive fire med brannbakgrunn, møtte opp i januar på Politihøgskolen (PHS) i Oslo. Offisiell åpning ble foretatt av Justis- og beredskapsminister Emile Enger Mehl.  

Håvard Bakken,  
Brann & Redning 

Dette er et tre-delt studie innen emnet samvirke. Studiet som startet i januar har det fulle navnet «Felles utdanning i undervisning, trening og øvelse innen samvirke for nød- og beredskapsaktørene», forkortet SAMVI-ØVE. Det var 150 søkere til de 18 plassene på det første studiet, så her har man truffet med noe ser det ut til når interessen er så stor til første runde.  

De to andre studiene har de fulle navnene «Felles utdanning i krisekommunikasjon for nød- og beredskapsaktørene» og «Felles utdanning i samvirkeledelse for nød- og beredskapsaktørene» Alle studiene er nå lyst ut på PHS sin hjemmeside, og søknadsfristen for høstens utdanninger er 1. mars.  

IKKE VALGFAG 

Samvirke er ikke et valgfag, men et pålegg til myndigheter, etater og virksomheter. Dette ble også dratt tydelig frem i evalueringen etter 22.7. Det er i fellesskap og samvirke vi er sterke og robuste, ikke som enkeltstående aktører. Det er også fort gjort å tenke på samvirke som noe for de tre blålysetatene, men det er mye større enn som så. Se på mange hendelser de siste årene, så ser man at det er mange flere som bidrar. Det være seg leteaksjoner, skogbranner eller som jord- og leirraset på Gjerdrum. Der var det utallige aktører fra nær og fjern som alle var avhengig av å samvirke på tvers for å få et best mulig resultat.  

BLIR IKKE ENKLERE 

Det er naivt å tro at fremtidige hendelser vil bli enklere, snarere tvert imot. Aktørene må nok forvente større og mer komplekse hendelser, samtidig som forventingene hos publikum bare blir høyere, og noen ganger kanskje også urealistiske. Da er det enda viktigere at alle aktørene står godt i «samvirkeskoa». Det er dessverre sånn at det fortsatt er en del «silotenking» der ute. Dette er nok ikke vondt ment, men skyldes veldig ofte manglende kunnskap, kompetanse og kapasitet om hverandre, og det er noe av det PHS nå håper å gjøre noe med.  

BEDRE KULTUR FOR TILBAKEMELDING 

Det er fire studenter med bakgrunn fra brann- og redning. Det spenner fra brannkonstabel til brannsjef. Brann & Redning rettet spørsmål til noen av representantene.  

Mathias Ringen Drange jobber i Asker og Bærum brann og redning (ABBR), og er en av de fire nye innsatslederne i ABBR som fra nyttår kjører innsatsleder brann (ILB) på heltid, det vil si at de følger eget vaktlag, og ikke har hjemmevakt som tidligere. 

Hva er dine planer med å melde deg på dette studiet? 

• Jeg har alltid vært opptatt av samvirke, og det å legge til rette for best mulig samvirke. Det var derfor naturlig for meg å søke på dette studiet da min arbeidsgiver, ABBR, oppfordret oss på brigadeledernivå til å søke på det. Planen med studiet er å kunne få kunnskap til å kunne identifisere felles tverrfaglige områder hvor vi kan heve kompetansen og forståelsen for hverandres behov i operasjoner.    

Hvordan ser du for deg og omsette det du lærer her til det daglige yrkeslivet? 

• Ved å få kunnskap til å identifisere områder hvor vi tverrfaglig kan heve kompetansen, ønsker jeg å bidra med øvelser og trening også på lavere nivå enn for eksempel PLIVO-øvelsene. Dette er for at vi i felleskap med andre, politi og helse, skal kunne øke håndteringsevnen der dette er praktisk og vi har identifisert forbedringspotensialet. 

Har du gjort deg noen erfaringer eller læringspunkter allerede etter første samling du vil dele? 

• Mitt inntrykk er at politiet har etablert en bedre kultur for tilbakemelding for identifiserte læringspunkter enn vi har i brannvesenet. Jeg gleder meg til å «dykke» dypere i dette for å finne ut om det er riktig. Det er ikke sikkert dette gjelder for alle brannvesen, men jeg har et inntrykk av at det gjelder mange.  

Hva tenker du om timeplan og fag, er det noe du savner? 

• Studieplanen er balansert og jeg opplever det som et studie med stort fokus på å bruke teorien i praksis. Foreløpig har jeg som student blitt meget utfordret og jeg savner ingenting i opplæringen, svarer Mathias..  

FORVENTNINGER TIL HVERANDRE 

Christine Abbott er beredskapsplanlegger i operativ stab hos Oslo brann- og redningsetat (OBRE). 

Hvorfor meldte du deg opp til dette studiet? 

• Todelt grunn: Personlig synes jeg tema er både interessant og viktig, og jeg ønsker å øke egen kompetanse, slik at jeg kan ta med ny kunnskap, erfaring og kjennskap til andre nød- og beredskapsaktører inn i mitt virke på operasjonelt nivå. Jeg ble også oppfordret av leder om å søke, da tematikken for studiet er høyst relevant for arbeidsoppgavene som ligger til både min og flere stabsfunksjoner.  

Hvordan tenker du å omsette den nye kunnskapen til hverdagen? 

• En viktig faktor er den kunnskapen jeg tilegner med om de andre aktørene, hvilken tjeneste de tilbyr og hvilke forventninger vi har til hverandre. Kjennskap til og forståelse for hverandres tjeneste er helt nødvendig for å kunne fremme samvirke i praksis. Jeg vil ta med meg dette inn i planarbeidet vi gjør, både med tanke på forberedelser til større og mindre arrangementer, men også i forbindelse med forberedelser til for eksempel undervisning, trening og øvelser. Det aller viktigste er likevel å benytte den pedagogiske læringen jeg tar med meg, som også er hovedtema på dette studiet, når jeg skal planlegge undervisning, trening og øvelse med «samvirkebrillene» på, eller å være med å tilrettelegge for dette.  

Justis- og beredskapsminister Emilie Mehl åpnet det første av nye studier om etterutdanning innen samvirke for nød-og beredskapsaktører. Bjørn Danielsen fra PHS har vært prosjektleder for studiene som vil gjennomføres fortløpende utover året (foto: Digital enhet, Politihøgskolen). 

LØFT FOR SAMVIRKE 

Avslutningsvis tok vi praten med brannsjefen i Mosseregionen interkommunale brann og redning (MIB), Rune Larsen. 

Hva er dine planer med å melde deg på dette studiet?  

• Jeg har deltatt i gruppen som utarbeidet disse kursene og jeg ønsker derfor å gi direkte tilbakemelding dit, om hva som oppleves relevant og eventuelle endringer som er nødvendige. 

Har du gjort deg noen erfaringer eller læringspunkter allerede etter første samling du vil dele? 

• Med all den kompetanse som er hos deltagerne på kurset, håper jeg å kunne endre min tilnærming til øvelser/kurs også på samvirkeområdet. Å ha kunnskap og forståelse om andre organisasjoners behov og tankesett, vil være nødvendig for å løse hendelser til beste for befolkningen. 

Hva tenker du om timeplan og fag?  

• Akademisk tilnærming kan bli en overgang for de som ikke har vært i denne situasjonen tidligere, men jeg stoler på PHS og deres kompetanse for å gi meg læring. 

Tenker du å søke videre på noen av de andre studiene innen samvirke? 

• Jeg ønsker å delta på kurs om Samvirkeledelse, i og med at dette er noe jeg underviser i på Brann- og redningsskolen. En overordnet og økt forståelse, er viktig å kunne videreformidle til brann-Norge. Disse studiene vil gi et stort løft for Samvirke, avslutter brannsjefen. 

SØK, SÅ MÅ ARBEIDSGIVER LEGGE TIL RETTE 

En felles nevner for de vi har pratet med er at alle heier på dette studiet, og anbefaler alle i samvirkefamilien om å søke på disse studiene, så herved er anbefalingen gitt. Det blir også fremhevet flinke instruktører og medelever som er med på å løfte studiet. Det er da viktig at arbeidsgivere legger til rette både med økonomi og tid. Beredskap og kompetanse koster noe, og det bør ikke baseres på dugnad.   

Les mer om studiene på PHS sine sider