En god RVR- tjeneste betinger en tidlig start, hvor branngassene enda er varme. Er temperaturen i brannrøyken på 200 grader, har den en densiteten på 0.75 kg/m, mens luft ved 20 grader har en densitet på 1,2 kg/m. Vifta blir plassert nede på gulvet og må bruke mye av sin effekt til å overvinne de termiske stigekreftene i branngassene. At den laminære luftstrømmen som går langs utluftningsslangen skal kunne produsere trykk, vil jeg gjerne ha dokumentert. For å få et balansert trykkforhold, må vi åpne for tilluft. Vi får da en blanding av termisk og mekanisk ventilasjon som jobber i hver sin retning. De elektriske viftene og slangene tåler ca. 100 grader, slik at de krever en ytterligere kjøling av brannrøyken. Det vil igjen si mer vann(søl) og lengre tid før utlufting kan begynne. Lang utblåsningsvei og knekker på slangen vil innvirke på sugeevnen, på grunn av mottrykket som blir i slangen. Dette er elementer som vi må ta i betraktning når vi sammenligner ventilasjonsmetodene.
Røyksmitte til nærliggende rom ved overtrykksventilasjon.
Som vi alle vet så produserer en brann varme, som øker trykket i rommet. I et rom som er fylt med branngass fra gulv til tak, med en temperatur på 200 grader, kan vi få en trykkøkning på ca. 15 Pa. En overtrykksvifte som har en kapasitet på ca. 4.m3/sek, gir et overtrykk på ca. 12 Pa. Da bruk av overtrykksventilasjon betinger at vi har en fraluftsåpning, ser jeg ikke problemet med røyksmitten. Konklusjonen blir, bruk overtrykksventilering også ved restverdiarbeid. Så vidt jeg vet så er overtrykksventilering i startfasen her i landet, slik at den sammenligningen Samuelsen gjør med undertrykksventilering kontra overtrykksventilering, er irrelevant. Det hadde vært ønskelig om de rapportene om de negative resultatene ved bruk av overtrykksventilering var tilgjengelige.
Jeg har to eksempler til fra et RVR- instruksjonshefte som viser to metoder med undertrykksventilering.
Fig. 1. Her er et trappehus som skal ventileres med undertrykk. Den lille vifta er plassert i en åpning øverst i trappehuset. Den skal da trykke brannrøyken ned til store vifta i åpningen, igjen skal vi jobbe mot de termiske stigekreftene. Det mest fornuftige må jo være å fjerne den øverste snu den nederste, slik at vi blåser brannrøyken opp og ut. Dette vil også gjøre det lettere for de som skal evakueres, som vil møte frisk luft på veien ned. Trappehus uten vinduer er utstyrt med luke for termisk brannventilasjon, og ved hjelp av overtrykk vil vi få en rask utlufting.Fig. 2.Vifteplasseingen som på tegningen vil ha en dårlig effekt. Lukk åpningen der vifta står og sett hele rommet under trykk, slik at brannrøyken går ut der hvor det er åpent.
Det kan virke som at RVR- ledelsen er lite faglig oppdatert når det gjelder brannventilasjon. Den ventilasjonsteknikken de viser til er beskrevet i en utgivelse av Krister Giselsson i 1981, som heter Branngassvifte og engangsslange, og det er jo noen år siden. Vi har nå to ventilasjonsmetoder og bruker den vi syntes er mest effektiv, uavhengig av hva RVR- ledelsen måtte mene.
Publisert: 06-01-1999
COMMENTS