I Alta er det etablert en redningsdykkertjeneste som tilbyr det vi anser som livreddende beredskap for druknede mennesker innenfor bykjernen og kommunegrensa. Imidlertid er Norges redningsdykkerforbund (NRF) gjort oppmerksom på at man vurderer å nedlegge tjenesten på bakgrunn av økonomi.
Av: Morten Holtberget, leder
Norsk redningsdykkerforbund
Etablering av redningsdykkertjenesten kan være ressurskrevende økonomisk. Når Alta kommune allerede har etablert tjenesten, er det kun driftskostnader som gjelder. Det er dermed spørsmål om kost/nytte av å drifte denne tjenesten. Hvor stor nytte har Alta kommune av redningsdykkertjenesten? Vi stiller oss spørrende til Alta kommunes ROS-analyse på dette, og hvordan den er i tråd med føringer fra fylkes-ROS hos fylkesmannen. Basert på hva som kommer frem på hjemmesidene til fylkesmannen i Troms og Finnmark, er fylkes-ROS per dato under utarbeidelse. Tidligere fylkes-ROS for Finnmark fra 2014-2017 nevner ordet drukning kun én gang i forbindelse med potensialet for flom, og det ser ut som det er denne Alta kommune har benyttet som utgangspunkt for sin kommunale ROS-analyse, ettersom dokumentenes resonnementer har klare likhetstrekk. I det følgende kommer sitater fra de to respektive dokumentene:
1) Fylkes-ROS Finnmark 2014-2017 Det er generelt få dødsulykker direkte knyttet til flom, men drukningsulykker kan inntreffe. Faren for dødsfall varierer imidlertid ut fra type flomscenario, som tidligere nevnt (SINTEF 2013).
2) Kommunal ROS, Alta kommune 2017-2020 Det er generelt få dødsulykker direkte knyttet til flom, men drukningsulykker kan inntreffe. Det er et stort spenn i faren for dødsfall, om flom oppstår etter ekstremvær eller ved et dambrudd (Alta kommune 2016).
For oss i NRF fremstår det som underlig at verken fylkes-ROS eller kommunal ROS-analyse går gjennom risiko og sårbarhet knyttet til drukning på generelt grunnlag. Vi anmoder kommuneledelsen i Alta om å forsikre seg om at det foreligger en helhetlig tilnærming til drukningsberedskap før de vurderer nedleggelse av redningsdykkertjenesten. NRF mener at nedsatte arbeidsgrupper som utvikler strategiske dokumenter som for eksempel ROS-analyser, må baseres på presise tilnærminger og utvalg som er upartisk og uavhengig sammensatt. Dette gir den beste forutsetningen for et godt resultat.
Beredskapsressurser ved melding om person i vann
Vi erfarer en økt vektlegging av å etablere og oppgradere overflateredningsberedskap i Norge. Dette gjelder også i rurale strøk og distrikter med lave befolkningstall. Ved å sammenlikne disse med områder med tett og økende befolkningstall når det gjelder forholdet kost/ nytte (i betydningen økonomisk kostnad versus menneskelig nytte), er det en utfordring at det blir en større kostnad per innbygger i områder med få mennesker. Dette fordi en tilstrekkelig operativ redningsdykkertjeneste krever ressurser lokalt for å vedlikeholde tjenesten: i form av kompetanse, krav til både antall dykk i året og til hvordan dykkeoperasjoner skal gjennomføres – i henhold til f.eks overordnet regulativ og krav internt i egen virksomhet.
Vi ønsker derfor å minne om kravet nedsatt i Forskrift om utførelse av arbeid, §26-20 om redningsdykkere og søk etter antatt omkommet.
For å utføre redningsdykking og søk etter antatt omkommet kreves det dykkerbevis klasse A og fagopplæring på minst to uker (Arbeidstilsynet 2019, s. 159-160).
Dette innebærer etter vårt syn at redningsdykkere nå er en eksklusiv tilbyder av en støttetjeneste for politiet under søk etter antatt omkommet. Stadig flere politidistrikter benytter også redningsdykkere til å søke etter gjenstander som antas å være borte under vann i forbindelse med kriminell aktivitet. Det er spørsmål om ikke redningsdykkertjenesten bør forvente økonomisk kompensasjon for slike tjenester.
I dimensjoneringsforskriften er det krav til organiseringen av beredskapen i kommunale brannvesen. Tettsteder, byer og kommuner i en gitt størrelsesorden vil kreve en døgnkasernering av mannskaper som går i helkontinuerlig skift. NRF aner en tendens til at det er på slike steder man aktualiserer etableringen av redningsdykkertjenester. Dette baserer vi på de tjenestene som allerede eksisterer. Spørsmålet blir derfor om Alta er en slik tjeneste? Et annet spørsmål kommunestyret bør stille seg, er om de anser redningsdykkertjenesten i Tromsø som en livreddende ressurs når mennesker drukner i nærområdet av Alta.
NRFs betraktning er, at ut fra signaler ellers i landet, bør det ikke være spørsmål om å legge ned redningsdykkertjenester, men heller å opprette dem. Det er nylig etablert redningsdykkertjeneste i Larvik og Østre Agder, som kan sies å ha likhetstrekk med Alta når det gjelder befolkningstall og nærhet til kyst. Østre Agder har opplevd å etablere redningsdykkertjeneste, for så å legge den ned i noen år, før den ble etablert på nytt.
Østre Agder brannvesen som tilbyr redningsdykkertjenesten har også en spesiell modell for hvem som går sammen og betaler for driften av tjenesten. NRF oppfordrer derfor kommunestyret i Alta til å høste erfaringer fra Østre Agder brannvesen, og vurdere om en slik modell kunne vært passende også i Alta.
Satt på spissen, men et svært viktig poeng
Å ta til takke med en overflateberedskap i kommunen er det samme som å si til lokalbefolkningen at de må godta at brannvesenet må bli stående som tilskuere til at et druknet barn blir liggende godt synlig på bunnen av vann fordi man ikke har mulighet for å hente det opp. Man må vente på dykkere fra Tromsø. Innen de kommer frem er sannsynligvis barnets liv tapt.
Eksempelet er basert på hendelser fra virkeligheten, og er bakgrunn for etablering av andre lokale redningsdykkertjenester.
En ting er at en aldri så god overflateredder vil få problemer med å tilby samme redningskapasitet som en redningsdykker når mennesker er savnet under vann. En annen ting er at en overflateredder faktisk ikke har lov til å yte innsats under vann.
Samtidig slipper man å sette arbeidstakere i brannvesenet i et dilemma hvor det forventes at de skal yte innsats og tøye strikken i forhold til egensikkerhet. Det er NRFs soleklare anbefaling til Alta å beholde redningsdykkertjenesten, og heller se på hvordan man kan utnytte tjenesten bedre i et økonomisk/teknologisk perspektiv.
COMMENTS