I forrige utgave så vi på ulike gassflasker. Hvordan de oppfører seg i brann, og hva man bør ha fokus på. I denne utgaven skal vi se nærmere på acetylenflasker og den risikoen de innebærer.
Oppsummeringen av forrige artikkel var at om man øker temperaturen i en gassflaske stiger trykket. Ved en eventuell innsats må fokuset derfor være å sikre at gassflaskene oppnår tilnærmet romtemperatur. En gassflaske som ikke er revnet som følge av varmepåvirkning vil logisk nok ikke revne om vi får startet kjøling med tilstrekkelig mengde vann.
HYDRAULISK SPRENGING
Kanskje ble noen overrasket over at acetylenflasker kan revne ved cirka 100 grader C, og at det ikke har noe med spalting å gjøre? Det er jo det man alltid har lært, at spalting er det som er farlig med acetylenflasker. Spalting er farlig, men det er ikke alltid grunnen til at flasken revner. Oppbyggingen av acetylenflasken forklarer noe av dette.
Acetylen er bygd opp av karbon og hydrogen som er satt sammen til et veldig energirikt og ganske ustabilt molekyl, C2H2. Energien frigjøres i forbrenning sammen med luft, eller i rent acetylen i en reaksjon kalt spalting. Når acetylenmolekylet varmes opp til cirka 300 grader C spaltes molekylet til karbon og hydrogen. Energi frigjøres i form av varme og trykket stiger raskt inne i flasken. Ved atmosfærisk trykk har molekylene for stor avstand til hverandre slik at denne reaksjonen ikke starter. Om man trykksetter acetylen til over 1,5 bar for eksempel i en gasslange vil spalting kunne oppstå, og spre seg med eksplosiv hastighet.
Likevel er trykket på en acetylenflaske ved 15o C ca. 17 bar. Dette er mulig grunnet acetylenflaskens spesielle oppbygging. Hele acetylenflasken er fylt med en spesiell porøs masse. Denne massen utgjør cirka 8 % av det totale volumet. Videre tilsettes et løsningsmiddel i flasken, aceton eller DMF. Dette utgjør cirka 40 % av innholdet. Massen fordeler løsningsmiddelet jevnt i flasken. Til slutt fylles selve acetylengassen på flasken. Acetylengassen løses opp i acetonet og utgjør nå cirka 40 % av det totale innholdet. Ferdig fylt flaske har et frivolum for trykkøkning på cirka 14 %. I og med at trykket inne i flasken er langt over 1,5 bar skulle man tro at spalting oppstår, trykket stiger, og at flasken revner som følge av det høye trykket som skapes. Den porøse massen hindrer altså denne reaksjonen fra å skje.
Ved innvendig temperatur på 65 grader C har væskefasen utvidet seg såpass at et hydraulisk trykk begynner å virke på sylinderveggen. Ved ytterligere temperaturøkning kan altså flasken revne som følge av hydraulisk trykkøkning, ikke spalting.
TO GRUNNER TIL SPALTING
Spalting inne på en acetylenflaske kan oppstå ved to tilfeller. Flaskens innside varmes opp til 300 grader C, eller at man får et gjennomgående tilbakeslag fra tilkoblet brennerutstyr inn på flasken slik at energien fra tilbakeslaget starter spaltingen inne i flasken. Hvis ingen tiltak iverksettes vil flasken til slutt kunne revne som følge av spaltingen. Enkelt forklart kan man si at om man fjerner den eksterne oppvarmingen av flasken og flasken er tett vil spaltingen stagnere og varmen etter hvert forsvinne. Hvis spaltingen skyldes et gjennomgående tilbakeslag er det viktig at operatør stenger flaskeventilene umiddelbart. Hvis ikke så strømmer hele tiden ny acetylengass forbi spaltingsområdet slik at denne akselerer, og flasken til slutt revner.
SPALTING PÅGÅR
Acetylenflasker kan altså revne enten av hydraulisk trykkøkning, eller som følge av spalting. Spaltingen kan igjen oppstå grunnet ekstern oppvarming av flaskeskallet, eller ved tilbakeslag fra brennerutstyret ved varme arbeider. Tidspunktet fra spaltingen starter til flasken eventuelt revner er alt fra noen få minutter til over 24 timer. Ved en innsats er det ofte vanskelig, om ikke umulig, å avgjøre hva som er i ferd med å skje. Derfor bør man alltid nærme seg et skadested med acetylen involvert som om det er pågående spalting med dertil sprengningsfare.
Tips til selve innsatsen kan du lese om i neste utgave. Linde Gas har etablert en egen døgnbemannet vakttelefon primært til bruk for nødetatene ved alvorlige hendelser eller ulykker hvor våre gasser er involvert:
+47 46432111
Om artikkelforfatteren:
Kai Arne Trollerud har arbeidet i AGA/Linde Gas i 32 år. De siste 15 år som leder for Lindes WELDONOVA® team av tekniske spesialister rundt gass sikkerhet og applikasjonskompetanse hos industrikunder. Avdelingen tilbyr ulike konsulenttjenester innen gass-sikkerhet. Som for eksempel risikovurderinger, sikkerhetsinspeksjoner og eksplosjonsverndokument. De avholder ca. 70 kurs i året, hvorav også kurs i gass og beredskap for ulike brannvesen. Kai Arne har også jobbet åtte år som deltidsbrannmann i Søndre Follo og MIB.
COMMENTS