Vann er det beste å drikke i det daglige, leskedrikker er bedre enn ingenting. Den enkleste måten å teste om du har drukket tilstrekkelig mye, er å sjekke urinen din. Klar urin er bra, mørkfarget urin er konsentrert med avfall og dette betyr at du trenger mer væske. Kaffe og te er vanndrivende, drikker du en kopp vil du få et væsketap på fire kopper. Drikk vann sammen med kaffekoppen. Det er væsken i blodet ditt som transporterer oksygenet til de arbeidende musklene, som drenerer for melkesyre og er temperaturregulator. Derfor er vann en viktig del av kostholdet vårt.
For å kunne yte best mulig er det avgjørende at hjertet og sirkulasjonssystemet fungerer optimalt. Kapasiteten for transport av oksygen, karbondioksid, næringsstoffer, hormoner etc. kan bare opprettholdes ved at den væskemengden som går tapt gjennom hud, åndedrett, urin og avføring erstattes ved at væskebalansen holdes ved like. Væsketap fører til at blodvolumet reduseres. Mindre blod strømmer tilbake til hjertet og pumpekapasiteten nedsettes, noe som kan registreres ved at pulsen stiger. Tilførsel av oksygen og næringsstoffer til cellene og transport av karbondioksid og andre stoffer vekk fra cellene blir utilstrekkelig. Det gjør at muskecellene under store anstrengelser ikke blir kvitt melkesyren og at musklene stivner.
Væsketilførsel viktig
Vår kroppstemperatur holdes innenfor snevre grenser takket være en fin justert mekanisme som styres fra hjernen. Den kan sammenlignes med en termostat. Under hvile er termostaten innstilt på ca. 37 grader. Når vi er fysisk aktive vil den regulere kroppstemperaturen til høyere verdier. Jo høyere intensitet i arbeidet, desto høyere vil temperaturen bli til den flater ut på drøye 39 grader, hvis vi greier å opprettholde riktig balanse mellom varmeproduksjon og varmeavgivelse. Dersom varmeavgivelsen ikke holder tritt med varmeproduksjon, vil kroppstemperaturen fortsette å stige. Dette kan føre til en dramatisk nedsettelse av prestasjonsevnen med svimmelhet, hodepine, kvalme og synsforstyrrelser. Tilstanden kan utvikle seg til heteslag som er den alvorligste følge av varmestress. Symptomene på heteslag er besvimelse eller fantasering, hurtig åndedrett, hurtig svak puls, brekninger og oppkast.
Kroppen avgir varme ved ledning, strømning, stråling og fordampning. Når temperaturen i luften blir lik hudens, kan vi bare avgi varme ved fordamping av svette. Fordampningsvarmen tas fra huden som blir avkjølt. Det er først og fremst luftens fuktighetsgrad som bestemmer fordampningshastigheten. i varmt fuktig vær vil vi oppdage at svetten siler. Det er tegn på at kroppen forsøker å kvitte seg med varme, men at fordampningen hemmes på grunn av den høye luftfuktigheten.
For å opprettholde riktig kroppstemperatur i varmen, må vi svette noe som kan føre til stort væsketap. Mister vi mye svette uten å erstatte tapet, avtar svetteproduksjonen. Resultatet kan bli heteutmattelse. Det samme kan skje hvis vi har for tett bekledning, som hemmer varmeavgivelsen. I en røykdykkerinnsats er det stor belastning på sirkulasjonsorganene, de må ikke bare transportere store mengder oksygen og næringsstoffer til de arbeidende musklene og fjerne stoffskifteprodukter, men også transportere en stor blodmengde til hudens kapillærer for væskeavgivelse til svettekjertene.
Drikk mer enn vi tørster
Tørsten er en upålitelig guide som får oss til å drikke, men den er et dårlig mål på væskebalansen. Tørstfølelsen forsvinner lenge før væskeinntaket erstatter tapet. Personer som har mistet 3-4 liter kan drikke seg midlertidig utørste ved å innta 0,2 – 0,3 liter vann. Man kan regne med at kun halvparten av væsketapet blir erstattet i løpet av de første par timene dersom tørsten alene får bestemme væskeinntaket. Selv om slike personer har fri adgang til mat og drikke, viser erfaringen at de ikke er i væskebalanse etter 24 timer. Disse forhold gjør at vi lett kan pådra oss kronisk uttørring uten at vi selv er klar over det. Vi må derfor være ekstra bevisst på å drikke mer enn hva tørsten tilsier.
Væsketapet gjør at prestasjonsevnen blir nedsatt. Mister vi 3 prosent væske, blir utholdenheten nedsatt ca. 30 prosent. Kroppen blir også tappet for karbohydrater og div. mineraler som natrium, kalium og magnesium, slik at den væsken vi drikker bør inneholde disse stoffer. Det er også viktig at væsken forlater magesekken raskt, slik at næringsstoffene kommer ut i sirkulasjonen. En sportsdrikk har disse egenskaper. Det er viktig å følge blandingsforholdet for å få riktig effekt. Du kan ikke trene deg opp til å tåle væsketap, derfor må du venne deg til å drikke regelmessig hele året.
Last ned en PowerPoint utgave av denne artikkelen. vaeskebalansen.ppt
www.brannmannen.no
Publisert: 07-01-1998 av Odd Jørgensen
COMMENTS