Skiftplaner og turnuser

Skiftplaner og turnuser

Selv om det er en stor enighet om at vi har verdens beste jobb, er det fortsatt store ulikheter i hvordan vi jobber og forvalter arbeidstiden vår.

Jørgen Lie,
Brann & Redning

På starten av 2000-tallet var det mange brannvesen som gikk over til døgnvakter og lengre helgevakter.  «Oslo-skiftplanen» fra slutten av 70-tallet med to skift på ukedager og døgn lørdager og søndager ble faset ut til fordel for døgnvakter og lenger helgevakter.

Etter en liten «stikk-prøve» rundt om viser at det er mange ulike skiftplaner der ute.  Flere brannvesen i denne artikkelen viser til «Oslo-modellen». Skiftplanen legges derfor ut under for å gi en forståelse av hvordan den ser ut.

«Oslo-modellen» fra slutten av 70-tallet. Vaktskifter på ukedager 08:00 og 17:00. Lørdag 08:00 og søndag 09:00.

Endringen ifra arbeidstid fra 42.t uker til 39 .t på starten av på 2000-tallet, sørget for at mannskapene i OBRE fikk avspasering igjennom egne turnusfriuker hvor hovedvekten av timene skulle tas ut på uker med helgevakter.

OBRE jobber i skrivende stund med ny turnus, tidsskriftet vil derfor komme tilbake til Oslo og deres nye turnus i en senere utgave av bladet når den er ferdigstilt.

 

 Asker og Bærum brann og redning v/

Sverre Junker, avdelingssjef beredskap.

 

ABBR turnus fra 2007. Denne ble også videreført etter sammenslåingen med Røyken og Hurum i 2020.

 

I 2007 gikk ABBV fra delte døgnvakter/ «Oslo-modellen» til døgnvakter og 48.t helgevakt. ABBV hadde da trygghetsalarmtjeneste, i tillegg til brann- og innbruddsalarmtjeneste. Belastningen var høy på den resterende «hvilende» vakten. Før overgang fra delte døgnvakter og til døgnvakter ble aktiv vakt på kveldsskiftet redusert, som følge av høy belastning på hvilende vakt. Arbeidsgiversiden og de tillitsvalgte brukte i 2007, mye tid på å vurdere fordeler og ulemper med ulike vaktalternativ.

Konklusjonen ble døgnvakter med en turnusplan som impliserte at alle brigader hadde en døgnvakt i ukedagene (perioden mandag-fredag). Etter det vi kjenner til var det ingen andre brann- og redningsetater som hadde slik turnusplan i 2007. Den gjennomsnittlige arbeidsuken ble opprettholdt med 42 timer, fordelt med 21 timer aktiv vakt og 21 timer hvilende vakt.

Det var mange forhold vi var usikre på etter overgangen fra delte døgn til hele døgn. Blant annet relaterte dette seg til om dette ville føre til redusert kondisjon og styrke blant vaktmannskapene, som følge av at noen høyst sannsynlig ville trene mindre. Det har vært god kultur på fysisk trening i både ABBV og RBR, samt i ABBR etter sammenslåingen.

Vi var også spente på om vi ville merke redusert kompetanse som følge av færre oppmøter, færre øvelser mv. Vi har ikke noe dokumentasjon for at dette har skjedd, men det er svært viktig at man utnytter den aktive arbeidstiden godt og har en aktivitetsplan med øvelser/befaringer/tester som sikrer opprettholdelse av god kompetanse innen alle tjenesteområder.

I forbindelse med sammenslåingen av ABBV, Røyken brann og redning (RBR)og Hurum brannvesen (HBV) ble det nedsatt 8 faggrupper og flere arbeidsgrupper. Vakt og turnusprogram var blant mandatpunktene til faggruppe beredskap. RBR praktiserte også døgnvakter, men de hadde ikke en ordning hvor alle vaktlag hadde døgnvakt i perioden mandag-fredag.  ABBVs skiftplan ble videreført i nye ABBR 1. januar 2020. Årsaken var at alle vaktlag da er innom de enkelte vaktuker ved dette alternativet.

Et utdrag av rapporten til faggruppen beredskap:

Fordeler ved delte døgn:

Fordelen med delte døgn er flere oppmøter, slik at man er oftere på jobb. Dette medfører at man vil ha større muligheter for flere og oftere øvelser. I tillegg vil mannskapene få oftere fysisk trening på jobb (11 obligatoriske treninger ved delte døgn, mot 7 ved døgnvakter) da man må legge til grunn at fysisk trening vil inngå på både dagvakt og kveldsvakt.

 

Ulemper ved delte døgnvakter:

Kvaliteten på øvelsene som blir gjennomført på kveldsvaktene vil være dårligere, da man har forholdsvis kort «aktiv tid» på kveldsvakt (jf. SFS-2404). Øvelser må også gjennomføres når det er mørkt, hvilket sannsynligvis vil medføre at øvelsene blir dårligere og forbundet med høyere risiko for at skader kan oppstå.

Ved delte vaktdøgn, blir man også mer sårbare når det gjelder avbrudd i øvelser. Sett at man for eksempel på dagvakt skal gjennomføre en større øvelse og får et avbrudd, vil man sannsynligvis få knapt med tid til å få fullstendiggjøre øvelsen etterpå. Ved døgnvakter vil man kunne forskyve øvelsestidspunktet og allikevel få gjennomført øvelsen til tross for avbrudd. Det vil også være noen logistiske utfordringer med å gjennomføre øvelse for samtlige vaktlag i løpet av en dagvakt, noe som skaper utfordringer for å få satt opp en effektiv og hensiktsmessig øvelses- og aktivitetsplan.

Ved delte vaktdøgn vil det administrative arbeidet for brigadelederen øke, da behovet for bytting av vakter hos mannskapene øker og det blir mer rokkering av mannskaper mellom stasjonene.

Delte vaktdøgn vil føre til mindre sosialt miljø, da byttet mellom dagvakt og kveldsvakt er ved middagstider. Det vil kun være på vakt i helgene, vaktlagene får anledning til å lage og spise middag sammen. Ved døgnvakter har de anledning til å tilberede og spise middag sammen, som en del av den passive arbeidstiden.

Flere oppmøter vil resultere i økte reisekostnader og mer bruk av fritid i forbindelse med transporttid mellom arbeidssted og hjem.

 

Fordeler døgnvakter:

Ved vaktskiftet kl. 08.00 og døgnvakter, sikrer man seg at mannskapene møter utvilt på jobb.

Det blir også hevdet at færre oppmøter, resulterer i mindre sykefravær. Det blir også argumentert med at det er mindre behov for mannskapet å bytte vakter, ved døgnvakter kontra delte vaktdøgn. Døgnvakter/færre oppmøter gjør det lettere å tilrettelegge øvelser, planlegge og administrere. Dette gir behov for mindre administrasjon i avdelingen, samt resulterer i mindre administrativt arbeid for brigadeleder.   

Kvaliteten på øvelsene ved døgnvakter blir gode som følge av at man har bedre tid til å gjennomføring. Dersom man får avbrudd, vil man ha bedre anledning til fortsette øvelsene senere på dagen uten at det går på bekostning av kvaliteten. Øvelsene kan dessuten pågå over lenger tid. Man blir også mer fleksibel i forhold til å kunne velge tidspunkt for øvelsen, da den aktive arbeidstiden er lenger ved døgnvakter enn ved delte vaktdøgn.

Ved døgnvakter oppleves det at man har mindre dødtid, som følge av at man har mer kontinuitet gjennom dagen og slipper avbruddet i vaktskiftet klokken 17.00. Man skal ikke rekke noe før nytt vaktskiftet og får således bedre tid til å gjennomføre oppgavene man er tillagt. Dette er en stor fordel ved for eksempel stasjonsarbeid som må gjennomføres.

Ved døgnvakter legges det til rette for et mer sosialt miljø, hvilket skaper bedre samhold på laget og brigaden. Det ble også hevdet, av brigadeledere og brannmestere, at døgnvakter legger bedre til rette for et bedre familieliv for mannskapene. 

 

Ulemper døgnvakter:

Den største ulempen ved døgnvakter er færre oppmøter, som gjør at man tar sjeldnere i utstyret og bidrar til færre daglige kontroller av materiellet. Dette kan resultere i redusert kompetanse, færre prøveturer/redusert kjøretøyerfaring, mindre bruk og kontroll utstyr/materiell mv.
Mannskapene er også lengre borte fra jobb mellom vaktene sine. Det er en økt risiko for at mannskapene kan oppleve jobben i brannvesenet som en «bijobb», da antall oppmøter er redusert og døgnvakter medfører mye fritid. Færre oppmøter og mindre fysisk trening som en del av vakttjenesten kan også medføre dårligere fysikk (styrke og kondisjon) for de som ikke trener i tillegg til trening på jobb i brannvesenet.

Vurderinger fra brigadeledere og brannmestere

Majoriteten av lederne på ledersamlingen, hevdet at de og deres mannskaper var mest fornøyd med døgnvakter, fremfor delte vaktdøgn, avslutter Junker.

 

Grenland brann og redning v/

Morten M. Gallefoss, brannsjef.

GBR turnus. Ukestart er satt til søndag kl. 16.00

I GBR benytter vi «Sandefjord-modellen» som er døgnvakt, med vaktskiftet kl. 16.00. I helgene jobbes det sammenhengende to døgn fra fredag til søndag. 

Bakgrunn for valg av modell i GBR var fordi Porsgrunn brann- og feiervesen, som den eneste kommunen med kasernert styrke, hadde gått denne modellen siden 14. mars 2005 og er svært fornøyd med denne. Når Kragerø kom inn i GBR januar 2022 startet de med denne skiftordning fra første dag.

For Porsgrunn var bakgrunnen for å endre skiftplanen at Fagforbundet i 2004, i forbindelse med endringer i særavtalen, satte krav til en ny skiftplan med hele døgn. Det ble en drøfting mellom partene som endte opp med dagens skiftplan. Før vi endret skiftplanen benyttet vi «Oslo-modellen» med delte døgn mandag-fredag.

Tilbake i 2005 var det mest vanlig blant brannvesen med døgnvakter at vaktskiftet var kl. 0700 eller 0800. Det var kun Sandefjord som hadde skifte på ettermiddagen. Vaktskiftet på ettermiddagen gir mer effektivitet ut av timene de ansatte er på jobb.

Fordeler

Tilfredshet blant de ansatte.

Det har vært gjennomført flere undersøkelser, og et stort flertall er svært fornøyd med dagens skiftplan. Det har blant noen vært ønske om å bytte tidspunkt for oppmøte fra ettermiddag til morgen. Det ble gitt åpning for en prøveordning med oppstart om morgenen, rundt 2012-2013. Den gangen var det imidlertid et klart ønske fra flertallet blant de ansatte å fortsette med dagens tidspunkt for vaktskiftet. Fra arbeidsgiver sin side er det ikke ønske om å endre tidspunkt.

Økt effektivitet

Med vaktskiftet kl. 1600 oppnår man to arbeidsøkter med natt og søvn imellom. Det er lagt opp til trening og øvelse to ganger pr. døgn. Det var noe skepsis i starten om hendelser på natt ville ha en negativ innvirkning på jobb på dagtid, men dette har vist seg å være ubegrunnet. De få gangene det har vært krevende hendelser på natt gis det anledning til lengre hvile neste dag.

 Gunstig helgebelastning

48 timers vakt i helgene og vaktskiftet kl. 1600 på søndag ettermiddag bidrar til en gunstig helgebelastning.

Ulemper

Tilstedeværelse

De ansatte er sjeldent på jobb og kontinuitet kan være utfordrende. Dette var noe man bekymret seg for i starten, men gode kommunikasjonsformer som teams, infoskjerm på telefon, e-post og sms/telefon har gjort at dette ikke ble noe stort problem.

Ved mye aktivitet på natten påvirkes aktivitetsnivået på formiddagen. Dette var noe man var bekymret for i starten, men som har vist seg ikke bli noe problem.

Aktuelt forbedringstiltak
Sett fra arbeidsgivers synspunkt bør dagens plan justeres noe slik at kontinuiteten bedres og at det blir ukentlige møtepunkter mellom vaktmannskapene og dagtidspersonell. Dette kan gjøres med forholdsvis små justeringer. Et eksempel kan være skiftplanen under.

 

Skien brann- og feievesen blir en del av GBR fra 1.1.2023. I dag jobber ikke Skien og GBR lik skiftordning, noe som er en forutsetning for å kunne ta ut synergier i forhold til samordning, bemanning av lag og felles øvelser. Vi planlegger en gjennomgang av ulike skiftordninger før vi velger modell. Dette er noe av det første som må drøftes med de tillitsvalgte, avslutter Gallefoss.

 

 

Lillehammer regionen brannvesen v/
Stig Ringlund, leder beredskap.

Døgnvakter med 48 t helg. Restitusjon mellom vaktene på hhv to, tre og fire døgn. Langfri er fem døgn.

 

Lillehammer gikk tidligere «Oslo-modellen», med vaktskifter på ukedagene kl 07:00 og 16:00.
Cirka rundt år 2005 gikk vi over til 48 t helg fra fredag kveld til søndag kveld, men med fortsatt delte døgn på ukedagene. Hensikten var å få noe mer helgefri. 

I perioden 2009-2010 ble det bestemt å gå over til døgnvakter med 24 timers vakter på ukedagene og 48 t i helgene.
Bakgrunnen for dette var at døgnvakter ga mannskapene bedre mulighet til å sluttføre påbegynte oppgaver, samtidig som turnusen ga mindre opplevd helgebelastning med helgefri i tre av fire lørdag/søndager.

Det var også et krav om at denne nye døgn turnusen skulle tilrettelegge for at mannskapene hadde oppmøte minst en hverdag i uken, dette for å ivareta at mannskapene deltar på planlagt kompetanseheving (ukas tema/ øvelse ) og fortsatt ha nærhet til arbeidsplassen sin.

Utenom den faste turnusen så har vi egen hjelpeturnus for påske og jul. Da deles høytidene i to slik at man har en lengre fri periode, noe som oppleves mer familievennlig for de ansatte, avslutter Ringlund.

 

Noen andre skiftplaner som også brukes i Norge:

Danmark

Hvis vi retter blikket mot våre naboland er det også ulikheter å finne her. Hovedstadens beredskap (tidligere København brannvesen) har lang erfaring med døgnvakter.  

For spesialtjenesten i brannvesenet har de nylig fått egen turnus med en kombinasjon av døgn og dagvakter.

Alle dagvakter er forbeholdt kompetanseheving og merarbeid, men dagvakta kan også benyttes om det oppstår sykefravær hos brigaden som er på vakt eller om det skulle oppstå noe ekstraordinært.  

Med 37 timers uker har de fem vaktlag med 10 pax, hvorav minimum åtte har vakt. Dagvaktene plasseres ut i turnusen fra september frem til mai og forvaltes i tidsperioden 08:00-18:00. Sommerhalvåret er det kun døgnvakter og beredskap.

Sverige

I Sverige har Stor-Stockholm og Redningstjenesten Stor-Göteborg samme skiftplan med 42 timers uker.  

Stor-Stockholm har også personell i turnus som kun går dagvakter med fri i helger. «Dagstyrken» er en seksjon i beredskapsavdelingen man søker seg til for en viss periode, før man returnerer tilbake på ordinær turnus.  

Vaktplan for «Dagstyrken» i Stockholm.

Dagstyrken består av to vaktlag, plassert på hhv Brännkyrka og Solna brannstasjoner. Arbeidstid 07:30-17:30

Bakgrunnen for konseptet med dagstyrken var at SSBF så behovet for å tenke nytt og ønsket å ha egne ressurser som kunne dekke opp for stasjoner som var på øvelser for å kunne ha mer effektiv kompetanseheving uten avbrudd. Dagstyrken benyttes også i distrikter det måtte dekkes opp  grunnet langvarige hendelser, men også som ordinær førstevogn om de er nærmeste enhet til den forulykkede.

 

Redningstjenesten Syd, (tidligere Malmö) jobber også 42 t uker, men har endret grunnturnusen til 33,6 konsept med fem vaktlag.

Vaktskifter på hverdagene skjer klokken kl 08:00 og 17:30. I helgen er det kl 08:00 både lørdag og søndag. Oppmøter utover 33,6 timer er ikke tegnet inn i planen over og vil komme i tillegg.

De resterende timer for å fylle opp til 42 t. fordeles ut i fem beregningsperioder. Fire perioder på ti uker og en på tolv uker som tar for seg sommerperioden.  For hver ti ukers periode skal den ansatte plassere ut resterende timer av det de skylder i en individuell skiftplan.

For hver beregningsperioder betyr det tre dagvakter og tre nattevakter ekstra, hvor minst to av dem skal jobbes inn i en fri helg.  I tillegg forvaltes det inn 12 timer som brukes til medarbeidersamtaler, øvelser, møter, fysisk test, legebesøk mm.  

Over: Her er 48 timer plassert ut i ekstra helger med respektive fargekoder for den ansatte. De resterende åtte dag og nattevaktene og timer til kompetanse, legebesøk og merarbeid vil komme i tillegg som egne fargekoder på ledige ukedager. 

 

Sommerperioden på 12 ukers beregningsperiode har egen døgnturnus. 

Egen hjelpeturnus for sommerferieperioden.

Finland

Helsinki jobber 42 t uker, med ett døgn på og tre døgn fri. 

For utenom befalet, deles døgnvakten opp i to. Slik at 12 timer utføres på brannbil, de resterende på ambulanse og vice versa. 

 

Fokus på kompetanse

Etter å ha reflekter over alle de ulike variantene som benyttes, er det ikke lett å trekke frem den beste løsningen eller den ene skiftplanen som passer alle. Men det er en ting som skiller seg tydelig ut i enkelte av de Nordiske variantene, tilrettelegging for kompetanseheving. Da enten ved å være skjermet når man øver på vakt (dagstyrken i Stockholm) eller med egne dager utenom vakt (Spesialtjenesten i København.)  Å gå en turnus som i Malmö hvor jeg må ofre restitusjonsfri og fridagene fordi jeg skylder timer, virker ikke like forlokkende og familievennlig sett fra et arbeidstaker synspunkt. Det er likevel interessant å se hvilke ulike løsninger og varianter som brukes der ute og hvordan vi på ulike måter forvalter timene vi har til disposisjon. 

I Norge har noen brannvesen mulighet til å gjennomføre lovpålagte øvelser utenfor vakt, igjennom overtidsbetaling eller avspasering. Andre har ikke samme muligheter og må gjøre så godt de kan med øvelser og trening, mens de samtidig skal være gripbare for akutte hendelser. Den siste kombinasjonen gjør ofte at det legges begrensinger i utførelsen, slik at sluttresultatet og gjennomføringsevnen allerede fra start er styrt på hvordan beredskapen i resten av distriktet/kommunen ser ut. 

Det er da vi må ta innover oss at det i dag stilles mye strengere krav til vår utførelse av øvelser og dokumentasjon av kompetanseheving enn hva det gjorde tidligere.

Vil da en turnus være løsningen for bedre tid til kompetanseheving? Eller vil økonomiske bevilgninger forbeholdt kompetanse løse problemet?

En ting er i alle fall sikkert. Uavhengig av hvilken turnus man velger, så vil fortsatt kompetanseheving og beredskap være to områder som koster penger. Det er en realitet som selv ikke turnuser kan løse for oss.  Kompetanse er ferskvare og kompetente mannskaper gir god beredskap.  Det er da viktig at de økonomiske behovene belyses, også får det være opp til hvert respektive brannvesen å drifte etter den turnusen som passer sine behov og ansatte aller best.