LIVSVIKTIG BRANN- OG REDNINGSTJENESTE PÅ 78 GRADER NORD 

Med vill Svalbardnatur på alle kanter, og ingen nabokommune å ringe for assistanse, ivaretar et brannvesen på 25 hel- og deltidsansatte sikkerheten til Longyearbyens innbyggerne. I 2020 fikk de to nye kollegaer. 

Tekst og foto:
Maria Philippa Rossi 

 Det er en tidlig førjulsmorgen i Longyearbyen. De elleve minusgradene føles dobbelt så kalde i den friske brisen. Snøen flakser i vinden. Det er mørkt. Sola gikk ned i oktober, og kommer først opp over horisonten igjen i februar. Da venter manges favorittårstid: solvinteren. 

Inne på brannstasjonen har brannsjefen, overbrannmester og to brannmestere nettopp hatt morgenmøte. Kaffetrakteren brummer i et hjørne, og nå venter rutineoppdrag som fiksing av utstyr, internkontroller, lønnskjøring og administrasjon. 

• Her er vi litt poteter, forteller Jan Olav Sæter, brannsjef ved Longyearbyen brann og redning. 

Sæter har bodd på Svalbard i snart 40 år. Han startet som deltidsbrannmann, og har vært fast ansatt siden 2004. Overbrannmester Geir Hekne har bodd her i 49 år, og vært ansatt i brannvesenet siden 80-tallet. 

Roger Skaar og Stener Knem tiltrådte som brannmestere i august. I 2020 har færre turister og mindre aktivitet i byen enn normalt ført til en halvering av antall utrykninger og oppdrag, men Sæter sier likevel at det var på tide å få på plass to ansatte til. 

• Det er godt å endelig være fire. Det gir oss mer fleksibilitet i hverdagen, og bedre dagberedskap. Begge har lang fartstid fra Fastlands-Norge, og de nye impulsene fra dem er et kjempetilskudd til brannstasjonen. Vi kan gjøre ting smartere eller på en mer hensiktsmessig måte. Det er godt å være åpen for forbedring! 

KOM FOR NATUREN 

For Skaar og Knem var naturen det store trekkplasteret. 

• Det gikk bare noen uker før isbjørnen kom tuslende på den andre siden av fjorden. Det var rart å se det store dyret på så nært hold, sier Skaar. 

Skaar flyttet opp med kjæresten og har tre voksne sønner på fastlandet. 

• Jeg gjorde meg noen tanker da jeg flyttet hit. Du ser beluga ute i fjorden, det er hval, hvalross, og pinadø, det er en isbjørn! Det gjør noe med deg når dyrelivet er en så stor del av hverdagen, sier han. 

Noen dager tidligere måtte han bråbremse for et reinsdyr som gikk rett ut i veien. 

• Skulle jeg ta bilde av den? ler Skaar. – Jeg lar meg fascinere av det spektakulære dyrelivet. Det er utrolig gøy å få oppleve. 

På Svalbard er det store forskjeller mellom sesongene. Høsten og vinteren betyr mørketid med begrenset tilgang til å komme seg rundt. I februar starter scootersesongen, og i april kommer midnattssola og gjør naturen tilgjengelig til alle døgnets tider. 

Og Skaar ser frem til sistnevnte. 

• Når sola kommer skal jeg ta med våpen og proviant og kjøre med snøscooter så langt jeg vil. Det kribler i hele kroppen etter den opplevelsen! 

ET ANNERLEDES FAMILIESAMFUNN 

Knem er opprinnelig fra Nøtterøy, og han hadde drømt om Svalbard i en årrekke før han flyttet opp med kone og to barn i sommer. 

• Det er en fin familiedestinasjon med kort vei til alt. Jeg besøkte et vennepar for første gang for syv år siden og ble umiddelbart bitt av basillen. Jeg har besøkt dem hvert eneste år siden. 

Da han ble tilbudt stillingen, var det mange tanker og spørsmål som dukket opp, men han var aldri i tvil om at han skulle takke ja. 

• Man må jo bare prøve! Jeg var underbrannmester i Vestfold Brannvesen. Det er en stor forandring å komme til Longyearbyen. Du kan ikke bare ringe til nabokommunen for å be om assistanse. 

Selv om Longyearbyen er langt fra folk er det tett på naturen, og Knem gleder seg til våren når fjellene er badet i sollys. 

• Naturen her er helt rå! På Nøtterøy er det flatt som bare det. Jeg gleder meg til lyset kommer tilbake, og til alle fjellturene. 

Roger Skaar (t.v) og Stener Knem tiltrådte som brannmestere i sommer.

GODT LOKALT SAMARBEID 

Som andre bedrifter i Longyearbyen er brannvesenet berørt av mye til- og fraflytting, men det er fokus på kontinuerlig kompetanseheving og utvikling for brannvesenets mannskaper. I det lille samfunnet er de ulike nødetatene avhengige av hverandre. 

• Vi kan få bistand fra Avinor ved Longyearbyen flyplass og gruveredningskorpset om nødvendig. Vi har gjennom årene vært involvert i alt som skjer av uønskede hendelser. Det trenger ikke nødvendigvis å være brann. Vi har hatt snøskred, flystyrt og helikopterstyrt. Vi har et nært samarbeid med Sysselmannen, sykehuset og de andre nødetatene i Longyearbyen, forteller Sæter. 

Skredsekkene henger klare på brannstasjonen.

Longyearbyen har 2300 innbyggere, og Sæter sier at det ikke er større enn at man etter en stund er på fornavn med alle. 

• Det gjør det enklere når ting skjer. Beredskapen har vært prioritert og er særs viktig. Alt av deltidsmannskap er røykdykkere. Det er ikke normen på fastlandet. Men, det er et sårbart samfunn. Ser du på globusen hvor vi er, så skjønner du at det tar lang tid før vi får hjelp, sier han. 

Det er derfor viktig å hente kompetansen lokalt, og nede i garasjen henger skredsekker klare for samtlige mannskap. I desember 2015 gikk det et snøskred som tok med seg elleve hus. To personer omkom. 

• Innsatstiden i Longyearbyen er ti minutter. Vi kan stille med mange folk på kort tid, sier han ettertenksomt. 

FORBILLEDLIG DIREKTEVARSLING 

Forebygging er en viktig, og brannsjefen trekker frem direktevarslingen til 110-sentralen som helt essensielt i det daglige arbeidet. 

• Tidlig deteksjon og tidlig varsling er en meget viktig faktor for at vi skal klare å opprettholde en tilfredsstillende beredskap, sier brannsjefen. 
• Det er imponerende å komme fra fastlandet og finne ut at brannvesenet har tilknyttet seg nesten alt av boligmasse gjennom direktevarsling, sier Knem. 

Direktevarslingen har vært avgjørende for å unngå dødsbranner og større bygningsbranner, men for noen år siden oppdaget brannvesenet et annet forebyggende tiltak: en potetkiosk i sentrum. 

• I 2018 så vi en umiddelbar effekt etter at det ble åpnet for matservering i sentrum nattestid. Livets glade gutter fikk seg litt mat før de gikk hjem og la seg, og vi unngikk tørrkokinger, sier Sæter. 

Året etter var det kun to tørrkokinger, mot elleve i 2017. 

EN EKSOTISK OG VARIERT ARBEIDSHVERDAG 

I tillegg til den vakre naturen, trekker Skaar frem den varierte arbeidshverdagen som svært givende. 

• Vi jobber som slokkeledere på våre respektive vaktlag, vi sitter på kontoret, vi er ute blant publikum, og vi står nede og vasker undertøyet til vaktlaget etter at de har vært på vakt. Vi skal utføre alle oppgaver tilknyttet brann og redning, og det er det som gjør denne jobben så utrolig spennende, sier Skaar. 

50-åringen fra Kongsberg hadde aldri vært på Svalbard før han landet i august. 

• Jeg kunne ikke mye om Svalbard, men jeg er glad i å være ute i naturen. Jeg har bodd lenge i Nord-Norge og var kjent med mørketid og det å være ute om vinteren. Da jeg så de lyste ut en stilling, syntes jeg det var mer eksotisk å jobbe her enn på Maldivene, sier han. 

Alle ansatte i Longyearbyen brann og redning er røykdykkere (foto: Jan Olav Sæter).