I 1977 startet omorganiseringen, noe som førte til en reduksjon av ambulanser fra 51 til 22. Tjue år seinere, i 1997, er alle tjenester innlemmet i det fylkeskommunale systemet. Gjennom disse tjue årene har tjenesten vært preget av evaluering, justering, utredning, forhandlinger og omstrukturering. Det er ikke uten stolthet ambulansesjefen i Akershus, Steinar Olsen, forteller om en tjeneste som ikke ser bakover, men framover mot nye utfordringer.
Ambulansetjenesten i Akershus består av totalt 130 ansatte fordelt på ni avdelinger med 14 stasjoneringssteder. Beredskapen dekker alle fylkets kommuner i tillegg til Rømskog kommune i Østfold. Til sammen en befolkning på 450.000 og et areal på 4916 km2. Totalt er 13 døgnambulanser i beredskap pluss sju dagambulanser. Tjenesten disponerer også fem reserveambulanser, en katastrofebil og to katastrofetilhengere.
Aktivitetsvekst
Etter som ambulansetjenesten i Akershus har opplevd en betydelig vekst i aktiviteten på 90-tallet, har dette medført kostnadsstigninger samtidig med at tilgjengeligheten synker. Vi står nå ovenfor et strategisk veiskille mellom et stadig behov for mer rasjonell utnyttelse av transportkapasiteten opp mot de faglige behov for en mer forsvarlig beredskap, mener ambulansesjefen. Dette innebærer at man må foreta et veivalg mellom en rasjonalisering mot store sentrale stasjoner med effektiv transportavvikling og dårlig tilgjengeliglighet i de perifere deler av distriktet, kontra en desentralisert struktur med høy beredskap, korte responstider og hvor transport ikke går på bekostning av beredskapen.
Medisinskfaglig tilsyn
Det medisinskfaglige ansvaret for tjenesten er plassert ved anestesiavdelingene på Bærum sykehus og SiA. Ved de to sykehusene er det ikke anestesilegen med frikjøpt tid til å følge opp og styre den medisinske utviklingen og bruken av ambulansetjenesten. Dette problemet har vi ved flere anledninger drøftet med sykehusene og Helse- og sosialdirektørens kontor uten tilfredsstillende resultat så langt, sier Steinar Olsen. For øvrig mener han det er nødvendig for personell i en større tjeneste å kunne utføre en del legeoppgaver, men at dette henger nøye sammen med kjøregrunnlaget. Ikke alle tjenester skal utføre alle oppgaver, sier han og sikter i den forbindelse til blant annet intubering og medikament behandling. Slike ferdigheter krever en viss kontinuitet i utførelsen. Delegering følger retningslinjer med dokumentasjon av personellets ferdigheter, det kontrolleres at de kan det de skal gjøre. Alle som har gjennomført trinn 2 skal årlig gjennom to resertifiseringer, noe som dokumenteres i en personlig dokumentasjonsbok. En medansvarlig, som er sertifisert av en medisinsk veileder, står for de årlige resertifiseringene.
Opplæringsavdelingen
Denne er direkte underlagt ambulansesjefen og har ansvaret for intern opplæring og kvalitetsforbedrende tiltak rettet mot ambulansetjenesten. Det tilligger også avdelingen å samordne og koordinere opplæringstiltak I rettet mot den medisinske nødmeldetjenesten i fylket.
Utdanning
Akershus fylkeskommune krever en utdanning etter NOU 1976:2 for søkere til tjenesten. NOU 1976:2 vil leve videre i mange år, sier Steinar Olsen. Det vil være en revolusjon dersom opplæring av ambulansepersonell på dette nivå blir gjennomført på landsbasis. Han antyder at ca. 30 prosent av landets ambulansepersonell har dette i dag, men at for store tjenester er NOU 1976:2 et for svakt grunnlag. l Akershus starter internopplæringen på det som benevnes som trinn 2. Dette er opplæring som forutsetter et grunnlag på nivå med NOU 1976:2 og som gir personellet kompetanse til å utføre en del delegerte oppgaver som f.eks. intensiv medikantering og avansert gjenoppliving.
MOM – nytt verktøy
Medisinsk operativ manual (MOM) er et verktøy som ambulansetjenesten i Akershus er i ferd med å ta i bruk. Denne gir grunnlag for standardisering av pasientvurdering og behandling samt operativ adferd. i tillegg vil de juridiske aspekter ved pasientbehandlingen få en formalisert standard.
AMK
Ordningen med Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) har vært i drift noen år. Steinar Olsen har klare meninger når dette temaet bringes på bane. AMK er en katastrofe for ambulansetjenesten, men er nyttig for publikum, sier han og utdyper det slik: Helsevesenet er den eneste nødetaten som organiserer den operative tjenesten utenfor det operative apparatet. Det er normalt ikke operativt helsepersonell som styrer ambulansene, kun en tredel av landets AMK-sentraler har ressurskoordinater hele eller deler av døgnet. Olsen mener at det ikke kan dokumenteres en bedre ambulansetjeneste med helsepersonell i AMK. Det er feil bruk av knappe personellressurser å sette faglærte sykepleiere til å svare på telefoner, all den tid det er sykepleiermangel, sier han. På den annen side ser han det positive i ens varsling ved medisinsk nødmeldetjeneste på landsbasis samt et bedre samband.
Ambulansefaget som lærefag
Myndighetene vedtok i 1997 fagpanel for opplæring innen ambulansefaget under lov om fagopplæring. Dette oppfatter ambulansesjefen som positivt og vil blant annet bety at ambulansepersonellet med tjenestetid fem år eller mer vil når prøvekriteriene er klare, kunne søke om å avlegge fagprøver som privatister.
lntensivambulanse for Østlandet
Etablering av ny hovedflyplass langt fra de store sykehusene i Oslo medfører et økende behov for forflytning av krilisk syke og skadde pasienter som krever intensivbehandling også under transporter. Vi har derfor i samarbeid med Akuttmedisinsk Seksjon ved SiA etablert en forsøkordning med en ambulanse utstyrt for å møte dette behovet, forteller ambulansesjefen og legger til at erfaringene så langt er svært lovende og viser at helsetjenesten har et udekket behov for denne tjenesten.
Personalutvikling
Ambulansetjenesten har gjennom en stor aktivitetsvekst og etter hvert mange forskjellige arbeidsoppgaver samt stillingstyper, utviklet seg meget betydelig som organisasjon. Dette har skjedd innenfor en personalramme som i liten grad har fått utvikle seg gjennom god personalforvaltning og interne opplærings- og utviklingssystemer. Unntaket er den rnedisinskfaglige utviklingen av personellet som ambulansesjefen mener har vært svært tilfredsstilende de senere år. Vi står nå overfor to store utfordringer, presiserer han. Den ene er å utarbeide en bedre, personalforvaltning gjennom bedret lederutvikling, den andre er å tilrettelegge en faglig utvikling som bygger opp mot «fagopplært ambulansepersonell».
Utfordringer – framtid
Ambulansetjenesten i Akershus er i 1998 inne i et driftsår som vil innebære betydelige endringer. Tjenesten har ikke tidligere, på et og samme år stått overfor så mange og betydelige endringer og nye oppgaver samtidig. l tillegg til overfor nevnte utfordringer er det utarbeidet en intensjonsavtale om etablering og drift av en legevaktsentral for Akershus Fylkeskommune og Aurskog-Høland kommune. Avtalen innebærer at ambulansetjenesten i Akershus skal forestå bemanning og drift av sentralen, forteller ambulansesjefen. I praksis betyr dette mottak av nødmeldinger, varsling av lokal lege, videreformidling av meldinger til AMK og assistanse til lokal lege i pasientbehandling på legens kontor. Videre vil jeg nevne et forsøksprosjekt med syketransportfly som Rikstrygdeverket har igangsatt fortsetter ambulansesjefen. Her dreier det seg om transport av syke pasienter med chartret fly framfor kjøp av seteplasser på ordinære rutefly. Flyet kan transportere inntil to liggende og fire sittende pasienter samtidig. Flyet har enkel medisinsk utrustning og bemannes med medisinsk ledsagerpersonell fra ambulansetjenesten i Akershus. Erfaringene så langt er gode og vi ser dette som et verdifullt supplement til den ordinære bilambulansetjenesten, sier han.
I tillegg står vi overfor betydelig utfordringer i forbindelse med etableringen av ny internasjonal hoved- flyplass på Gardermoen, fortsetter ambulansesjefen. Denne vil være ferdig i oktober og vil innebære at ambulansetjenesten i Akershus får betydelig større beredskapsoppgaver i tilfelle akutt sykdom og ulykker knyttet opp mot denne virksomheten. I tillegg vil fylkeskommunen gjennom sykehusloven ha ansvaret for å tilrettelegge for mottak og transport av bårepasienter som kommer med
rute- og ambulansefly. Virksomheten er stipulert til å omfatte opp mot 3500 pasienter per år. Anslagsvis 2500 til 3000 av disse vil ha behov for ambulansetransport mellom regionsykehusene eller sykehus i Akershus og flyplassen. Dette vil medføre et vesentlig større transportvolum enn ved dagens hovedflyplass. Verken ambulansetjenesten i Oslo eller i Akershus innehar i dag kapasitet til å løse dette, verken hver for seg eller samlet. Angående ansvarsplassering, organisering, koordinering og finansiering av transporten mellom hovedflyplassen og de enkelte behandlingsinstitusjoner, vil dette bli avklart i helse- og sosialdepartementet i nærmeste framtid, sier ambulansesjefen.
Visjon og mål
For øvrig er det laget en visjon for økonomiplanperioden 1997 til år 2000. Med bakgrunn i dette utarbeides det mål for hvert år. Målene for 1998 er følgende: ensartet – befolkningen skal sikres en tilgjengelighet i hele fylket som gir befolkningen tilgang til en ambulansetjeneste med en tjenesteproduksjon i henhold til produksjonsindikatorene for virksomheten. ambulansetjenesten i Akershus skal utvikle en egen beredskap og plan for innsats ved store ulykker og katastrofer innen eget fylke.
– Akershus fylkeskomrunnes ansvar for nødvendig helseberedskap og ambulansekapasitet til å dekke Oslo Lufthavn Gardermoens behov for ambulansetjenester, skal løses gjennom å etablere et system for å håndtere akutte hendelser og transport av inntil 3000 liggende pasienter per år.
– ambulansetjenesten skal videreutvikle kvalitetssystemet til også å omfatte HMS og merkantile rutiner i tjenesten.
– ambulansetjenesten skal etablere rutiner og systemer for personalforvaltning som sikrer ambulansetjenesten stabil godt kvalifisert arbeidskraft. I tillegg til målene er det utarbeidet resultatkrav og tiltak.
Publisert: 08-01-1998
COMMENTS