Nasjonal CBRNE-prosedyre kommer i år 

En bredt sammensatt gruppe under ledelse av DSB skal i løpet av 2022 levere oppskriften på hvordan operatørene ved 11X-sentralene og nødetatenes innsatsmannskaper skal opptre og samvirke ved CBRNE-hendelser. Prosedyren vil bygge videre på den som allerede er utarbeidet og tatt i bruk i Sør-Øst. 

Jørgen Lie, Brann & redning og  

Arnt Folvik, Vestfold interkommunale brannvesen 

Å ha et verktøy som sikrer likhet og god samhandling mellom 11x og de øvrige nødetater fram til og på et skadested er helt avgjørende for å oppnå et godt resultat. Etter 22/7 har fokuset på samhandling mellom de ulike etater vært i høysetet, da særlig med innføringen av PLIVO prosedyren. Flere andre områder ble også belyst i 22.juli-rapporten, bl. a psykisk helse og CBRNE-hendelser.  

VEIEN TIL SØR-ØST PROSEDYREN 

Etter en hendelse i Vestfold noen år tilbake, erfarte man hvor kritisk det kan bli når nødetatene ikke har samme situasjon- og begrepsforståelse når det gjelder CBRNE.  Hendelsen det siktes til var i forbindelse med et pulverbrev, hvor man endte opp med å sende 44 pasienter rett til sykehuset uten å ha blitt dekontaminert og klarert fra skadestedet. En evaluering fra Fylkesmannen ba om styrket kompetanse og bedre koordinering etter disse funnene: 

• Mangel på̊ samhandling mellom nødetatene – kompetansen på̊ CBRNE var ikke god nok 

• Ulik situasjonsforståelse i varsling- og uttrykningsfasen 
• Hvilke eksterne skal varsles/rådføres, og av hvilken etat var uklart 
• Opptreden skadested (hot-, warm-, coldzone) 

Derfor gikk representanter fra helse, politi og brann i Vestfold (nå Sør-Øst 110 og politidistrikt), sammen i 2016 og startet arbeidet for å få på plass en prosedyre.  Med medvirkning fra en rekke kolleger og kunnskapsmiljøer, inkludert brannvesenene i Sandefjord og Larvik, ble prosedyren utarbeidet av Einar Flogeland fra brann, Torbjørn Lia fra helse og Tom Løfquist fra politiet. Prosedyren er forankret hos politimesteren og i bruk i Sør-Øst. 

PLIVO FØRENDE 

Et mål har hele tiden vært å bruke kjente begreper og mønstre fra PLIVO-prosedyren. 

• Felles innøvd handlingsmønster tilpasset ulike hendelser, fra nødmelding til etablering av CBRNE-skadested.  
• Effektivt meldingsmottak, trippelvarsling, konferanse med melder for felles situasjonsforståelse, (eks. adkomstvei, oppmarsjområde, sikkerhetsavstand, tidskritisk info av betydning for HMS).  
• Operatørene ved de tre nødmeldetjenestene beslutter i fellesskap om hendelsen er CBRNE.  
• Felles begrepsapparat og tydelig avklaring av ansvar og roller. 

• Handlingsmønsteret og organiseringen på skadestedet øker sikkerheten til innsatspersonellet. Det er også lagt inn varslingsliste opp imot ulike emner og hvilken etat som er ansvarlig for å søke bistand eller råd. 

I prosedyren har de lagt inn enkle skisser med forklaringer over tidslinje som gir godt overblikk og forståelse på skadestedet. Den beskriver oppgavene og ansvarliggjør de ulike rollene.  

  «Hot, warm og cold» er begreper vi er godt kjent med.  110-sentralen, Brann Sør-Øst er en veldig viktig aktør i prosedyren, på lik linje som operasjonssentralen til politiet er på PLIVO.   
Det er fagsentralen 110 som har førstehånds informasjon fra skadestedet og kunnskap om farlig gods og stoff. Innsatsleder brann har hovedansvaret i ILKO og videre drift.  

De førende dokumentene er Nasjonal strategi for CBRNE-beredskap, Nasjonal faglig retningslinje for håndtering av CBRNE-hendelser med personskade og Håndbok for nødetatene Farlig stoffer – CBRNE. 

CBRNE-RESSURS PÅ HJUL  

• Vestfold interkommunale brannvesen har rigget opp IUA-bilen med enda mer CBRNE utstyr. Vi er nå der at ved melding om CBRNE-hendelser i Vestfold, sendes det minimum fem mann med mannskapsbil og CBRNE-enheten i førsteutrykning. Det er en praksis vi har gode erfaringer med. Vi har også fått flere muligheter til å praktisere deler av prosedyren på hendelser med god erfaring, forklarer Einar Flogeland.  
• Det har vært en lang, men god prosess. CBRNE-senteret har gått igjennom prosedyren to ganger og bombegruppen til politiet er også kjent med den. I høst ble det avholdt en CBRNE-fagdag i Sør-Øst, med representanter for både helse, politi, brann, IUA, kriseledelsen i kommunene mm. Prosedyren ble grundig presentert, (se www.iuavestfold.no), uten å fastslå at dette er en fasit. Reaksjonen var veldig gode, sier Flogeland.  

Ved melding om CBRNE-hendelser i Vestfold, sendes det minimum fem mann med mannskapsbil og CBRNE-enheten i førsteutrykning (foto: VIB).  

Brannsjef Morten M. Gallefoss, brannsjef i Grenland brann og redning er positiv til prosedyren og setter pris på alt arbeidet som er lagt ned.  

• En prosedyre for CBRNE-konseptet sikrer at alle nødetater og samvirkeaktører har like forståelse og man får et identisk handlingsmønster fra hendelse til hendelse. Likhet og ensartet på tvers etater og kommunegrenser sikrer også forutsigbarhet og gjenkjennelighet som er viktig for å få en mest mulig optimal innsats, og særlig mot 11X-sentralene.  
• Implementeringen av prosedyren har akkurat kommet i gang i Telemark delen av fylket vårt, så VIB har fått praktisere den noe lenger med gode erfaringer. Det lover bra, avslutter Gallefoss.  

POLITIET 

• I likhet med PLIVO har CBRNE-hendelser stort skadepostensiale som krever et annet handlingsmønster en «ordinære» hendelser, sier hovedplanlegger i Sør-Øst politidistrikt Tom Løfqvist. I disse situasjonene er det særlig viktig med avklart metodikk og ansvarsforhold mellom nødetatene for å yte rask og kvalifisert hjelp. Prosedyren sikrer nettopp dette. I tillegg er målet at prosedyren skal bidra til tryggere gjennomføring for innsatspersonell, sier Løfqvist. 

HELSE 
Ambulansesjef ved Sykehuset i Vestfold, Torbjørn Lia er glad for at helse har kunnet være med i dette arbeidet. 

• Det har bidratt til at man lettere oppnår en felles situasjonsforståelse for det enkelte oppdrag. Det har også bidratt til å øke kvaliteten på pasientbehandling og logistikk både på skadested, men også ved mottak av pasienter som har behov for videre behandling inne på sykehus. Det at metodikken bygger på PLIVO, og at vi har kunnet øve denne på samvirkedager/PLIVO-treninger har også vært positivt og et viktig bidrag til samhandlingen, avslutter Lia. 

Dag Rune Omland, seksjonssjef i DSB uttaler: 

• Initiativet til å utarbeid en felles CBRNE-prosedyre for nødetatene og nødmeldetjenesten i Sør-Øst politidistrikt er et godt bidrag til å sikre en trygg og effektiv håndtering av slike hendelser. Det har i lengre tid vært planer om å utarbeide en nasjonal prosedyre for CBRNE-samvirke. Dette arbeidet er nå i gang, og prosedyren ferdigstilles i løpet av 2022. Prosjektet er bredt sammensatt med representanter fra hver av nødetatene, nødmeldesentralene og CBRNE-senteret, samt tilhørende direktorater. Det vil være naturlig å bygge videre på det gode arbeidet i Sør-Øst politidistrikt i utarbeidelsen av en nasjonal prosedyre for CBRNE-samvirke. 

FAKTA:  

Sør-Øst politidistrikt, (Buskerud, Vestfold og Telemark), har i dag 700 000 innbygger, 42 kommuner, 20 brannvesen, 53 brannstasjoner og tre IUA-regioner og én 110-sentral.