Hva ble meldt om hendelsen og hvilke ressurser ble sendt?
– Melding om tankbil som lå på siden i «tomatsvingen» på E 134 i Hjartdal kommune. Det skulle være snakk om mulig lekkasje, da personer på stedet luktet «propan».

Hva var situasjonen da første enheter ankom skadestedet?
– Politiet var først på stedet. Mannskapsbil og fagleder brann kom kort tid etter. Det ble bedt om assistanse fra Vest – Telemark brannvesen IKS fra sin stasjon i  Seljord på motsatt side av havaristen. Dette ble gjort fordi vi ikke hadde kontroll på vindretning på ulykkesstedet. Da hadde vi muligheter fra begge sider med brannvesen, på hver side av ulykkesstedet. Det ble bedt om assistanse fra IUA Telemark – Porsgrunn.

Hva var første tiltak som ble igangsatt?
– Første tiltak var sikring av skadestedet. Skadestedet lå på E134 og det ble derfor behov for å sperre av i begge retninger. Det ble straks innført en sikkerhetsavstand på 300 meter.                                
Hovedstrømbryter ble avslått etter at man hadde skjært seg inn i hytten med glasmaster.
Det ble raskt konstatert at det var lekkasje fra tanken på kjøretøyet. Fagleder brann hadde telefonkontakt med representant fra transportøren. Med opplysninger fra brannmannskaper på skadestedet, ble det fra transportørens side raskt tatt en vurdering på om lekkasjen på kjøretøyet, «kun» kom fra rørsystemet og slangetrommel og at det da var en «liten lekkasje».
Det viste seg imidlertid at en ventil (flens i rørsystemet) hadde blitt skadet i velten og at dermed fortsatte lekkasjen.            
Samtidig ble det foretatt kontroll og søk etter potensielle tennkilder. Sjåføren av kjøretøyet ble intervjuet før han ble fraktet til sykehus og kunne bekrefte at det var ingen passasjerer i kjøretøyet. Sjåføren informerte om at det skulle være ca 7 kubikk propan igjen på tanken.                    Politiet opprettet ILKO, sammen med fagleder brann og fagleder helse.

Transportøren LITRA AS har selv utstyr for avtapping
og fakling. Ca. 5500 kg propan ble faklet av

Hva var innledende tiltak og tiltakene deretter?
– Innledende tiltak var evakuering av omkringliggende bolighus. Hjartdal kommunes teknisk vakt ble informert om hendelsen og tiltak mot lekkasje ut og ned i elven ble vurdert.
Sivilforsvaret ble utkalt etter behov for lyssetting av skadestedet.

Hvordan ble skadestedet organisert i forhold til ressurser og oppgaver?
– Skadestedet ble delt opp i CBRN-soner. med cold, warm og hot zone. Det ble jobbet aktivt inne i «hot zone» av innsatsmannskapene fra brannvesenet ikledd brannmannsbekledning og røykdykkerutstyr. Det ble utført gassmålinger rundt skadestedet og vindforhold i området ble vurdert hele tiden. Politiet sikret området rundt skadestedet. Ambulansene som ankom ble plassert i «cold zone» og ble den naturlige ytre sperring mot andre trafikanter på E 134.

Hvilken risikovurdering ble gjort?
– Med tanke på stoffets lave ex-område ble det vektlagt ingen potensielle tennkilder i hot og warm zone. Det ble satt ut poster for å ha kontinuerlig overvåkning av LEL på ulike strategiske punkter på ulykkesstedet.

Hva var målet med innsatsen:
– Målet med innsatsen var stans av lekkasje og ingen uønsket sekundær hendelse med kjøretøyet eller mannskaper fra nødetatene.

Hvorfor klarte man å oppnå det som var satt som mål med innsatsen?

-Transportøren kom tidlig i hendelsen med opplysninger om at alle kjøretøy som frakter brannfarlig vare av denne typen, har installert nødsystemer som skal stenge av ved uhell. Når strømmen kuttes, stenges systemet ned. Nødstengingen lukker en ventil i bunn av tanken, slik at det kun er gjenværende propan i rørsystemet og slangetrommel som har mulighet for å lekke ut.

I samråd med transportør ble det rekvirert en tankbil fra selskapet, for å foreta en kontrollert avtapping av kjøretøyet. Kjøretøy ankom stedet ca 3 timer etter hendelsen. Det ble raskt besluttet å forsøke å tømme lastebilen for propan der den lå. Vi ønsket ikke å gjøre et forsøk på å berge kjøretøyet, for så å tømme den. Transportør fikk raskt tak på egen tankbil, for å gjøre et forsøk på å tømme tanken. Skap for påkobling av slanger for avtapping var denne gang lett tilgjengelig. Da tankbil ankom stedet ble det gjort klar for avtapping.

Det oppsto da en diskusjon angående høyspenttraseen som var i nærheten av ulykken, og om denne kunne potensielt utgjøre en fare ved propan i området rundt under tømmeprosessen. Det ble besluttet etter samråd med 110 Telemark og representant for Statnett å stenge av høyspenttraseen forbi ulykkesstedet. Tømming av tank ble utsatt inntil personell fra Skagerak energi hadde slått av spenningen på linjen og sikret høyspentlinjen og jordet. Leder for el-kraft fra Skagerak Energi var tilstede under hele prosessen.

Brannsjef i Notodden brannvesen, Stig Selbo var
fagleder brann under innsatsen

Når så avtapping av tanken startet gjorde lastebilens posisjon og vinkel at de fikk kun overført 1,5 kubikk i væskefasen. Da propanen kom til gassfasen, fikk de ikke overført mer av innholdet til annen tankbil. Dette medførte at nye tiltak ble iverksatt. Det ble heller ikke nå vurdert å berge kjøretøyet. Den var stabil der den lå. Det ble derfor besluttet å fakle av resten av innholdet på tanken. Forberedelse for fakling ble gjort og det ble innhentet ekspertise for utførelsen av fakling. Faklingen foregikk ved tilkopling til samme rør/slangesystem som ble benyttet til avtapping av tank på kjøretøyet. Faklingsutstyr ble montert og oppsatt i kjørebanen på E 134. For å unngå skader på asfalt og spredning av brann til terreng, foretok brannmannskapene ikledd brannmannsbekledning og røykdykkerutstyr ved bruk av tre slangeutlegg kjøling av omgivelsene under hele faklingsprosessen.      

Da faklingen startet var det umiddelbart en ganske høy flamme og sterk strålevarme. Dette avtok ganske raskt, da tanken ble fort kald. Strømning av propan avtok ganske raskt.           
For å foreta faklingen raskere ble det besluttet å spyle vann på tanken for å «varme» tanken. Ønsket effekt ble oppnådd med raskere strømning av propan. Fakling ble avsluttet kl 01:30 natt til søndag.

Hvilke erfaringer/ettertanke sitter man igjen med etter hendelsen?

– Ved slike hendelser er det nesten alltid problemer med tilgang til skap med tappepunkter, stengekraner, pumper og lignende utstyr. Denne gangen var vi heldige. Vi har internt diskutert om vi bør ha en dialog med leverandører og transportører om muligheten for at slike punkter, kan være på hver side av kjøretøyet og disse da fungerer «likt» med tanke på avstenging av for eksempel lekkasjer i rørsystemer/slangetromler og lignende. Dette vil da medføre at ved en eventuell lekkasje i denne delen av systemet på kjøretøyet, er det en mulighet for avstenging, for å få raskere kontroll på situasjonen.

Ved plassering av skap på hver side, mulig også bak på kjøretøyet vil det da bli enklere for å kople til utstyr for stenging, avtapping og/eller eventuell tilkopling for fakling av tank. Om dette i praksis lar seg gjøre, har vi ingen kunnskap om selv.

Var det spesielle forhold rundt innsatsen som bør nevnes?

– IUA-Telemark har oppsatt hjulgående ressurser for håndtering av slike hendelser. Notodden bygger om sin ressurs fra krokcontainer, til hjulgående ressurs. Porsgrunn er oppsatt med den «tyngste» hjulgående ressursen og kom tidlig til hendelsen for å bistå.

– Litra foretok et forsøk på å tappe kjøretøyet via rørsystemet som var tilgjengelig på kjøretøyet. Ved tapping ble det avtappet ca 1500 kg av transportøren over til et annet tilsvarende kjøretøy. Det ble utført fakling og avbrenning av resterende 5500 kg propan. Dette ble utført av spesialist på fagfeltet. Tilkoplingen som ble benyttet for avtapping ble også benyttet til avbrenning/fakling.

– Det ble benyttet to mobilkraner for berging av kjøretøy etter at fakling var gjennomført. Brannvesenet var tilstede på ulykkesstedet til kjøretøyet var berget og fjernet. Hendelsens varighet var 30 timer.

– Etter hendelsen ble det foretatt en debrief av samtlige involverte parter. Vi hadde en hel dags debrief på Notodden brannstasjon, der alle kunne komme med sin oppfattelse/forståelse av hendelsen. Konklusjonen ble at vi følte det var lik situasjonsforståelse, noe som er svært viktig. Denne hendelsen medførte at vi alle synes at debrief og utveksling av de ulike erfaringene oss imellom var svært viktig. Dette gjør at vi er bedre rustet til slike hendelser for slike hendelser vil oppstå.

——————————————————————- 

Mye ressurser til å støtte ved ulykker

Tankbilen med propan som kjørte ut i Hjartdal tilhørte LITRA AS. De er Norges største transportør av gass og drivstoff og har i likhet med flere andre transportører utstyr og kompetanse som kan benyttes ved ulykker. Morten Tønjumshagen er markedsdirektør i LITRA AS, som er morselskap for flere store transportselskaper. Han sier dette om de ressursene de kan bidra med:

– Vi har hengere med brennere og avfaklingsutstyr plassert rundt om i landet. I tillegg har vi mange personer med stor kompetanse innen gass og drivstoff som kan bidra med råd til brannvesenet. Vi tenker nå å lage et oppsett om våre ressurser som kan formidles til brannvesen og alarmsentraler, sier Tønjumshagen.

Dette er en oversikt over beredskapshengere for LPG og LNG:

Beredskapshenger LPG (propan):
Haugesund – Litra Gass AS
Trondheim – Børstad Transport AS

Beredskapshenger LNG (naturgass):
Kollsnes/Bergen – Gasnor AS
Porsgrunn – Skagerak Naturgass AS
Hammerfest – Barents Naturgass AS

————————————————————————————————- 

Bruke RVK

Arne Lærdal i avdeling for næring, farlige stoffer og produkter i DSB deltok under evalueringen av ulykken. Han mener på generelt grunnlag at brannvesenet bør legge mer vekt på kompetanseheving om de vanligste stoffene som transporteres.

– Mesteparten av det som transporteres er brannfarlige væsker eller gasser og disse krever ikke så mye kompetanse for å kunne håndteres riktig ved en ulykke. Er det andre mer ukjente stoffer så kan man benytte RVK-ordningen. Det er en lite kjent ordning, men en viktig og god ordning bestående av ekspertise i en rekke bedrifter som produserer eller håndterer farlige stoffer. RVK-ordningen er en del av en europeisk forordning og gjennom dette kan de også få tilgang til mer kompetanse I tillegg kan de bidra med utstyr, sier Lærdal.

Rådgiving ved kjemikalieuhell (RVK)
RVK er et beredskapsnettverk av kompetansebedrifter som inngår i den offentlige beredskap for håndtering av landtransportuhell med farlig gods. Målsettingen med RVK er å anvende bedriftenes kompetanse om farlig gods til optimale konsekvensreduserende tiltak ved inntrådte transportuhell med farlig gods.

Bedrifter som deltar er blant andre:

– AGA
– Akzo Nobel Pulp and Performance, Chemicals Norway AS
– Arcus
– Boliden Odda AS
– Borregaard A/S
– Dynea AS
– Esso Norge AS
– GE Healtcare, Lindesnes
– INEOS Norge AS
– Kemira Chemicals AS
– Orica Norway AS
– Yara Praxair AS