CBRNE-beredskapen i Trøndelag brann- og redningstjeneste

Jeg skal i dette innlegget fortelle hvordan TBRT har jobbet, og jobber med å organisere seg for fremtiden med det fokus som CBRNE har fått i beredskapsmiljøene både lokalt og nasjonalt.

Arbeidet med å etablere en egen fagstasjon for «Farlig Gods» startet i 2006/2007. Disse tankene ble da en del av diskusjonen om vi skulle spesialisere oss, og fordele forskjellige fagområder på de tre stasjonene vi hadde da.

I brannvesenet må nye tanker og forslag «modnes», men da beslutningen om at det skulle bygges fire nye brannstasjoner var tatt, ble stasjonene også innredet for å huse spisskompetanse. Sandmoen brannstasjon ble første stasjon ferdig i 2012 og den ble fagstasjon for CBRNE. Undertegnede fikk fagansvarstillingen i 2011 og har siden da jobbet med å etablere og utvikle Sandmoen som en fagstasjon.

Stig Sjåland har vært fagansvarlig for farlig gods i Trøndelag brann- og redningstjeneste siden 2001 og bygd opp en modell hvor man gir tilpasset opplæring i CBRNE til 30 kommuner i Trøndelag.

Oppbyggingen av fagkompetansen og CBRNE-stasjonen ble delt opp i delmål hvor hovedmålet var et ukes kurs innen CBRNE, spesielt laget for alle som jobbet på Sandmoen. Dette førte igjen til setekrav.

Kompetansenivåer

Vi har delt opp CBRNE-kompetansen i 3 nivåer:

Nivå 1: Alt personell på stasjoner innen TBRT og i kommuner som tilhører Sør-Trøndelag IUA.

Nivå 2: Personell som jobber på CBRNE-stasjon på Sandmoen. 

Nivå 3: Ledere på CBRNE -stasjon på Sandmoen.

Det første jeg gjorde som fagansvarlig for farlig gods, som det het da i 2011, var å «rydde», organisere og kvalitetssikre den skriftlige kompetansen som var i TBRT. Målet var å lage faglige maler som skulle være grunnlaget i undervisningsoppleggene. Dette er en viktig prosess for å sikre at alle får den samme kompetansen.

Det andre målet var å etablere en instruktørpool som skulle undervise både internt og eksternt. Faget er stort, tungt og for spesielt interesserte. Vi fikk muligheten til å rekruttere nye instruktører gjennom at den erfarne instruktøren fikk med seg en uerfaren som hjelpeinstruktør på opplæring. Dette betalte IUA og gjorde det mulig å lære opp nye CBRNE- instruktører på den best mulige måten. Disse uerfarne ble etterhvert erfarne, og kunne da igjen ta med seg en ny uerfaren som ønsket å jobbe med faget.

Instruktørpoolen består i dag av 8 – 9 personer som gjennomfører undervisning innen fagfeltet CBRNE på interne og eksterne kurs, samt i TBRT sitt IKS og Sør- Trøndelag IUA sine 30 kommuner.

Denne måten å jobbe på synes jeg personlig bør ses på som en modell for hele landet. Suksessen ligger i en større kasernert brannstasjon, som har mulighet og ressurser til å drifte et faglig miljø og som kan reise ut til de omkringliggende kommunene og gjennomføre undervisning og øvelser. Det er selvfølgelig flere brannvesen rundt om som gjør det samme, men graden av gjennomføring er økonomisk betinget.

De 30 IUA-kommunene

Erfaringer med modellen

Under nevnes noen erfaringer vi har gjort oss, etter å ha gjennomført denne modellen i flere år.

1. Kommunene har forskjellig utgangspunkt med tanke på organisering, utstyr og tid til øving. Derfor kan man differensiere behovene etter hvert. Mange deltidsbrannvesen har kun 3 – 4 timer øvelse om emnet CBRNE i året. De første årene vi reiste rundt gjentok vi oss selv med det mest elementære. Men i dag får vi oftere og oftere bestilling om hva de ønsker å øve på.
2. Prosedyrene vi utarbeider på Sandmoen, tar vi med oss ut og øver på. Dette gjelder for eksempel prosedyren for første innsats/livreddende innsats som vi øver på hver gang. Det betyr i utgangspunktet at alle 30 kommunene skal ha tilnærmet lik tankegang. Dette er en fordel for samarbeidet mellom 110-sentralen og de som er på skadestedet. Politiet kan være langt unna når en hendelse skjer. Gjennom tverrfaglig samarbeid vil politiet vite hvilke ressurser det lokale brannvesenet kan stille opp med, og ikke minst hvilke begrensninger brannvesenet har i en gitt situasjon.
3. Vi har tilført alle brannvesen i de 30 kommunene det nødvendige utstyret i henhold til prosedyrene vi øver etter. Alle har blant annet splash-drakter, riktige hansker, gassmålere m.m. Når vi reiser rundt greier vi å fange opp feil og mangler. Det tette samarbeidet med IUA gjør at vi kan rette opp disse raskt.
4. Sandmoen som fagstasjon gjennomfører også enkle kontroller på utstyr som for eksempel tetthetskontroll på kjemikaliedrakter og gassmålere.
5. Syv kommuner har kjemikaliedykkere. Disse får muligheten til å komme til Sandmoen øvingsfelt hvor vi gjennomfører dagsøvelser. Hovedmålet er praktiske øvelser. Vi reiser også ut til kommuner for å bistå ved gjennomføring av større øvelser. IUA har også investert i en øvingsmodul som blir sendt rundt i de 30 IUA kommunene.

(CBRNE 2 med bildetekst: Øvingskonteineren plassert på krokbil under øvelse på Fosen.

Måten vi vi gjennomfører CBRNE-utdannelsen på i TBRT og Sør-Trøndelag IUA sitt område er som tidligere nevnt ikke unikt. Muligheten har vi fått gjennom økonomiske midler fra IUA til å systematisere og utvikle modellen over tid. Det betyr alt for å bygge opp, og holde beredskapen på et tilfredsstillende nivå.

Risikobildet er forskjellig i hver kommune, og alle brannvesen har ikke behov for å være oppsatt med alt av utstyr. Fordelen med at vi blir kjent med alle brannvesen gjør at vi kan vi differensiere på innlæringsmålene etter risikobildet til den enkelte kommunen.

Modellen vi praktiserer gir også Sandmoen som CBRNE-stasjon påfyll av kompetanse, for det er alltid noen som har opplevd noe. Dette samarbeidet går begge veier. Styrken ligger i at vi som jobber med dette til daglig kan sette kunnskapen i system for så å spre den ut igjen.

Bredt samarbeid

I tillegg til samarbeidet med IUA-kommunene, opplever vi at relasjonene til politi og helse blir bedre og bedre. Når vi bygger opp et fagmiljø som på Sandmoen, blir det lettere å få kontakt med de som jobber innenfor samme fagfelt, og omvendt. Vi har som mål, sammen med politiet, ambulansetjenesten og St. Olavs sykehus å utforme helhetlige beredskapsplaner for CBRNE-hendelser.

bilde 4. inn her: Øvelse sammen med politiets og HV sine skarpskyttere i april i År med skyting av acetylenflasker  

Vi har også etablert et sivilt/militært samarbeid med CBRNE-troppen på Ørland flystasjon. Disse har høy kompetanse og utstyr som kan være nyttig i en gitt situasjon.

Målet videre for Sandmoen CBRNE-stasjon er å finne det framtidige nivået vi skal ligge på når det gjelder kompetanse og utstyr. Vi har mye interessant å holde på med fremover, og vi håper vi kan fortsette å utvikle samarbeidet med kommunene rundt oss.