Justis- og beredskapsdepartementet er ansvarlig for samordning av kjemikalie (C)- og eksplosiv (E)-området på sivil side. Ansvaret omfatter ikke de ordninger som er etablert innen akutt forurensning.
Regionalt og lokalt nivå skal sørge for god beredskap for CBRNE-hendelser, og skal derfor blant annet være pådriver for at CBRNE-områdene er en del av fylkes-ROS og kommunale ROS-analyser, beredskaps- og krisehåndteringsplaner samt øvelser og læring etter større og mindre hendelser. Relevante aktører på lokalt og regionalt nivå, som blant annet nødetatene og industrien må involveres i dette arbeidet, heter det i strategien.
Etablere nettverk
Brannmannen spurte fagdirektør Torill Tandberg i DSB om hva som nå skjer videre som en oppfølging av CBRNE-strategien.
Nasjonal strategi for CBRNE-beredskap ble
utarbeidet i fjor. Hensikten med strategien er å
videreutvikle samfunnets evne til å forebygge og
håndtere store CBRNE-hendelser
Hva betyr dette konkret for brann- og redningsvesenet? Vil det komme klare føringer om nivå på kompetanse, utstyr og organisering og hvilke støttesystemer vil etableres?
– Den nasjonale strategien peker på flere områder, hvor det i dag gjøres et arbeid fra myndighetshold. Det er etablert et Samvirkeområde med DSB, Politidirektoratet, Helsedirektoratet, Mattilsynet, Kystverket og Miljødirektoratet for områdene C og E. De skal jobbe for at nødetatene skal få tilgang til ekspertise ved hendelser ved å bygge nettverk mellom kompetansemiljøer. I tillegg er det formalisert at Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) skal ha funksjon som mottager av stoffer man ikke klarer å identifisere på et skadested. På oppdrag fra Justisdepartementet utreder FFI behov og muligheter for å etablere et kjemikalieinstitutt. En rapport om dette skal være ferdig i desember.
Tandberg er opptatt av å øke kompetansen i flere ledd både sentralt og lokalt.
– Jeg tror det er viktig å bygge gode nettverk mellom dagens aktører som DSB, Folkehelseinstituttet, Giftinformasjonssentralen, FFI og RVK-ordningen for å kunne bidra best mulig med ekspertise ved hendelser. Et eventuelt kjemikalieinstitutt vil ha en viktig rolle i et slikt nettverk, Justisdepartementet ønsker en 24/7-ordning dersom det etableres. Justisdepartementet skal også vurdere om noen brannvesen skal ha særskilt kompetanse innen områdene C og E. Disse vil også være en viktig ressurs for å øke kompetansen.
Mange gode tiltak
Flere brannvesen har gjort tiltak for å stå bedre rustet på området og Tandberg mener dette er veldig positivt.
– I det siste har vi sett at Trøndelag brann- og redningstjeneste og Drammensregionens brannvesen er gode eksempler på at man har bygd opp gode systemer og god kompetanse. En utvikling av felles planverk for CBRNE for nødetatene, slik vi ser i Vestfold, er også viktig.
– Det er logisk som flere gjør å bygge videre på IUA-modellen. Utgangspunktet for oppbygning av beredskap og kompetanse må være risikobildet i form av industri eller at kjemikalier transporteres gjennom kommunen. I tillegg må det være et samspill mellom industrien og brannvesen, som gjør at brannvesen er kjent med beredskapsplaner og kan øve på disse sammen med industrien.
Kompetanse er et nøkkelord i sammenhengen og har høy prioritet.
– DSB har en viktig rolle i arbeidet med å bygge kompetanse. Vi har sett stygge ulykker med kjemikalier i utlandet som har medført at brannmenn har omkommet. Det må vi jobbe for å unngå i Norge. Gjennom bedre nettverk og ny utdanning både på grunnplan og for ledere så vil vi stå bedre rustet til å møte hendelser med CBRNE i fremtida, sier Tandberg.
COMMENTS