POD svarer etter 539 dager
Kripos er bekymret for brannetterforskningen i Norge når det gjelder kapasitet og kvalitet. Som et resultat av dette skriver de et brev til Politidirektoratet (POD). I brevet dokumenteres påstandene om mangelfull kapasitet og redusert kvalitet. Kripos foreslår bl.a. tverretatlige brannetterforskningsgrupper for å bøte på problemet. Først etter 539 dager svarer POD. Kripos får ikke sitt ønske oppfylt når det gjelder brannetterforskningsgrupper. Ansvaret skyves over på de enkelte politimestrene.
Tekst: Thor Kr. Adolfsen
Direkte krav om etterforskning
Forskrift om ordningen av påtalemyndigheten kalles til vanlig for påtaleinstruksen. I påtaleinstruksen § 7-4 femte avsnitt står følgende:
Ved brann skal det foretas etterforsking om årsaken selv om det ikke er grunn til mistanke om straffbart forhold.
I riksadvokatens rundskriv fra 1973 gjentas kravet om at alle branner skal etterforskes. Kravet gjentas nok en gang av Oslo statsadvokatembeter i inspeksjonsrapport for Oslo politidistrikt enhet øst, datert 19.06.2020.
I alle de tre dokumentene brukes det modale hjelpeverbet «skal» som i lov- og forskriftssammenheng angir et direkte krav.
Brev fra Kripos til POD
Den 26.05.2020 skriver KRIPOS et tre sider langt brev der de uttrykker en generell bekymring for brannetterforskningen i Norge. Brannsaker i politiet ser ut til å ha blitt en salderingspost. I brevet står følgende:
I statusrapporten for fagforvaltning kriminalteknikk ble det av enkelte distrikter meldt inn at brannsaker er et eksempel på en sakstype som er i ferd med å bli en salderingspost i en krevende bemanningssituasjon og at kriminalteknikere i mange distrikter opplever nå at de av kapasitetshensyn må avvise flere åsteder som åpenbart burde vært undersøkt av kriminaltekniker.
Kripos skriver også i sitt brev at DSB kun har mottatt rapport for 20 prosent av brannene i Norge og at det er utfordrende å hente ut statistikk fra politiets eget datasystem. I november 2021 besluttet POD at det i politiets datasystemer skulle legges inn et obligatorisk punkt slik at det ikke er mulig å avslutte en brannsak uten at den blir rapportert. Dette vil antakelig løse problemet med innrapporteringer. Det blir imidlertid spennende å se hvor mange saker som havner med «ukjent brannårsak».
Kripos dokumenterer i sitt brev at antall brannsaker som avgjøres raskt har økt med årene. Dette tolkes som at sakene blir henlagt uten noen særlig form for etterforskning. Kripos dokumenterer også at antall anmodninger til dem om bistand i brannsaker har sunket fra 30 saker i 2016 til 18 saker i 2019. I brevet presiserer Kripos at «tallene er grovmasket og ikke underlagt nærmere analyse».
Kripos skriver også at funnene samsvarer med fagmiljøets oppfatning av situasjonen når det gjelder etterforskning av branner. I brevet står følgende:
Funnene samsvarer også med eget fagmiljøs oppfatning av situasjonen når det gjelder etterforskning av brann. Kripos har gjennom fagforvaltningsapparatet og øvrig kontakt med politidistriktene, det lokale el. tilsyn (DLE), brannvesenet og forsikringsselskaper en generell oppfatning av at brannetterforsking ikke gis nødvendig prioritet. Kripos får videre informasjon som tilsier at brannetterforskning i for stor grad utføres av patruljemannskaper og at forsikringsselskapenes utredere gis en for sentral rolle i etterforskningen av brannene.
Funnene samsvarer også med den undersøkelsen KOMBRA gjennomførte høsten 2021 i forbindelse med krav om nytt et rundskriv om brannetterforskning fra riksadvokaten.
I det samme brevet uttrykker Kripos bekymring for at private etterforskere og forsikringsbransjen er i ferd med å ta over den tekniske etterforskningen av branner. Kripos gir tydelig uttrykk for at teknisk brannetterforskning ikke hører hjemme hos private etterforskere og forsikringsbransjen, og er bekymret over dagens utvikling.
Kripos er ikke bare bekymret, men kommer også med forslag til tiltak der opprettelse av tverrfaglig brannetterforskningsgrupper er sentralt.
Kripos er av den oppfatning at brannetterforsking i politidistriktene må styrkes. En mulig løsning kan være pålegg om opprettelse av tverretatlige brannetterforskingsgrupper i hvert politidistrikt, bestående av representanter fra politi, brannvesen og det lokale el. tilsynet. I dag er det store variasjoner mellom distriktene, hvor vi ser at noen har slike tverrfaglige grupper og andre ikke. Brannetterforskningsgruppene ledes av politiet. Forslaget er omtalt i statusrapporten for fagforvaltning.
Tverrfaglige brannetterforskingsgrupper antas å øke kvaliteten på etterforskingen. Opprettelse av slike grupper vil også kunne frigjøre kapasitet hos politiet, ved at de ikke trenger å bruke to-tre av egne mannskaper for å undersøke åstedet. I tillegg vil brannvesenet og det lokale el. tilsynet kunne levere delrapporter i saken, noe som kan «frigjøre» noe av politiets egen rapportskriving.
Kripos har videre foreslått pålagt varsling fra politidistriktene til Kripos ved overtredelse av straffeloven § 355 (mordbrann). Hensikten er bedre kvaliteten på etterforskningen, og skaffe bedre kunnskap og statistikk.
I tillegg til disse forslagene, foreslår Kripos bl.a. å forbedre registreringen av brannsaker i politiets datasystemer slik at det blir enklere å følge opp sakene.
POD svarer etter 539 dager
Etter 539 dager svarer POD bl.a. følgende:
Vi ser verdien av tverrfaglige brannetterforskingsgrupper. Samtidig ønsker vi ikke nå å pålegge politidistriktene å opprette/delta i slike, men vil oppfordre til dette.
Politimesteren har et totalansvar for kriminalitetsbekjempelsen i sitt politidistrikt. Det innebærer også et overordnet ansvar for å sikre at det er tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å forebygge og etterforske branner. Samtidig må politimesteren foreta krevende prioriteringer, selv på prioriterte områder. Direktoratet mener derfor at det ikke vil være riktig å gi et slikt pålegg.
Politidirektoratet vil be politidistriktene om å varsle Kripos ved overtredelse av strl. § 355 (mordbrann) og å innrapportere brannårsak til DSB etter Politiregisterforskriften § 10-15.
Kripos påpeker i brevet at det kan være behov for bedret registrering av brannsaker i politiets systemer og at Kripos vil undersøke mulighetene for slike forbedringer sammen med prosessforvalter for politiets straffesaksløsninger. POD støtter dette og vil bidra til å følge opp ved behov.
POD vil i fremtidige fagdialoger med politidistriktene påpeke viktigheten av å prioritere forebygging og etterforskning av branner.
Kommentar
- POD var ikke interessert i brannetterforskning
I 2020 sendte Kripos et bekymringsbrev om brannetterforskning til Politidirektoratet (POD). Tendensen viste feil utvikling for både kvalitet og kvantitet. Først etter 539 dager svarer POD. – Dette viser at POD ikke var interessert i brannetterforskning, mener daglig leder i KOMBRA, Thor Kr. Adolfsen.
Tekst: Thor Kr. Adolfsen
Kripos er i dag den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet. Institusjonen oppfattes ofte å inneha høy kompetanse innen bl.a. brannetterforskning og benyttes av over hele landet når politiet trenger spesialkompetanse.
I slutten av mai 2020 skriver Kripos brev til POD. Her utrykkes en relativt alvorlig bekymring for brannetterforskningen i Norge. Det har tydelig murret lenge i fagmiljøene for politidistriktene har selv meldt sine bekymringer. Både kapasitet og kvalitet ser ut til å ha en fallende tendens gjennom flere år.
Man skulle tro at et slikt «varslingsbrev» gjorde inntrykk på POD som formelt sett på et overordnet nivå har ansvaret for den daglige etterforskningen i Norge. Når man tillater seg å svare først etter 539 dager etter at «varslingsbrevet» er mottatt, tyder dette på en svært manglende interesse med påfølgende manglende prioriteringer. Med en slik lang saksbehandlingstid, utvikler brannetterforskningen i Norge seg alt for sent. Alvorlige bekymringer blir liggende.
Svarbrevet må kunne sies å være relativt tamt. Det loves ingen fremdrift når det gjelder tverrfaglige brannetterforskningsgrupper. Ansvaret skyves over på politimestrene som må foreta prioriteringer. Det loves riktignok at det skal innarbeides en varslingsrutine ved «mordbranner» og at man skal se på datasystemene for politiet for å gjøre evt. endringer.
Det kan ikke fortsette på denne måten. Det må langt sterkere lut til for å bedre brannetterforskningen i Norge. KOMBRA mener at det vil være naturlig å starte med et nytt rundskriv fra riksadvokaten. Den høyere påtalemyndighet må selv sette an tonen og slutte med å henvise til et rundskriv som er over 48 år gammelt!
COMMENTS