Brannetterforskningen i Norge svikter på mange plan. Eldgamle og utdaterte rundskriv skal styre etterforskningen, den formelle utdannelsen ble sist arrangert i 2018 og ukjent brannårsak i statistikken er skyhøy. Det stilles ingen formelle krav til brannsakkyndige. Som følge av dette er Kripos bekymret for rettssikkerhet. Riksadvokaten har det formelle ansvaret for at brannetterforskningen svikter. Han har rett og slett ikke gjort jobben sin.
Tekst: KOMBRA AS, Thor Kr. Adolfsen
Forskriftskrav om etterforskning
«Forskrift om ordningen av påtalemyndigheten» som ofte kalles påtaleinstruksen, nedfeller et direkte krav om brannetterforskning. I § 7-4 med overskriften «Iverksetting av etterforsking» står følgende i femte ledd:
Ved brann skal det foretas etterforsking om årsaken selv om det ikke er grunn til mistanke om straffbart forhold.
Her er det viktig å legge merke til at forskriften bruker det modale hjelpeverbet «skal» som angir et direkte krav. Forskriften angir ingen mulighet til ikke å etterforske med for eksempel begrunnelse i politiets kapasitetsproblemer.
Rundskriv fra riksadvokaten
Riksadvokaten formidler hvilke områder som skal prioriteres når det gjelder etterforskning, og hvilke prosesser som skal følges. Dette gjøres bl.a. gjennom utsendelse av rundskriv. Det siste rundskrivet som behandler brannetterforskning på en grundig måte er datert 31. august 1973. I denne instruksen står følgende:
Fra dette embetet er det flere ganger innskjerpet at enhver brann skal etterforskes. Dette gjelder selv om brannen tilsynelatende ikke virker mistenkelig. Gjelder brannen større verdier, forutsettes etterforskningen iverksatt og avsluttet så raskt som mulig.
Instruksen krever at også andre forhold enn selve brannårsaken skal etterforskes. Dette innebærer bl.a. bygningstekniske forhold som medførte at brannen evt. ble stor.
Påtalemyndighetenes overordnede formål er å forebygge kriminalitet gjennom straffeforfølgning. I rundskrivet står følgende:
Vissheten om at brann og branntilløp blir etterforsket av politiet med mulig straffereaksjon som følge, virker også utvilsomt forebyggende.
Etter 1973 er det kommet mange instrukser fra riksadvokaten som formidler bl.a. at etterforskning av vold i nære relasjoner, sexualforbrytelser og organisert kriminalitet skal prioriteres. Rundskrivet om brannetterforskning fra 1973 er imidlertid ikke trukket tilbake og gjelder fortsatt. Kravet om at alle branner skal etterforskes er gjentatt av statsadvokater for ikke lenge siden.
Et snart 50 år gammelt rundskriv fungerer ikke i et moderne samfunn
En gjennomgang av rundskrivet viser følgende:
- Det ble funnet 14 punkter med gammeldags og stivt språk dokumentert av Språkrådet.
- Det ble funnet 79 punkter med henvisninger til utdaterte lover, forskrifter, rundskriv og feil bruk av branntekniske begreper.
- Rundskrivet tar ikke for seg de metodene og prosedyrene som man bruker i brannetterforskningen i dag. Metodene er godt beskrevet i Nordisk brannmanual revidert i 2009–2010.
- Hele rundskrivet bærer preg av en slags «kortversjon» av hvordan brannetterforskning skal gjennomføres. Det var antakelig nødvendig i 1973 da litteraturen på området var svært begrenset. I dag finnes det imidlertid mye litteratur på området.
- Rundskrivet behandler ikke de miljømessige konsekvensene ved brann. De miljømessige konsekvensene handler om alt fra bålbrenning og brenning av avfall, til de store sakene med utslipp fra industri og næringsliv ved en brann.
Riksadvokaten sendte også ut et rundskriv om brannfaren ved sveising og skjæring i 1970, det er over 50 år siden. En gjennomgang av rundskrivet viser følgende:
- Det ble funnet 2 punkter med gammeldags og stivt språk dokumentert av Språkrådet.
- 11 punkter handler om feil henvisninger til utdaterte lover, forskrifter og rundskriv.
Denne artikkelen viser at mange ting svikter i brannetterforskningen i Norge. Det er antakelig flere forklaringer på dette. En viktig forklaring kan imidlertid være at de styrende dokumentene er svært gamle og at riksadvokaten ikke kommer med nye oppdaterte dokumenter. Hvilke signaler gis til fagmiljøet gjennom så gamle dokumenter? Blir man inspirert til å utdanne seg som brannetterforsker? Blir man inspirert til å ta videreutdanning i brannetterforskning? Blir man i det hele tatt motivert for å etterforske branner?
Hva skjer når man underviser i brannetterforskning og rundskrivet fra riksadvokaten kommer på lerretet? Det oppstår en slags håpløs latter i salen. Hvordan jeg vet det? Jeg har prøvd – flere ganger!
Bildet viser et utsnitt av riksadvokatens rundskriv om brannetterforskning datert august 1973.
Jeg ba riksadvokaten om å utarbeide et nytt rundskriv. I brevet ble det vedlagt en omfattende dokumentasjon. Svaret var at dette skulle vurderes. Etter noen måneder spurte jeg om hvilke vurderinger som var gjort og hva resultatet ble. Da fikk jeg til svar at de dessverre ikke kunne informere meg løpende om de vurderingene som riksadvokaten gjorde. Ingen konkrete beslutninger om nytt rundskriv var foretatt. Brannetterforskning er med andre ord ikke et prioritert felt hos riksadvokaten.
Manglende etterforskning – Kripos er bekymret
I et brev datert mai 2020 skriver Kripos til Politidirektoratet om sine bekymringer. Det er alvorlige bekymringer det er snakk om. Her stå det bl.a. følgende, her i en noe forkortet versjon:
Manglende etterforsking vil ikke bare medføre at potensielle gjerningsmenn kan gå fri, men vil også kunne være til hinder for det forebyggende arbeidet med å få ned antall branner i Norge.
Kripos får informasjon som tilsier at brannetterforskning i for stor grad utføres av patruljemannskaper og at forsikringsselskapenes utredere gis en for sentral rolle i brannetterforskningen.
Enkelte distrikter har meldt inn at brannsaker er i ferd med å bli en salderingspost i en krevende bemanningssituasjon og at kriminalteknikere i mange distrikter opplever at de av kapasitetshensyn må avvise flere åsteder som åpenbart burde vært undersøkt av kriminaltekniker.
Kripos registrerer at det kriminaltekniske miljøet ofte mangler kapasitet til å foreta åstedsundersøkelser i brannsaker, noe som fører til at kvaliteten på etterforskingen blir skadelidende. Dersom brannetterforsking blir overlatt til forsikringsbransjen, som har økonomiske interesser i saken, er dette bekymringsverdig.
Kripos registrerer med uro at rapporter fra forsikringsselskaper eller selvstendige «privatetterforskere» blir tatt inn i straffesakens dokumenter – nærmest som en rapport om åstedsundersøkelse. Kripos mottar også gjenstander til undersøkelse som indikerer at distriktene videresender gjenstander som er sikret av forsikringsselskapene, uten at politiet selv har tatt del i etterforskningen på stedet. Dette er en uheldig utvikling, som kan påvirke rettsikkerheten.
I det samme brevet foreslår Kripos flere tiltak, bl.a. pålegg om å opprette tverrfaglige brannetterforskningsgrupper, pålagt varsling om mistanke om mordbrann, bedre registrering av branner hos politiet og at prioritering av etterforskning må komme tydelig fram bl.a. av påtalemakten. Etter det jeg erfarer er det kun pålegget om varsling av mordbranner som er gjennomført.
Kripos liker tydeligvis ikke at forsikring og andre private utredere er så engasjert i brannetterforskningen. Her er det sikkert mange meninger og argumenter for og mot. En ting er imidlertid sikkert. Så lenge politiet ikke etterforsker brannene, vil forsikring fortsette å ha en dominerende plass. De er tross alt en del av hele bildet.
Når politiet konfronteres med at branner ikke etterforskes, er forklaringen som regel manglende kapasitet. En undersøkelse bekrefter også at bygningstekniske forhold heller ikke blir etterforsket i særlig grad. Dette er i strid med riksadvokatens rundskriv.
For å få klarhet i forholdene rettet jeg en forespørsel til både riksadvokaten og justisdepartementet. Jeg stilte to spørsmål:
Hvordan hjemler påtalemakten at branner henlegges uten etterforskning som følge av kapasitetsproblemer?
Hvordan skal bygningstekniske forhold etterforskes og straffeforfølges?
Hverken riksadvokaten eller justisdepartementet ville svare på spørsmålene. Dette er mildt sagt utrolig, fordi spørsmålene er svært sentrale for den som opplever brann, for statistikk som skal brukes i et kunnskapsbasert forebyggende arbeid og for politiets kompetanse.
Del 2
Utdanning i offentlig regi
Det er Politihøgskolen som har ansvaret for den formelle utdannelsen i brannetterforskning. Studiet heter «Kriminalteknisk etterforskning – modul 2C brannetterforskning». Studiet har en teoretisk del og en praktisk del der studentene får etterforsket reelle branner. Leder ved Seksjonen for brann, kjemi og dokumenter i Kripos, Håvard Arntzen uttaler følgende: – «Studiet er den viktigste utdannelsen for en brannetterforsker i Norge». Studiet er åpent for ansatte i brannvesenet og DLE som arbeider med brannetterforskning. Skolen forsøker å spleise sammen personer fra samme distrikt slik at man i tillegg til det rent kriminaltekniske, også for trene på samarbeid og samhandling. Fra og med 2012 til og med 2018 har 99 studenter gjennomført studiet. Det har pr. dato ikke vært gjennomført studier etter 2018 – det er fire år siden. Riktignok har vi hatt covid, men den har ikke vart i fire år.
Brannetterforskere er som folk flest – noen bytter jobb, noen blir pensjonister, noen blir langtidssykemeldte og noen dør. Dette betyr at kompetansen i det kriminaltekniske miljøet når det gjelder brannetterforskning, tynnes ut. Enkle beregninger viser at det kriminaltekniske miljøet har mistet ca. 100 etterforskere i løpet av perioden 2018 til 2022 (politi, brannvesen og DLE). De fikk ikke muligheten til å ta del i den formelle utdannelsen.
Kripos arrangerer årlig en konferanse for kriminalteknikere og har et 15 timers årlig studie for yrkesgruppen. Kriminalteknikk er et svært stort tema. Brann blir derfor en liten del av denne interne opplæringen.
DLE arrangerer en obligatorisk konferanse for ansatte i DLE som deltar i brannetterforskning. DSB arrangerer kurs i brannetterforskning for elektrofagfolk.
Det er selvfølgelig veldig bra at det undervises i elektrodelen av brannetterforskningen, men faget inneholder mye mer.
Statistikk
Gjennom tidligere artikler har jeg grundig dokumentert at politiet ikke har rapportert inn brannårsaker til DSB slik de er pliktige til. Etter at jeg tok opp dette med Politidirektoratet har det blitt en betydelig bedring selv om det ser ut til å være lenge igjen til et tilfredsstillende resultat. Politidirektoratet har lovet å følge opp for å bedre forholdene. Et stort antall branner kommer fortsatt ut med ukjent årsak etter at politiet har etterforsket og det mangler fremdeles mye rapportering. I perioden mars, april og mai 2022 var ukjent årsak for alle boligbranner 64 prosent. Her er det lagt sammen de brannene som politiet har konkludert med «ukjent årsak» og de brannene som ikke er rapportert inn fra politiet til DSB. Det er jo alle disse brannene vi ikke kjenner årsaken til. Det er gått fire måneder siden mars, hvilket betyr at statistikken er relativt a jour. Mindre endringer vil komme etter hvert som tiden går. Statistikken vil variere noe med årstidene.
Avdelingsdirektør Johan Marius Ly i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har tidligere uttalt dette:
- God brannstatistikk er det viktigste verktøyet vi har for å drive kunnskapsbasert forebyggende arbeid.
Ut fra dette blir det et tankekors at både Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Politidirektoratet har prioritert etterforskning og innrapportering så dårlig gjennom mange år. Jeg håper arbeidet i fremtiden vil vise mer konkrete resultater slik at statistikken – som er det viktigste verktøyet – kan brukes til noe fornuftig.
Brannsakkyndig – Kripos er bekymret for rettssikkerheten
En brannsakkyndig er en person som skal vurdere fare for tap av menneskeliv eller utstrakt ødeleggelse av fremmed eiendom ved brann. En brannsakkyndig er derfor en sentral person i en rettssak da dommernes avgjørelser ofte hviler på uttalelsene fra disse. Norge har ingen formelle krav til utdannelse for brannsakkyndige og det mangler formelle dokumenter om hvordan rapporter mm skal utformes. Kripos er tydelig alvorlig bekymret for situasjonen. I brevet til riksadvokaten datert i 2017 står det følgende:
Dersom den brannsakkyndige ikke har tilstrekkelig kompetanse, er det fare for at avgjørelser tas på feil grunnlag. Kripos har også erfart at brannsakkyndige har fått mandat, eller selv utvidet sitt mandat, til også å gjelde arnestedfastsettelse og brannårsak. Dette til tross at vedkommende ikke innehar kompetanse på teknisk brannetterforskning.
Kripos foreslår følgende tiltak:
- en mer spesifikk oversikt hvilken kompetanse en brannsakkyndig bør inneha
- krav til enhetlig dokumentasjonsform (guideline, rapportoppsett og konklusjonsgrader)
- en oversikt over hvem som kan være brannsakkyndig
Riksadvokaten svarer på brevet fra Kripos og ber om at det avholdes et seminar for belyse forhold som:
Hva bør omfattes av den brannsakkyndiges oppdrag?
Hvilke krav bør stilles til brannsakkyndiges kompetanse?
Bør det utarbeides standarder for brannsakkyndig arbeid?
Kripos arrangerte seminar i oktober 2018. Det deltok over 50 personer fra politi og andre deler av miljøet. Etter dette har det ikke skjedd noen ting. Riksadvokaten bekrefter at det ikke er tatt noen beslutninger i saken.
Sluttkommentar
Brannetterforskningen i Norge lider av mange svakheter. Dette rammer fagmiljøet med manglende statistikk og kompetanse, men det rammer også de som blir utsatt for brann. Kommer det noen og etterforsker brannen hjemme hos meg? Om ikke – vil rykteflommen gå i bygda eller nabolaget? Om det kommer noen og etterforsker – hvilken kompetanse har de og hvilken dokumentasjon etterlater de seg? Om ikke brannen etterforskes skikkelig, vil kanskje forsikring engasjere seg i saken. Om de kommer frem til at jeg kanskje har tent på brannen selv, står jeg i en vanskelig situasjon. Jeg mangler en profesjonell etterforskning fra en uavhengig instans, som er politiet. For å få utbetalt forsikringspengene må jeg selv kjøre sak mot forsikringsselskapet for å bevise at jeg ikke tente på. Har jeg penger og nok psykisk styrke til å gjennomføre dette?
Etter mitt syn lider brannetterforskningen i Norge av mange og alvorlige svakheter fordi riksadvokaten er svært passiv. Eldgamle rundskriv og henvendelser fra Kripos som ikke tas alvorlig er noe av forklaringen. Riksadvokaten gjør rett og slett ikke jobben sin. Jeg er fullstendig klar over at etterforskningen prioriterer bl.a. sexualforbrytelser, vold i nære relasjoner og organisert kriminalitet. Detter er vikte temaer å følge opp, men må brannetterforskningen forfalle helt?
Kilder
Offentlige dokumenter og statistikk.
Intervjuer gjort på e-post med en rekke instanser innen brannetterforskning som er publisert i tidligere artikler.
Undersøkelse gjort i KOMBRA AS sin regi.
Brev og e-poster fra KOMBRA AS til en rekke offentlige instanser.