Brannetterforskning må på nytt settes i fokus –Fagmiljøet vil ha et nytt rundskriv om brannetterforskning

Det siste rundskrivet som riksadvokaten har sendt og som retter et sterkt fokus på brannetterforskning, ble sendt ut i 1973. Rundskrivet er med andre ord over 48 år gammelt. Hvor gyldig er det i dag?
Hva sier et så gammelt rundskriv om hvordan brannetterforskning skal prioriteres? Hvilken motivasjon har jurister og politi til å følge et slikt rundskriv?
Hvilken respekt forventer man at et over 48 år gammelt rundskriv skal ha når hele rundskrivet bærer preg av en mengde feil og det naturlig nok ikke tar opp i seg moderne metoder innen brannetterforskning?

Tekst: Thor Kr. Adolfsen, KOMBRA

«Den høyere påtalemyndighet» ledes av Riksadvokatembetet. Lederen for Riksadvokatembetet er riksadvokat Jørn Sigurd Maurud. Han er også den øverste lederen for Statsadvokatembetene i Norge, som det totalt er ti stykker av.

Riksadvokaten benytter bl.a. rundskriv for å formidle hvordan han mener forskjellige saker skal prioriteres og håndteres av politiet og juristene i de forskjellige embetene. Brannetterforskning er en slik sak. Det siste rundskrivet som riksadvokaten har sendt ut som retter et sterkt fokus på brannetterforskning, er sendt ut i 1973. Rundskrivet er med andre ord over 48 år gammelt. Hvor gyldig er det i dag? Hva sier et så gammelt rundskriv om hvordan brannetterforskning skal prioriteres? Hvilken motivasjon har jurister og politi til å følge et slikt rundskriv? Hvilken respekt forventer man at et 48 år gammelt rundskriv skal ha når hele rundskrivet bærer preg av en mengde feil, og som naturlig nok ikke tar opp i seg moderne metoder innen brannetterforskning? KOMBRA fant 79 feil når det gjelder henvisninger, faguttrykk mm.

Undertegnede har en rekke erfaringer med rundskrivet. Jeg har bl.a. undervist flere ganger på kurs og konferanser om brannetterforskning. Det er kanskje ikke noen overraskelse at deltakerne ikke «tar bølgen» når rundskrivet vises på lerretet. Man opplever derimot at folk rister oppgitt på hodet. Man får en bestemt følelse av at riksadvokaten ikke er særlig interessert i det vi arbeider med. Dessverre understrekes dette av fagmiljøet. KOMBRA gjennomførte en undersøkelse der personer i fagmiljøet ble stilt følgende spørsmål: «Trenger vi et nytt rundskriv om brannetterforskning?». Respondentene ble bedt om å komme med en kort begrunnelse.

KOMBRA mottok 52 besvarelser fra politi, brannvesen, DLE, forsikring, forskning og andre. Samtlige svar er sendt riksadvokaten der respondenten er anonym. Mange av respondentene hadde konkrete saklige begrunnelser. Samtlige mente at et nytt rundskriv var på sin plass. Her er en kort oppsummering:

• 20 respondenter nevner direkte at ikke alle branner blir etterforsket slik rundskrivet krever.

• 14 respondenter nevner direkte statistikk og brannårsaker som et viktig poeng.

• 5 respondenter, nevner direkte at bygningstekniske forhold ikke blir etterforsket slik rundskrivet krever.

Dette er en kommentar fra en person i politiet:

Det som kanskje både overraskar og frustrerar mest, er at i dei sakene det er snakk om mindre brannskader, ja kanskje berre mindre røykskader og som er saker vi med stor sikkerhet kan komme med ein brannårsak, då blir det veldig ofte slurva med jobben både innleiingsvis med første enhet på staden, FSI (Felles straffesaksinntak) si håndtering (åstaden blir frigitt for tidleg osv) og saka blir ikkje etterforska vidare med at det aktuelle objektet eller åstaden blir undersøkt av personell med den rette kompetansen. Det blir gjerne meldt inn «elektrisk årsak», utan at ein veit kva produkt det er snakk om, om det er feil med produktet, om det er brukarfeil eller om noko har blitt feil montert…altså ein alt for generell årsak.

Men startar det same produktet ein brann i nabohuset neste dag, det brenn heilt ned og berre grunnmur og pipe står igjen, då skal det etterforskast og gravast…med stor sjanse for at ein ikkje klarer å komme i mål pga for store skader….

Dette er en kommentar fra en person i DLE

Det er helt klart på tide med et nytt rundskriv, vi merker en veldig tydelig nedgang i antall branner vi blir bedt om å bistå på. Nedgangen kom med politireformen. Men antallet branner er ikke synkende, tvert imot. Vi blir nå dratt med når politiet ikke har noen spor å gå etter, type nedbrent. Men der brannen er «enkel» pga vitneopplysninger eller at brannen har hatt begrenset utvikling blir vi ikke tilkalt, selv om det er mistanke om elektrisk årsak. Vi får da gjerne et produkt tilsendt i ettertid som de mener er årsaken, og ønsker undersøkt. Vi får ingen bakgrunnsopplysninger og vet ikke en gang om produktet var tilkoplet, rett brukt, om det var feil på anlegget, eller om kurser hadde lagt ut osv. Og i de aller fleste tilfeller viser undersøkelsen vår at det mottatte produktet ikke har noe relevans til brannen og at brannen ikke var like enkel som de tenkte.

Dette er en kommentar fra en person i brannvesenet

Jeg mener det er stort behov for et nytt oppdatert rundskriv fra Riksadvokaten vedrørende Politiets prioritering av brannetterforskning.

Med 25 års erfaring fra brannvesen, femten års deltagelse i, og kontakt med politiets brannetterforskere ser jeg en fallende tendens til å prioritere brannetterforskning i politiet.

For å drive brannforebyggende arbeid er det helt vesentlig at vi har best mulig oversikt over brannårsaker. Slik situasjonen er nå er det bare et fåtall branner som blir etterforsket og årsakssammenhengen er for dårlig. Jeg mener riksadvokaten må oppdatere det 48 år gamle skrivet.

Dette er en kommentar fra en person forskningsmiljøet:

Ja, jeg mener at det er behov for et nytt rundskriv. Brannetterforskning må gis høyere status, og det må utvikles mer kompetanse på dette feltet i politiet, slik at alle branner blir etterforsket, og at brannårsaken kan bestemmes med best mulig sikkerhet. Dette er viktig informasjon for å kunne forebygge fremtidige branner.

Dette er noen kommentarer fra personer i forsikring:

Har hovedsakelig arbeidet med brannetterforskning siden 1995, og ser at brannetterforskingen de siste årene, har blitt stemoderlig behandlet i enkelte politidistrikt. Noen steder kalles første patrulje på stedet som brannetterforskning, og dette har dessverre blitt mer og mer vanlig, spesielt i brannsaker med små skader. Har flere eksempler på at slike saker har blitt «ødelagt» pga manglende vilje til å kalle ut kriminaltekniker. Det er jo disse sakene man lærer mest av, og som kan gi sikre konklusjoner, dersom de etterforskes skikkelig, og dermed bedre statistikk.

Politiet synes pr. i dag å ha svært begrenset kapasitet til å etterkomme Riksadvokatens pålegg om at alle branner skal etterforskes.

Faktum er, sett fra utreders ståsted, at svært mange brannsaker forsikring må ta stilling til, aldri blir etterforsket utover at 1. enhet på åstedet skriver en anmeldelse basert på hva betjentene ser og fanger opp uten at det blir utført en kvalitativ teknisk åstedsundersøkelse.

KOMBRA mener i likhet med respondentene at Norge trenger et nytt rundskriv om brannetterforskning. Brannetterforskning må på nytt prioriteres av riksadvokaten fordi hele miljøet i Norge trenger en fornying på området. Norge trenger et nytt og friskt fokus på faget. Det er mange argumenter for dette, bl.a. rettssikkerhet og statistikk over brannårsaker som hele miljøet lener seg på. Dagens rundskriv mangler også omtale av miljømessige forhold ved en brann, det mangler omtale av dagens byggeforskrifter, som er noe helt annet enn i 1973, og det mangler tilsvarende lover og forskrifter innen alt som har med brannfarlig og eksplosiv vare å gjøre.

Et rundskriv fra riksadvokaten om brannetterforskning berører ikke bare politi og påtalemyndighet. Det berører hele det branntekniske og brannforebyggende miljøet fordi rundskrivet sier noe om prioriteringer. Dessverre er brannetterforskning lite prioritert i mange distrikter. Det viser tilbakemeldingene fra respondentene i undersøkelsen. Folk fra politi, DLE, brannvesen og forsikring sier dette direkte.

Mandag 3. januar sendte KOMBRA et 12 siders brev med 25 vedlegg til riksadvokaten. I brevet dokumenteres det at mye av opplæringen i brannetterforskning ligger nede, at det enkelte steder er omfattende svikt i kompetanse og svikt i kapasitet som har medført at alvorlige branner nærmest ikke blir etterforsket i det hele tatt.

I brevet skriver KOMBRA følgende:

Da undertegnede arbeidet i Norsk brannvernforening, ble det etterlyst et nytt rundskriv. Dette ble også etterlyst i februar 2021 av KOMBRA uten at riksadvokaten kom med et forpliktende svar. KOMBRA mener at det er respektløst fra riksadvokaten å behandle et helt fagmiljø på denne måten. Riksadvokatens rundskriv beskriver bl.a. prioriteringer for politiets og påtalemaktens arbeid. KOMBRA mener at et 48 år gammelt rundskriv gir et sterkt signal om at brannetterforskningen i Norge ikke er prioritert, hvilket dokumenteres senere i dette brevet. Nok er nok – nå må fagmiljøet få satt nytt fokus på brannetterforskningen bl.a. gjennom et nytt og tydelig rundskriv fra riksadvokaten der brannetterforskning og kompetanse i faget settes i fokus. Skulle ikke dette føre frem, vil KOMBRA søke oppmerksomhet om saken i de store riksmediene.

Riksadvokaten har fått frist til 25. januar 2022 med å svare. Svaret vil straks bli formidlet i artikler mm. Vi venter i spenning!