Det er politiet som fastsetter brannårsaken. Av alle branner vet vi ikke brannårsaken for 82 prosent. For alle bygningsbranner vet vi ikke brannårsaken for 65 prosent. For boligbranner er tallet 64 prosent. Det betyr bl.a. at vi ikke vet brannårsaken for 3 av 5 boligbranner. DSB vil ikke svare på om statistikken er god nok. Politidirektoratet er ikke fornøyd og arbeider med forbedringer.
Tekst: Thor Kr. Adolfsen
I Norge etterforskes ikke alle branner og det er antakelig fortsatt svikt i innrapportering av brannårsak fra politiet til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Dette har blitt dokumentert i tidligere artikler. Antall branner med ukjent årsak er derfor summen av de brannene som ikke er rapport og de brannene som politiet har konkludert med at brannårsaken er ukjent. Med dette som utgangspunkt har KOMBRA bedt DSB om tall fra og med mars 2022 til og med mai 2022.
Tallene er hentet inn i begynnelsen av september måned. Det antas da at de aller fleste brannene som er etterforsket, er rapportert inn til DSB for denne perioden. Tabellene i slutten av artikkelen viser branner med ukjent årsak i tidsperioden mars, april mai 2022 fordelt på distriktene til 110-sentralene.
Distriktene er omtrent de samme som for politidistriktene. Tabell nr. 1 viser at andelen branner med ukjent årsak for alle typer branner, unntatt skorsteinsbranner og branntilløp er på hele 82 prosent. For bygningsbranner er prosentandelen på 65 prosent (se tabell 2) og for boligbranner er andelen på 64 prosent. Tallene for boligbranner viser at vi ikke vet årsaken for 3 av 5 branner. Statistikken for ukjent årsak kan variere med årstidene.
DSB vil ikke svare på om statistikkverktøyet er godt nok
I tidligere artikler som handler om brannårsaksstatistikk fra politiet har avdelingsdirektør Johan Marius Ly i DSB uttalt at «God brannstatistikk er det viktigste verktøyet vi har for å drive kunnskapsbasert forebyggende arbeid». KOMBRA har stilt Ly spørsmålet om han synes det er godt nok med så høye prosentandeler for ukjent årsak som tabellene viser og hva DSB evt. konkret vil gjøre for å bedre situasjonen. Avdelingsdirektør Johan Marius Ly i DSB svarer følgende:
- Etterforskning av branner er politiets ansvar og de har også ansvar for å oversende rapport om brannårsak til DSB. Spørsmål om dette må derfor rettes til politiet, sier Ly.
At det er politiets ansvar å oversende rapporter om brannårsak til DSB har miljøet vært klar over lenge. Det har stått i en rekke tidligere artikler. Det er naturlig å spørre Ly om han synes at verktøyet er godt nok for å kunne drive et kunnskapsbasert forebyggende arbeid når kun 3 av 5 boligbranner har kjent årsak bekreftet av politiet. Norge legger ned betydelige ressurser i det brannforebyggende arbeidet. De fleste brannvesen har heltidsansatte som beskjeftiger seg med dette og er helt avhengig av kunnskapen.
Avdelingsdirektør Ly vil ikke svare på statistikken fra politiet og velger heller å fortelle om BRIS.
- Det kunnskapsbaserte, forebyggende arbeidet er ikke begrenset til politiets rapportering om brannårsak. I rapporteringen gjennom BRIS svarer brann- og redningsvesenet på en rekke spørsmål om blant annet innsats og oppgaver, bakgrunn for og omfang av brannen, og vurdering av hendelsen og håndteringen. Denne statistikken gjør alle brann- og redningsvesen i stand til å jobbe forebyggende basert på detaljer om egne hendelser og hendelser for øvrige brannvesen. 7 av 10 brann- og redningsvesen svarer i den årlige «Melding om brannvern» at de bruker statistikk fra BRIS løpende i sitt forebyggende arbeid. DSB samarbeider tett med representanter fra brukerne av BRIS om å forbedre innrapporteringen og mulighetene for å bruke statistikken til blant annet brannforebyggende arbeid, ROS-analyser, beredskapsanalyser, årsrapporter og mediehenvendelser, sier Ly.
DSB mottar rapporter fra politiet om brannårsak. Har DSB kun en passiv rolle her? Når direktoratet er så avhengig av rapportene for å få et godt verktøy, ville det kanskje være naturlig at man engasjerte seg mer i problematikken enn kun passivt å ta imot rapporter. Skjer det ingen samhandling med for eksempel Politidirektoratet eller andre instanser innenfor påtalemyndighetene?
- Svaralternativene i politiets årsaksrapportering er utviklet i samarbeid med politiet. DSB ønsker å gjøre det så enkelt som mulig for politiet å rapportere om brannårsak. Innrapporteringsskjemaet vil om kort tid bli flyttet over til skjemaløsningen til Altinn. Da vil politiet få et skjema med bedre brukervennlighet på en mer moderne plattform. Det legger til rette for bedre kvalitet i innrapporteringen, og dermed en bedre kvalitet på statistikken som brukes i det brannforebyggende arbeidet, sier Ly.
Politidirektoratet er ikke fornøyd med kvaliteten på statistikken og arbeider med forbedringer
Det er som tidligere nevnt politiets ansvar å rapportere inn brannårsak til DSB. KOMBRA har spurt seniorrådgiver Fredrik Skoglund i Politidirektoratet (POD) om han synes det er godt nok med så høye prosentandeler for ukjent årsak som tabellene viser og hva POD evt. konkret vil gjøre for å bedre situasjonen.
- Politidirektoratet er ikke fornøyd med at prosentandelen for ukjent årsak er så høy som det her fremkommer. Årsaken er trolig sammensatt. Først og fremst er trolig mange av sakene det her vises til fortsatt under etterforskning. Det er også uheldig at branntilløp og pipebranner er tatt ut fra statistikken. Dette gjør at en rekke av kjent brannårsaker forsvinner, noe som påvirker statistikken.
- For å finne brannårsak er det viktig med riktig kompetanse i etterforskningen, og fra fagmiljøer pekes det på viktigheten av at politiet inngår i såkalte tverretatlige brannetterforskningsgrupper bestående av representanter fra politi, brann og el. tilsyn. POD sendte i februar i år ut et brev til politidistriktene der det oppfordres til etablering og deltakelse i tverretatlige brannetterforskningsgrupper. I det samme brevet blir politidistriktene bedt om å påse at brannetterforskninger blir innrapportert, sier Skoglund.
- De beskrevne tiltakene skal få tid til å virke og POD vil vurdere situasjonen om noe tid. Da vil et noe bredere statistikkgrunnlag enn det som her vises til bli vurdert, sier Fredrik Skoglunn.