– Prosjektet er unikt fordi man for første gang i Norge har samlet inn og kombinert informasjon om dødsbranner fra mange ulike datakilder, sier prosjektleder og forsker Christian Sesseng.
Resultatene viser at det er forskjeller på hva som kjennetegner omkomne over og under pensjonsalder. 87 % av alle personer under 67 år som omkom i brann i perioden 2005 – 2014 kunne beskrives med en eller flere risikofaktorer, som kjent rusmisbruk, alkoholpåvirkning under brannen, kjent psykisk lidelse eller om vedkommende var røyker. I hele 64 % av tilfellene kunne minst to av disse risikofaktorene knyttes til den omkomne.
For gruppen omkomne over 67 år ser vi at det er andre risikofaktorer som går igjen: nedsatt førlighet, psykiske lidelser, røyking og nedsatte kognitive evner, hvor sistnevnte faktor omfatter ulike former for demens. Disse faktorene opptrådte ikke i kombinasjon i like stor grad som vi så hos den yngre gruppen av omkomne.
– Det er med andre ord ulike årsaker til at yngre og eldre omkommer i dødsbranner, påpeker Christian Sesseng
Analysene viste videre at hovedårsaken til dødsbrannene ofte var menneskelig svikt, og at det var bruk av åpen ild som var den hyppigste årsaken til dødsbranner. Åpen ild inkluderer bruk av stearinlys og røyking. Dødsbrannene oppsto som regel i rom vi tilbringer mest tid i: stuen og soverommet.
– Resultatene viser at dødsbranner i stor grad er et sosialt problem, og må forebygges deretter, fortsetter Christian Sesseng.
Det er viktig at det brannforebyggende arbeidet utføres i tverrfaglige grupper, hvor brannvesen, fastlege og hjemmetjenesten er representert, slik at man kan identifisere personer med de gitte risikofaktorene og iverksette målrettede tiltak.
Studien ble utført på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet og kan leses i sin helhet her.
COMMENTS