Oslo: Brann i tett trehusbebyggelse – umiddelbare tiltak, riktig situasjonsforståelse og god ressurstilgang hindret at flere hus gikk tapt.
Jørgen Lie,
Brannmester
Oslo brann- og redningsetat
Torsdag 22 september kjører en ambulanse rolig nedover Langgata på Rodeløkka i Oslo. Området er kjent for den gamle trehusbebyggelse og består i hovedsak en- og to-etasjers trehus fra rundt 1870.
Den idylliske stemningen blir gradvis borte når gaten er i ferd med å fylles med røyk som kommer ut fra et av trehusene nederst i gaten. Våre kolleger fra ambulansen går i BAPS 1 og begynner å varsle de som lytter om brann i Langgata. Parallelt har 110-sentralen mottatt flere telefoner om det samme og har allerede varslet ut en slukkegruppe og innsatsleder brann, som var artikkelforfatter sin rolle denne vakta.
Tilbakemeldingene i BAPS fra det jeg senere får vite var ambulansepersonell sier både «svart røyk» og «varme», så jeg er overbevist om at vi står ovenfor en snart fullt utviklet brann på stedet i det jeg kjører ut av stasjonen. Gaten det brenner i ligger i et av fem «brannsmitte områder» i Oslo, og jeg forventer at dette kan bli en langvarig brann, med både spredning til nabohus og røykutvikling i et tett befolket område.
Slangevogn og røykdykkerbil fra Sagene (O-31,O-32) er på plass etter kun fire minutter. Her gis det en BAPS fra utrykningsleder som bekrefter brann i andre etasje i eldre trehus i Langgata 3. Parallelt som vindusmeldingen gis, etablerer de svartslangen mot brann leiligheten i 2 etasje. *Utyrkningsleder ser også at det er tiltagende røykutvikling fra panel på gavel vegg i gang passasjen mellom Langgata 3 og 1. Her pulserer røyken helt ned mot bakkeplan bak kledningen, slik at det ved første øyekast kunne se ut som det brant i kjelleren også. Det legges derfor på CAFS på eksponert fasade på Langgata 1 for å sørge for at dersom røyken antenner, vil CAFS skjerme mot strålevarmen innledningsvis.
SEKTORISERING AV INNSATSEN
Når jeg ankommer tar jeg et førstemøte med utrykningsleder. Undertegnede har allerede rekvirert en tankbil, i tillegg til en slukkegruppe til. Det er tidlig avklart at alle beboerne er ute, slik at fokuset blir på brannen. Normalutlegg og røykdykkere blir etablert og settes inn mot 2 etasje fra inngangen i bakgården. Utrykningslederne har også sørget for at høyderedskap fra Marienlyst (O-13) om å kjøre inn fra oversiden, slik at de får en veldig god plassering ift fasaden/arbeid på tak osv. Vi tar en vurdering om potensialet, og begge en enige om at det er spredningsfare mot nr 5 som ligger vegg i vegg og mulighet for strålevarme problematikk mot nr 1. Det er også en del røykutvikling fra tak og gesims mot Langgata. MMI blir derfor at vi ønsker at brannen ikke skal spre seg fra 3 og at Langgata 1 og 5 er beboelige når vi avslutter.
Langgata er trang. Foto: Avisa Oslo
Vi sektoriserer skadestedet slik at Langgata 3 og brannen blir sektor1 , Langgata nr 1 og 5 er underlagt sektorleder 2.
Sektor 1: Full fokus på brannslukking med offensiv innsats. Røykdykkerne melder etter hvert som de tar seg innover i leiligheten at det brenner i konstruksjonen både i tak og vegger, slik at det etterhvert blir etablert utlegg med tåkespiker og premix/cafs. Det blir også opplyst at et sprinklerhode i leiligheten er utløst, likevel har brannen spredd seg og satt seg i konstruksjonen. Fokuset blir å kartlegge videre potensial, slik at vi kan unngå spredning mot nr 5.
Sektor 2: Fokus på begrensing. Har trykksatt Langgata 5, og overvåker tilstøtende vegger i leiligheter og loft. Det blir også gjort forberedende tiltak i form at å etablere høyderedskap 2 ( O-33) og legge en plan på hva vi gjør dersom brannen smitter over. Både Langgata 1 og 5 ble tidlig bedt om å evakuere, en oppgave som ble gitt politiet.
Sektor 6: Logistikk, med egen utrykningsleder fra Smestad drifter røykdykkerforpleining, rd-koordinator, mat og drikke osv.
Konstruksjonsbranner er krevende i form av at det krever både riktig taktikk, verktøy og ressurser. Det ble etablert røykdykkerkoordinator for å skaffe ressursoversikt og «flyt» i røykdykkerinnsatsen. Røykdykkerne inne hadde en enorm arbeidskapasitet og sørger for at vi oppnår god effekt med de tiltakene som utføres både fra 2 etasje og på loftet. De bruker slukkespyd, før de åpner konstruksjonen for kontroll. Slik gjentas det steg for steg og drøyt to timer etter at brannen ble meldt er vi over på etterslukk. Langgata 3 hadde fem leiligheter, dessverre er de ubeboelig p.g.a av røyk og sotskader, vannskader fra sprinkleranlegget og en del hull og åpninger i konstruksjoner ifm slukkingsarbeidet i vegger, loft og tak.
Likevel er det positivt å se at vi faktisk klarer å oppnå MMI, og at begrensningene og arbeidet som er gjort av mannskapene har fungert. På tross av at brannobjektet ble utsatt for mye skader, fikk likevel RVR-mannskap gjort en god jobb i underliggende etasjer med å berge verdier og løsøre i samråd med beboerne.
HVORDAN OPPNÅR VI MMI?
Tilbake på brannstasjonen samme kveld begynte jeg å gå igjennom hendelsen på nytt og evaluere. Og det var da det slo meg.
Hvorfor oppnår vi MMI? Hva er årsaken til at vi klarer å unngå at flere hus blir berørt av brannen?
La meg prøve å forklare det på en illustrativ måte. Hadde vi fått den samme casen for syv-åtte år siden, ville vi ikke hatt fokus på umiddelbare tiltak, som vann på brannen osv. Vi hadde begynt å legge normal utlegg og jobbet som vi pleier med å « ta brannen fra innsiden» med røykdykkerne. Det samme kan sies om håndteringen av hulltagning på tak, og konstruksjonsbranner. Motorsagene gikk bokstavelig talt varme, mens branngasser presset seg ut av vegger og tak etter hvert som sverdet beveget seg bortover. Tåkespikerne og drillen ble ofte liggende igjen i bilen, eller ble først tenkt på når brannen hadde overtaket på oss og vi havnet på etterskudd.
Så hvorfor gjorde vi det ikke sånn også denne gangen også, hva har skjedd?
Endring, eller kanskje enda viktigere, viljen til endring er det som har skjedd. Endringer kombinert med nye kunnskap styrt igjennom en systematisk opplæring over mange år har gitt oss både økt bevisstgjøring rundt måten vi leder en innsats på, samtidig som nytt utstyr gir nye og bedre forutsetninger for å lykkes ved f. eks konstruksjonsbranner. Kunnskap og erfaringer deles, og de som er på skolebenken er flinke til å videreføre nytenkningen tilbake til sine kolleger og respektive vaktlag.
Selv om mye av den systematiske opplæringen det vises til i taktikkboken går direkte mot befalene på skadestedet, er det likevel helt essensielt at også mannskapene blir presentert for begrepene og er kjent med metodikken og de ulike trinnene vi skal jobbe etter. Mannskapene må også være klar over overordnedes forventinger, og involveres på de områdene der deres funksjoner spiller en avgjørende rolle. Denne involveringen gjør det også mye lettere å lede og ta avgjørelser i gata. Når de inne vet hva lederne er ute etter og ser hvor viktig deres oppgave er for å oppnå det felles resultatet vi ønsker på hendelsen.
Når røykdykkerne kommer ut, be dem tegne opp hvordan det faktisk ser ut der inne for å fjerne alle usikkerheten og antagelser. Det kan være fort gjort å glemme hvor viktig øynene på innsiden er for å sikre at vi har riktig situasjonsforståelse ute også.
ØKT BEVISSTGJØRING
Oslo brann- og redningsetat har i mange år avholdt egne kurs med fokus på branner i konstruksjoner og har egne fagansvarlige som står på med å undervise og øke bevisstgjøringen hos mannskapene i hvordan slukke konstruksjonsbrann korrekt. I tillegg er det fokus på operativ lederutvikling, som fokuserer på å øve og trene utrykningslederne og innsatslederne.
Jeg mener derfor at utfallet av denne brannen var et samlet resultat av tre ting:
- Alle jobber etter et gjenkjennbart handlingsmønster basert på syv trinns-modellen med å «knekke kurven», å se potensialet i hendelsen og sørger for riktig situasjonsforståelse.
- At det er investert inn tid og penger for at mannskaper og ledere har fått økt fokus og kunnskap om både 7-trinns modellen og konstruksjons branner, slik at de kjenner taktikken, risikoene og kan beherske de ulike slukkemetodene.
- Oslo er en storby med mye ressurser, det gjør det lettere å ha godt ressurspådrag med røykdykkere og støtteapparat. Likevel vil det være til liten nytte å ha mye ressurser, hvis de ikke er innbefattet med de to punktene ovenfor og bare fortsetter som i «gamle dager».
Jeg er overbevist om at det er mange som har opplevd tilsvarende resultater andre steder i landet også, hvor både store og mindre branner blir avverget som følge av de umiddelbare tiltakene og taktikken de første innsatsmannskapene velger å bruke. Uavhengig om man kommer først frem med en fremskutt enhet eller mannskapsbil, så vil fremgangsmåten være den samme. Konsekvensen av de siste års endringer i lederutdanningen og økt fokus på syv- trinns modellen har sørget for at selv med ulike forutsetninger enten vi er heltid eller deltid, jobber vi mer likt enn noen gang.
Linker til relevante saker: