Da Trondheim brannvesen kom fram med to mannskapsbiler, snorkel og overbefal, til sammen ti mann, brant det i toppen av tresponsiloen. En av bedriftens ansatte hadde åpnet en luke i toppen av siloen og forsøkt å slokke brannen. Den synlige brannen ble raskt slokket med utvendig slokking, da røykdykking inne i siloen ikke var aktuelt. Røykdykkerutstyr ble brukt som verneutstyr. Arbeidet med å ta ut glør fra siloen startet med hjelp av truck for å få løsnet spon som var brent fast.
For å få ut glør som var i toppmassen av siloen ble det startet graving fra undersiden. Situasjonen syntes å være stabil og under kontroll da overbefal forlot stedet. Det var etter at arbeidet med å slokke og ta ut glør var unnagjort, som det fatale skjedde. En intens stikkflamme slo ut av døren i siloen og bredte seg åtte til ti meter ut og til siden. De skadede sto tre til fire meter unna. En intens varme i to til tre sekunder, brant de tre i ansiktet og på hender.
De tre som ble skadet var alle iført brannmannsbekledning og hjelm. To av de skadede var befal som ikke hadde hette på seg. Den ene av befalet førte
røykdykkerprotokoll og hadde ikke på seg hansker og han ble sterkt forbrent på hendene og i ansiktet. Det andre befalet fikk slått hjelmen av seg da han traff en av utrykningsbilene i et forsøk på å rømme fra varmen. Den tredje av de skadede var en konstabel som drev å spadde fram spon. Han var iført hette og brukte filtermaske. Konstabelen var den som ble minst skadd av de tre og han var tilbake i arbeid første uke i 98
Utilstrekkelig hjelp på sykehuset
Alle de tre skadede ble gitt førstehjelp av kollegaer til ambulanse ankom skadestedet. Førstehjelpen bestod i påføring av Watergel. Videre behandling i ambulanse var i hovedsak også Watergel. På Regionsykehuset i Trondheim var faktisk Watergel ukjent for personellet som tok hånd om de skadede. Personellet ved sykehuset ville kun behandle brannskadene med gasbind fuktet med saltvann og smertestillende. Etter en diskusjon med sykehuspersonellet, ble det rekvirert Watergel fra brannvesenets mannskapsbiler som har dette i sine førstehjelpskofferter. Påføring og bruk av Watergel ble instruert av den ene skadede, en brannmester, i blinde, fordi sykehuspersonellet var ukjent med bruken av Watergel. Alle de tre sier at uten Watergel hadde skadene og smertene etter ulykken vært mye større. Både den lindrende og legende effekten sammen med tidlig førstehjelp, reddet de tre fra omfattende og varige skader i ansiktet. Den lindrende effekten var så effektiv at med Watergel-omslag på hodet, kunne de faktisk sove hele natten uten smertestillende midler.
De omfattende skadene tatt i betraktning, er det nærmest et under at de ikke ble vansiret i ansiktet. To av de skadede var allerede tilbake på jobb 1. februar. Underbrannmesteren som var uten hansker, har imidlertid fått komplikasjoner med brannsårene på hendene og har transplantert hud på knokene og er fremdeles sykemeldt. De skadede vil spesielt rose sine egne kollegaer som startet effektiv førstehjelp umiddelbart etter ulykken, noe som dermed reddet dem fra et langt og smertefullt sykeleie og vansiring.
Alle de skadede var iført det verneutstyret som skal brukes. Det er imidlertid vanskelig å dekke ansiktet helt uten at man mister syns- og pustemuligheter og i dette tilfellet var heller ikke visir på hjelmen til nytte fordi varmen gikk under visiret. Man greier ikke å beskytte seg mot alt og ulykker kan dermed skje, men det må kunne forventes at sykehuspersonell er oppdatert på behandlingsmuligheter når skaden skjer. Sørg derfor i alle fall selv for å være oppdatert og ha det utstyr som trengs for å gjøre riktig og effektiv førstehjelp på kollegaer.
Årsak
Årsaken til støvgasseksplosjon er sannsynligvis at spon har rast ned fra kantene i siloen. Det støvet som dermed ble virvlet opp, ble antent av en åpen flamme fra et tilførselsrør mellom siloen og sponbrenneren inne i fabrikken. Foreløpig må dette anses som spekulasjoner fordi politiet fremdeles etterforsker årsaken og hendelsesforløpet.
Publisert: 08-01-1998
COMMENTS