På det 10.000 m2 store fryselageret blir 150 ansatte evakuert etter hvert som minuttene tikker i takt med at flammene tar overhånd. Etter hvert skal det vise seg at denne meldingen vil prege brannsjef Rune Larsen og hans kolleger sterkt både fysisk og psykisk da brannen er veldig utfordrende og varer i seks dager.
Mosseregionen interkommunale brann og redning (MIB) har ansvaret for brann- og redningsoppgavene for kommunene Moss, Vestby, Råde, Rygge og Våler med over 77.000 innbyggere. MIBs administrasjon er plassert på brannstasjonen i Moss hvor det er en døgnkasernert utrykningsstyrke på 5 mann. I tillegg har MIB brannstasjoner i Rygge med 3 mann på deltid og Vestby med 3 mann på heltid.
2588 solcellepaneler over 13.000 kvadratmeter var montert på taket av ASKO-bygget i fjor. De har en installert effekt på 673 kWp. Solcellepanelene vanskeliggjorde innsatsen fordi det ble ansett som å være strømførende (foto: MIB)
Tidsskriftet Brannmannen har lest den utfyllende rapporten som ble sendt til DSB og skal her gjengi hendelsen i en kortere utgave. Larsen med nøkkelpersoner har allerede sagt seg villig til å fortelle om denne dramatiske brannen med alle de utfordringene den innebar på fagseminaret Brann og Redning 2017, 25. og 26. september – Dette bør du få med deg!
Hvilke ressurser ble sendt og hva var situasjonen ved fremkomst?
Simen Hjelmark var første utrykningsleder på stedet fra stasjonen i Vestby (M.3.1 A). Han forteller:
– Melding om ABA oppgradert til brann i truck umiddelbart på utkall. Vi rykket ut med mannskapsbil med 2 mann og tankbil med 1 mann. Forhåndsbestemt oppmøteplass på ASKO er inne i «hesteskoen» hvor vi ble møtt av kjentmann som kunne fortelle at en stor truck brant inne på fryselager. Kjentmann anviste en åpen dør som angrepsvei, hvor jeg så lys røyk komme sivende ut. Da jeg spurte om hvor langt inne trucken sto, sa han at den var ca. 300 meter innenfor døren. Antall meter viste seg å være misvisende. Jeg ga tilbakemelding i BAPS og til M.1.9 (utrykningsleder fra stasjonen i Moss) om hva jeg så, samtidig som jeg ba de om å trykke på «den store knappen».
Av erfaring, så Hjelmark noe av potensialet i hva som er i ferd med å kunne skje og han ba samtidig om høyderedskap.
– Jeg spurte også kjentmann om hjelp til å finne alternativ angrepsvei, og han anviste oss til en nødutgang på østsiden av bygget, ut mot gamle E6. Trucken skulle befinne seg omtrent 50 meter på innsiden av denne. Vi flyttet M.3.1 til denne siden av bygningsmassen, og la ut et normalutlegg. Dette var en solid «kjøleromsdør» som vi brøt oss inn gjennom. Mannskaper fra Moss med M.1.9 ankom omtrent når vi fikk åpnet denne. Totalt var det 9 mannskaper på vei i første utkall, samt at forsterkninger fra Follo var varslet.
Thomas Bjølset, var andre utrykningsleder på stedet fra stasjon i Moss (M.1.9). Han forteller:
– Ved fremkomst, så jeg en del røyk over taket på ASKO, men ikke noe røyk ved dør som førte inn på lager der Vestby hadde parkert. Vestby sine mannskaper jobbet da med å få opp dør inn på lager, for å iverksette røykdykkerinnsats. To røykdykkere fra Moss gikk inn dør på østsiden, for å slukke brann i truck. Kjentmann sa at det ikke var personer inne dette bygget, så truckbrannen var primærproblemet vårt. Våre mannskaper hadde meget dårlig sikt, og nådde ikke inn til trucken fra der de gikk inn. Det var minst 22 kuldegrader inne i bygget med blanding av røyk fra truck samt fuktighet fra slokkevann. I nærheten av brannen, smeltet varelageret, og utgjorde en fare for ras, samt avga «smeltevann» som ble oppfattet som om sprinkelsystemet var på (fryselageret er ikke sprinklet. Gulvet var glatt, grunnet isdannelser. Dette kompliserte røykdykkerinnsatsen vesentlig. Innsatsmannskaper fra Follo hadde da kommet på plassen, og fikk beskjed om å gå inn en annen inngang, grunnet vanskelig tilkomst til brannen. Ved hjelp fra kjentmann, gikk de så rett på truckbrannen og slukket denne. Samtidig hadde brannen spredt seg igjennom taket og det var en voldsom røykutvikling. Høyderedskap fra Follo ble plassert på vår side av bygget for å iverksette slukking på tak.
Brannsjef Rune Larsen i MIB var innsatsleder M.0.1:
Hva var målet og hva ble gjort av umiddelbare tiltak ved din ankomst?
– Etter ankomst ble det laget en skisse over objektet og sektorisering ble iverksatt med sektor S (Follo) på vestsiden og sektor M (MIB) på østsiden. Personell til sektor vann ble også organisert. Interne og eksterne talegrupper ble valgt. Ett av hovedmålene med innsatsen var å hindre spredning til det tekniske rommet, plassert mellom fryse- og kjølelager. Rommet var under hele hendelsen i faresonen for fatale skader og derigjennom fare for større økonomiske og driftsmessige tap for bedriften. På bakgrunn av dette ble brannskillet og det tekniske rommet kontinuerlig overvåket gjennom hele hendelsen og nødvendige tiltak ble prioritert og iverksatt fortløpende. Et annet hovedmål var å hindre brannspredning videre over taket til kjøletårn for ammoniakk og tak over kjølelager lenger nord. I tillegg var det viktig å forsøke å sikre kjøletorget på vestsiden av fryselageret, som også var sentralt i ASKOs kjernevirksomhet.
ILKO ble etablert ved fremkomst av alle nødetater. Samtidig møtte teknisk personell fra ASKO i en liasionfunksjon, som et resultat av deres interne prosedyrer. Dette innebar teknisk personell med flere spesialområder.
Kort fremstilling av hele hendelsen.
I første fase av innsatsen ble det tatt hull i veggen på 50 kvadratmeter for å ventilere ut røyk. Senere besluttet man å rive fryselageret for å kunne gjenomføre effektiv brannslokking ( Bjørn Fredrik Falkenberg)
Fase 1:
Fredag 7. april kl. 17.02. Brann i en truck på fryselageret. Sjåføren av trucken forsøkte å slukke brannen med tilgjengelig håndslukkere, men uten effekt. Brannen utviklet seg raskt gjennom taket og samtidig ble en effektiv evakuering av personer i bygget gjennomført.
Stor fare for ras gjorde at røykdykkerinnsats måtte stoppes (foto: Bjørn Fredrik Falkenberg).
Risikomomenter var høyde og volum på bygg, ammoniakk som kuldemedie og spenningsatte solcellepaneler på taket.
I løpet av noen timer på fredag kveld anså man at brannen var under brukbar kontroll og innsatsmannskapene ble redusert fra ca. 25 til 10. Endringer av luftkvalitet i fryselageret medførte ising og derigjennom luftkutt på røykdykkere i innsats i en liten periode av innsatsen første kvelden. Ras av paller og frosne matvarer fra reolene utgjorde en betydelig sikkerhetsrisiko for mannskapene som oppholdt seg inne og dette begrenset handlingsrommet til brannmannskapene for direkte innsats mot brannen.
Det ble tatt hull i østveggen for utlufting av røykgasser. Disse røykgassene oppførte seg ikke slik som man kan forvent grunnet lav temperatur og høy fuktighet. Normalt skal hele fryselageret holde en temperatur på minst 22 kuldegrader. Dette førte også igjen til store ismengder på gulvet grunnet bruk av slokkevann.
Tidlig lørdag morgen 8. april blusset brannen opp blant matvarene inne på fryselageret. Det ble tatt større hull i østveggen på ca. 50 m2. Røykventilering med LUF60 (mobil vifte) fra OBRE ble brukt og samtidig begynte flere røykdykkerlag å legge på CAFS der de kom til for å hindre retenning. Det ble på ett tidspunkt innført totalforbud mot all ferdsel i fryselageret grunnet økende stor rasfare og ufremkommelige gulvflater. Røykdykking opphørte og LUF60 ble brukt til å påførte vanntåke, samt at det foregikk utvendig slokking fra vannkanon.
Utover ettermiddagen og kvelden lørdag ble annethvert fakk i østveggen revet ved hjelp av gravemaskin, noe som hadde positiv effekt for røykventilasjonen. Ved midnatt anså man å ha god kontroll på brannen. Søndagsdøgnet og mandagsdøgnet var preget av etterslokking av mindre branntilløp flere steder, i alle høyder i reolene. Fortsatt var det komplisert å drive innvendig slokkearbeid. Totalt sett anså mannskapene nå å ha tilstrekkelig kontroll på brannen.
Fase 2
Ved 12-tiden tirsdag var 5 av MIBs mannskaper på stedet og drev etterslokking. Brannen blusset da raskt og kraftig opp. Det ble hurtig konstatert at hele taket etter hvert ville stå i brann. Det ble tilført betydelige ressurser, også fra nabobrannvesen. I ILKO hadde de kommunikasjon med politihelikopter med overføring av live-bilder (også termiske) i tillegg til brannvesenets egne dronebilder.
Skogbrannhelikopteret gjorde 30 dropp med 3000 liter i hvert dropp. Dette viste seg raskt å være svært effektiv for å slå ut flammer og begrense spredning til omkringliggende lagerbygninger, eneboliger og skogsterreng (foto: MIB).
Brannen berørte nå ammoniakkrørene til frysedelen av bygget. Disse inneholdt fortsatt noe ammoniakk og dette medførte at skadestedet ble reorganisert for å ivareta nødvendige sikkerhetssoner grunnet fare for mindre eksplosjoner med utkast. Lekkasjen av ammoniakk kom imidlertid forholdsvis raskt under kontroll ved manuell trykkutjevning.
Utover ettermiddagen på tirsdag ble det besluttet å rive den berørte delen av fryselageret slik at det ble mulig å drive mer effektiv brannslukking. Gjennom kvelden og natten foregikk dette rivningsarbeidet. Fortsatt var det krevende arbeidsforhold for mannskapene ettersom rivingen ga næring til de mange ulmebrannene i matvarene og medførte sterk røykutvikling. Dermed måtte taktikken for riving endres flere ganger underveis. Det ble besluttet at rammeverket i bygget skulle bestå for å sikre strukturell stabilitet i øvrig bygningsmasse. For å rive bygget ble fjernstyrte grave- og rivemaskiner benyttet.
Fra onsdag 13. april arbeidet brannmannskapene tett med rivningsarbeiderne om å vekselsvis rive/rydde fryselageret og parallelt slokke mindre branntilløp. På morgenen torsdag 14. april var fryselageret nesten tømt for reoler og matvarer og brannen ble vurdert som slukket.
Bruk av skogbrannhelikopter til slukking av bygg.
I første fase av hendelsen (fredag-mandag) ble helikopter vurdert, men ansett som ikke nødvendig. I andre fase av brannen (tirsdag-torsdag) ble helikopter rekvirert etter samråd med brannbefal i lederstøtteordningen for bruk av skogbrannhelikopter. I forkant av at helikopteret ble rekvirert, ble det gjort forsøk på konvensjonell slokkeinnsats mot taket, som på dette tidspunktet brant kraftig.
Slukking av dette var tilnærmet umulig av flere årsaker:
– Solcellepanelet på taket ble ansett til fremdeles være strømførende, slik at vi ikke kunne ha mannskaper på taket.
– Strukturelle skader i takkonstruksjon som følge av varmepåvirkning, bidro til at taket var uforsvarlig å jobbe på.
– Høyden på bygget i kombinasjon med det store arealet av taket gjorde det vanskelig å komme til med liftbiler, grunnet begrenset kapasitet på kastelengder.
– Deler av ammoniakkanlegget, som hadde forgreninger til defrostere i fryselageret, var truet av brannen slik at mannskapene i en kritisk periode også måtte overholde nødvendig sikkerhetsavstand fra bygget.
Den kraftige brannen på taket medførte bekymring for spredning til omkringliggende lagerbygninger og bolighus. Det var derfor kritisk viktig å få kontroll på situasjonen og det ble anmodet om bistand fra skogbrannhelikopteret. På grunn av høy brannenergi brant det hull i deler av taket. Dette medførte at helikopteret kunne droppe vann direkte inn i deler av bygget. Skogbrannhelikopteret gjennomførte 30 dropp med 3000 liter pr. dropp. Dette viste seg raskt å være svært effektiv for å slå ut flammer og begrense spredning til omkringliggende lagerbygninger, eneboliger og skogsterreng.
Hva fungerte etter deres oppfatning godt under innsatsen og hva fungerte ikke som planlagt?
Dette fungerte godt:
– Samarbeid med andre etater, brannvesen, Sivilforsvar, organisasjoner og firmaer.
– Arbeid i ILKO med konstruktive innspill, fordeling av arbeidsoppgaver og god kommunikasjon.
– Delegering av arbeidsoppgaver, med god tilbakemeldingssløyfe.
– Mosseregionen interkommunale brann og redning viste gjennom denne hendelsen at de er i stand til å håndtere en omfangsrik, kompleks og langvarig innsats i samarbeid med andre brannvesen, etater, organisasjoner og firmaer, sier brannsjef Rune Larsen, her avbildet med en godtepose under brannen på ASKO (foto: Bjørn Fredrik Falkenberg)
– Nye ledere av mannskaper som ankom skadestedet, ble konsekvent tatt inn til ILKO for sikkerhetsbrief og arbeidsfordeling.
– Høy arbeidsmoral, gode individuelle ferdigheter og god CRM blant innsatspersonell.
– Nødvendige ressurser var tilgjengelige, og kom raskt til skadestedet.
– God vanntilførsel på stedet, for øvrig godt samarbeid med Vestby kommune VA.
– Tett dialog og godt samarbeid med ansvarlige kontaktpersoner i ASKO .
– God kommunikasjon mellom alt involvert innsatspersonell.
– Godt taktisk og operativt samarbeid på skadestedet.
– Logistikk (materiell, mannskapsskifter, mat og drikke etc.)
– HMS (sikkerhetsvurderinger på skadested, ingen alvorlige personskader)
Dette fungerte ikke som planlagt:
– Virksomhetsregistrering on-site, inkludert optimal ressursoversikt.
– Tilbakemeldinger til 110-sentralen ABØ, dette gir noe mangelfull logg i ettertid.
– Flytting av ILKO ved ammoniakkutslipp fase 2, uhensiktsmessig langt vekk.
– Felles situasjonsforståelse hos alle innsatsmannskaper når hendelsen raskt endrer seg.
Oppsummering
MIB som organisasjon viste gjennom denne hendelsen at de er i stand til å håndtere en omfangsrik, kompleks og langvarig innsats i samarbeid med andre brannvesen, etater, organisasjoner og firmaer.
Innsatsleder Brann fikk tidlig inn lederstøtte. De som kom inn som støtte, kommer med konstruktiv kritikk, endringsforslag og positiv bekreftelse for gode gjennomføringer. Dette gav derfor de beste forutsetninger for at hele hendelsen skulle lykkes. Denne kollegiale kulturen må opparbeides før hendelser, og den enkelte leder må være mottagelig for innspill. Vi besto denne testen, sier Rune!
Denne hendelsen foregikk over flere dager, og innsatsen foregikk døgnet rundt. På tross av dette som nødvendigvis krevde mye av den enkelte, observerte vi aldri negativitet, oppgitthet eller frustrasjon. Tvert imot observerte vi mannskaper med pågangsmot og fokusert arbeid. I forbifarten nevner vi at en av brannmannskapene brukte pulsklokke tirsdag 11. april. Den viste at han i løpet av denne dagen gikk 27 kilometer under arbeidet.
Brannen medførte at store materielle verdier gikk tapt. Samtidig er det viktig å minne om hva vi faktisk reddet. ASKO Øst og andre firmaer disponerer fortsatt svært store lagerarealer på området, og disse er i hovedsak uberørt av storbrannen som foregikk like ved siden av. De unngikk permitteringer og stort omdømmetap.
MIB anser egen innsats som meget godt bestått, med hjelp av de involverte.
Tidsskriftet Brannmannen ønsker gi Rune Larsen og Mib en god klapp på skulderen og håper de flittig fortsetter å dele erfaringene sine med resten av brann-Norge.
COMMENTS