Brann i frakteskute

HomeBrann

Brann i frakteskute

Tustna er en av de minste kommunene i Møre og Romsdal med vel 1000 innbyggere. Gjennom kommunen går den ytre kystvegen mellom Kristiansund og Trøndelag. Den er også et fergeknytepunkt til Frei/Kristiansund, Smøla, Aure og Hitra.

Små ressurser –stor oppfinnsomhet

Brannvesenet er organisert med 18 mannskap uten vaktlag. Varsling til disse skjer via callere og oppringning. Rutinene ved alle utrykninger er at brannsjef og brannmester  kjører direkte til skadested, mens mannskapene møter på brannstasjon for å ta med seg biler og utstyr.
5. september kl.02.24 fikk 110-sentralen i Møre og Romsdal melding fra 112-sentralen i Kristiansund om at fraktebåten ”Freitind”  var i brann ved Solskjeløya på Tustna. Denne øya er uten veg- og fergeforbindelse til øvrige Tustna, men ligger i kort avstand fra Aukan fergeleie. Innringer var et av båtmannskapet som kunne melde at det ikke var folk om bord, men at der var oppbevart acetylen- og oksygenflasker.

Mannskapet overnattet i ei hytte i nærheten av båten. Lasten var stein og grus. Disse opplysningene ble videreformidlet til brannsjefen
Brannvesenet har en sjøjeep på henger stående i brannstasjonen. Ved behov hektes denne på brannbilen og sjøsettes av en lastebil med kran. Eier av lastebilen er en av brannmannskapene. Denne lastebilen brukes også i forbindelse med trafikkulykker og en kan trygt si at denne er en ”ikke-uniformert brannbil”.

Ved Aukan fergekai møtte fem av brannmannskapene med brannbil, bærbar pumpe og lastebilen. På grunn av av lite oppmøte anmodet brannsjefen om alarm to ganger. 
For at brannsjefen skulle få den nødvendige oversikt over brannstedet, ble det bestemt at brannmester Jostein Hals skulle frakte brannsjefen til

Solskjeløya med sjøjeepen og så returnere til Aukan for å hente mannskap og utstyr. Dette tok ca. 10 minutter. I denne tiden etablerte brannsjefen skadested, knyttet  til seg skipper og maskinist for nødvendig informasjon og assistanse og fikk lokalisert egnet sted for pumpeplassering og slokkeinnsats fra landsida.

Situasjon ved ankomst skadested Solskjeløya var:

  • Hele overbygget/rorhuset i brann. Overbygget var i aluminium og lå akter på båten.
  • Det var to sett acetylen/oksygen apparater, plassert på overbygd dekk med et sett på hver side av rorhuset.
  • Det var ca 20.000 liter bunkersolje om bord. 18.000 liter i tank under lasterom foran på båten og ca. 2.000 liter lå i tank i nærheten av maskinrommet på dekksplan under overbygget.
  • Avstanden til et sjøbasert lakseoppdrettsanlegg var ca. 500 meter
  • Høy strålevarme

Brannsjefen anmodet om at kystverket ble varslet snarest på grunn av fare for oljelekkasje.

Innsats fra sjø- og landsida

På Aukan fergekai lå bilferga MF ”Haram” for overnatting. To av brannmannskapene vekket fergemannskapet og fikk klarsignal fra skipper om at den ville assistere med slokkeinnsats.
Brannbil ble kjørt ombord og ferga dro til brannstedet. Det var vanskelige manøvreringsforhold på brannstedet. Samtidig var det sterk strålevarme fra brannen. På grunn av problemer med fergas slokkeanlegg, ble brannbilen på dekk brukt som trykk- og vannforsyningsenhet. Ei sideluke på ferga ble åpnet, sugere lagt fra bil til sjø og to slangeutlegg med stråler rettet mot brannen.
Samtidig ble to brannmannskaper og bærbar pumpe med slangemateriell hentet av brannmesteren med sjøjeepen og ilandsatt på ei flytebrygge like ved ”Freitind”. Kl. 03.15 var det vann på to slangeutlegg fra bærbar pumpe fra landsida.

Høy risiko

På bakgrunn av situasjonsbeskrivelse og de små ressursene, ble det fort klart at den taktiske innsatsen ble begrensning og å hindre at omgivelsene fikk skader. Likeledes utgjorde acetylen/oksygen en betydelig risiko for innsatsmannskapene og involverte hjelpere.
Innsatsmannskapene fra både sjø- og landsiden var truet av gassflaskene. Det måtte holdes tilbørlig avstand, da overbygget på dekk var åpent på begge sider.

Samtidig tok aluminiumen fyr og det foregikk en kontinuerlig nedsmelting av rorhuset. Brannsjefen og brannmesteren forteller at strålevarmen var enorm. Imidlertid fikk de fire strålene dempet selve brannen og det ga en god kjølende effekt på andre områder av båten. Det var viktig å hindre varmen i å nå bunkerstankene lenger fremme.
Under brannens høydepunkt hørtes også en eksplosjon fra båten uten at en er sikker på om dette er gassflaskene eller propan inne i hovedhuset.

Redningskøyter

Det ble etter hvert klart at en trengte mer ressurser på sjøsiden. Ferga MF ”Haram” skulle snart i ordinær trafikk. Kl. 04.38 ber befal om at redningsskøyta blir kontaktet. 112-sentralen i  Kristiansund tar kontakt med hovedredningssentralen som gir godkjennelse og kl. 04.48 drar RS ”Kaptein Skaugen” fra Kristiansund. Kl. 05.06 drar RS ”Knut Johan” fra Smøla og vil være først fremme. Disse ble senere aktivt brukt i både slokkeinnsatsen og i forbindelse med oljelensene.

Gassflaskene

Brannsjefen Fossland forteller at på dette tidspunktet er brannen i rorhuset slått ned, og det er ikke lenger synlige flammer. Imidlertid er røykutviklingen stor. Det blir besluttet å undersøke gassflaskene og brannmannskapet tar seg om bord. Flaskene er på dette tidspunkt kalde og på den ene acetylenflaska er ventilen røket. Den andre flasken er tom. Det blir senere likevel besluttet å  senke alle flaskene i sjøen.

Maskinrommet

Det blir også  konstatert fortsatt brann i maskinrommet og deler av innredningen. Det blir besluttet å bruke skum, men tilgjengeligheten er vanskelig. Det blir slått ei stropp rundt et lufterør og denne festes så til en tamp fra ferga. Ferga sliter så av lufterøret slik at skummet kan føres direkte til maskinrommet. Det viser seg at skum ikke har noen virkning, blant annet på grunn av ekstrem høy temperatur. Brannsjefen antar at brannen også startet her.
Kl. 06.34 ber befalet om varsling av oppdrettsanlegget og noe senere blir brannvesenet i Kristiansund som er vertskommune for IUA, varslet. 250 meter oljelenser blir kjørt ut fra Kristiansund. Disse ble senere lenket sammen med 200 meter på kaia på Aukan.

Etterslokkingsfasen

De første mannskapene fikk avløsning ca kl. 07.30. Det kom da fem nye mannskaper. Etter hvert tok båten inn vann via kjølesystemet etter at en slange ble brent av. Dette kombinert med mye slokkevann gjorde at båten fløt tungt i sjøen og lensing ble etter hvert nødvendig. 
Det ble foretatt to røykdykkerinnsatser mot innredning/lugarseksjon i etterslokkingfasen.
Kl . 10.44 melder befalet til Møre og Romsdal 110-sentral at brannen er slokket og at innsatsen nå settes inn mot noe mindre oljesøl. Ei redningsskøyte sleper lensene ut til skadestedet. Kl. 14.10 er alt mannskap uten to tilbake på brannstasjonen. De andre to er om bord Freitind” for lensing.

Flott samarbeid på skadested

Brannsjef Fossland og brannmester Hals forteller at slike store aksjoner er sjeldne. De er likevel godt fornøyd med sine mannskaper og selve aksjonen. Det var flere aktører på stedet og de får ikke fullrost mannskapene på redningskøytene og fergen. De sier at kommunikasjon mellom befal på land og båtene var helt uproblematisk  gjennom kanal 6 ”skip til skip”. Dette var helt nødvendig blant annet med tanke på den fare som gassflaskene ombord utgjorde. Skipper og maskinist på ”Freitind” bidro med viktige opplysninger som berørte innsatsen. 
De sier også at de kom miljømessig gunstig ut med kun mindre utslipp som ble fanget opp av lensene.

 

Publisert: 03-12-2004

COMMENTS