Vedtaket om samlokalisering av 110-sentralene med politiets 112-sentraler kom i desember og spørsmålene er mange om hvilke konsekvenser dette får for arbeidsplasser, antall operatører, kostnader, fysisk plassering og funksjon. Brannmannen tok med seg spørsmål som brann-Norge stiller til avdelingsleder Hans Kristian Madsen i DSB, som sitter sentralt i prosessen.
Det er ikke foretatt noen konsekvensutredning for hva dette betyr for de brannvesen som mister sine sentraler. Dette går både på arbeidsplasser og økonomi. Hvorfor er ikke det gjort?
– Dette er en regjeringsbeslutning med tilslutning fra Stortinget som er basert på anbefalingene i rapporten fra det nasjonale nødmeldingsprosjektet fra 2014. DSB sitt ansvar er å følge opp denne beslutningen som nasjonal fagmyndighet. Ansvaret for arbeidsplasser er forhold som er regulert mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Med hensyn til økonomi så følger DSB opp et oppdrag fra Justisdepartementet om å legge frem et forslag til en kompensasjonsordning for de sentralene som blir nedlagt i ny struktur, men dette er ikke klart ennå.
Sentralene skal samlokaliseres. Betyr dette noen annen løsning enn fysisk ved siden av hverandre?
– Samlokalisering betyr at sentralene skal ligge vegg i vegg i samme bygg. Bare på den måten kan man oppnå de gevinstene man har sett i Drammen og som Nødmeldeprosjektet fra 2014 viser til. Dette innebærer også ledelsen av 110.
Mange 110-sentraler har i dag flere typer tilleggstjenester. Hva kan man regne med å få med inn i nye sentraler?
– Det ligger ikke an til noen endring her nå. Kommunene kan selv bestemme hva de vil ha av tilleggstjenester i sin 110-sentral, men fra DSB sin side så ønsker vi en gjennomgang av tilleggstjenestene. I desember i 2015 la DSB frem for Justis- og beredskapsdepartementet et beslutningsgrunnlag for ny organisering av brann- og redningsvesenet. Der ba vi blant annet om en tilslutning til å gjennomgå de oppgavene som er listet i brann- og eksplosjonsvernlovens § 11. Vi har særlig pekt på at tilleggstjenestene bør gjennomgås. Det primære for oss er å få fagsentraler som er gode på å håndtere branner og ulykker, men det kan være gunstig å ha direktetilknyttet brannalarmer til brann- og redningsvesenet fra risikoutsatte grupper eller andre hvor kort innsatstid kan være avgjørende for utfallet.
Hva vil det koste å være tilknyttet 110-sentralene – vil det være en fast pris eller variere utfra størrelse?
– Kostnadene vil variere utfra innbyggerantall og hvilke tilleggstjenester man vil tilknytte sentralen. Husk her at flere av 110-sentralene fortsatt vil være små når det gjelder antall innbyggere de dekker.
Vil det bli gitt omstillingsmidler til de sentralene som nå blir nedlagt for å ivareta ansatte som blir overflødige?
– Dette er som sagt et forhold mellom arbeidsgiver og arbeidstager, men vårt ønske er at det kan legges til rette for at flere av dagens ansatte i 110-sentraler blir med over til de nye sentralene i alle fall for en periode. Det handler om å skape en helhetlig kunnskap om brann- og redningsvesenet i de nye 110-regionene.
Hvordan har man beregnet antall operatørplasser i DSB sin dimensjonering av 110-sentralene. Her har man lik bemanning uavhengig av innbyggertall og antall hendelser som skal håndteres?
– Dimensjoneringen er satt slik fordi sentralene både skal ha tilstrekkelig bemanning til å håndtere flere hendelser samtidig som operatørene skal få nok hendelser til å bli gode på dette. Dette er det antallet plasser DSB har vurdert det er riktig at staten bekoster for at 110-sentralene kan dekke de lovpålagte oppgavene. Men vi vurderer om vi skal øke antallet operatørplasser til 5 noen få steder.
Hvilket arealbehov er beregnet for de nye 110-sentralene og hvem bekoster dette?
– Staten vil dekke arealbehovet for 4 operatørplasser, eller 5 der hvor det eventuelt blir slik. Dette er beregnet et behov på 15 kvadratmeter per operatørplass. I tillegg kommer kontorer, garderober mm. Viser det seg at kommunene vil ha flere operatørplasser så må man vurdere om det er mer tilgjengelig areal og kommunene må da selv dekke de ekstrautgiftene dette innebærer. Her er det viktig å peke på at alt det som legges på utover det vi har lagt inn så langt, vil måtte dekkes inn løpende gjennom driften fremover. Driftsutgiftene skal fortsatt dekkes av kommunene i årene som kommer.
Hvorfor er ikke organisasjonene involvert i en prosess som gjelder mange arbeidsplasser?
– Vi har gjennomført en generisk planprosess og er nå i fortløpende dialog med kommunene. Nå starter den detaljerte planleggingsprosessen. DSB forholder seg til kommunene og til brannsjefene, og de må som arbeidsgivere ivareta kommunikasjonen med organisasjonene. Vi har ingen ting imot at ansatte er representert i dialogen med oss, men det er det opp til kommunene å beslutte.
Hvordan skal fagsentralprinsippet ivaretas i fremtidens 110-sentraler når de flytter ut av brannstasjonene og mister denne tilknytningen?
– Allerede i dag ligger flere 110-sentraler utenfor brannvesenet og det fungerer godt. Vi mener at tilknytningen til politiets 112-sentral vil bety mer for kvaliteten på nødmeldetjenesten enn at 110-sentralen ligger på en brannstasjon. Det vi er opptatt av er en god brannfaglig og kostnadseffektiv tjeneste. Det betyr at det brannfaglige er avgjørende for kvaliteten også i de nye samlokaliserte sentralene.
I våre naboland har undersentraler blitt etablert fordi de store sentralene ikke klarer å håndtere brannvesenets behov. Ser dere en fare her?
– Vi kan ikke se at det skal være noe behov for undersentraler etter denne reformen. Sentralene vil være fagsentraler men fortsatt med mulighet for tilknytning av tilleggstjenester. De eksterne analysene som er utført dokumenterer at det fortsatt er rom for å kunne ivareta tilleggstjenester selv om antallet sentraler reduseres. DSB kan ikke se at det vil være behov for såkalte undersentraler for brann.
Madsen mener man må se samlokaliseringens gevinster samtidig som man vurderer kostnadene:
– Jeg forstår at vedtaket er krevende for de som mister sentralene, men dette må ikke fremstilles som en rasering. Det er en reduksjon fra 18 til 11 eller 12 sentraler. Staten vil bekoste nødvendig ombygging og flytting til de nye sentralene. Ønsker kommunene mer areal til for eksempel flere operatørplasser, så er det mulig om det er slikt areal tilgjengelig. Men da må de også være villig til å betale for det økte antall operatørplasser og tilleggsareal selv. Det har vært mye fokus på tilleggstjenester i debatten, men det må være de lovpålagte oppgavene som ligger til grunn. DSB er opptatt av de lovpålagte oppgavene brann- og redningsvesenene har, og hvordan disse løses vil alltid ha vår oppmerksomhet.
Hva er nå prosessen videre?
– Vi er nå i dialog med kommunene i hvert nye 110-område. Kommunene må selv finne ut av organisering og hvordan man praktisk løser sammenslåingen. Samlokalisering starter i 2016, der hvor det er praktisk mulig, og der det er lokalt samtykke om dette. Vi planlegger for samlokalisering av 1- 3 sentraler i 2016, i tråd med Stortingets vedtak i fra juni 2015. Nå starter jobben med å detaljplanlegge sammen med politiet for å se på tilgjengelig areal. Så vil bevilgningene på statsbudsjettet avgjøre tempoet videre.
– Jeg er overbevist om at samlokalisering vil bringe nødmeldetjenesten videre til beste for innbyggere og nødetatene. Dette er en kvalitetsreform, avslutter Madsen.
Publisert: 02-03-2016
SISTE NUMMER
COMMENTS