Det skal blant annet bygges både havarilommer og snunisjer i tunnelen, og eksisterende vifter skal skiftes ut med nye og kraftigere vifter. Men fylkesrådmannen ville ikke tilrå at det ble etablert nødnett og radiosamband i tunnelen, siden dette ikke var lovpålagt.
Men på grunn av de 2 tunnelbrannene i Sogn og Fjordane i sommer, så ble heldigvis saken tatt opp igjen i fylkestinget i oktober. Stor mediefokus om saken fikk mange politikere til å se på saken med nye øyne. Evalueringen etter den siste brannen i Gudvangatunnelen, beskrev den siste redningsaksjonen som en «revolusjon» i forhold til den forrige fordi en nå hadde fått nødnett i tunnelen. I tillegg fikk rapporten etter en øvelse i Høyangertunnelen i september mye mediefokus, fordi både brannvesen og politi slo alarm om at redningsetatene i verste fall kunne bli stående hjelpeløse på utsiden av tunnelen ved en ulykke fordi en manglet samband. Så da saken kom opp igjen den 13. oktober, så vedtok et samlet fylkesting å bevilge 20 millioner kroner ekstra til nødnett og DAB-radio i samband med rehabiliteringen av tunnelen.
Svært lettet
Både Høyanger og Balestrand kommune er svært letta for at en nå skal få samband i tunnelen. Dette har svært mye å si for sikkerheten til de som skal kjøre igjennom tunnelen. Og for redningsetatene i Sogn var dette en gledens dag. Innføring av nødnettet i Norge skal jo bedre radiokommunikasjonen mellom nødetatene under alvorlige og komplekse hendelser. Men manglende nødnett i en så lang tunnel som Høyangertunnelen ville ikke vært holdbart.
Kun ÅDT som gjelder
Men det burde ikke være slik at en må stå på barrikadene for å få noe så selvsagt som nødnett i en 7,5 km lang tunnel. For i henhold til tunnelforskriften, som er basert på et EU-direktiv, så gjelder ikke kravet om nødnett for tunneler med årsdøgntrafikk (ÅDT) på under 5.000 kjøretøy. Dagens regelverk skiller ikke mellom tunneler på 500 meter og 7.500 meter, det er kun snakk om ÅDT. Ingen tunneler utenom storbyene i Norge når opp i en ÅDT på 5.000 kjøretøy. Veistyresmaktene burde satt som krav at tunneler over for eksempel 4.000 meter skal ha nødnett, hvis ikke så blir ikke tunnelen godkjent. Det jo et paradoks at Statens Vegvesen krevde at entreprenøren, som skal rehabilitere Høyangertunnelen, må etablere nødnettsamband under anleggsperioden, mens det ikke er krav til at eieren Fylkeskommunen, må installere nødnett når tunnelen åpnes for ordinær trafikk etter rehabiliteringen.
Oppgitt over manglende forståelse
Selv om vi er utrulig lettet over at det nå blir nødnett i Høyangertunnelen når den nå skal rehabiliteres, så er det vi svært oppgitt over behandlingen i samferdselsavdelingen i Sogn og Fjordane fylkeskommune. Tross alle advarsler fra nødetatene om at å kutte ut nødnett ville være fatalt, samt uttalelser fra andre faginstanser om at en så lang tunnel selvsagt burde ha nødnett, så innstilte likevel fylkesrådmannen på at en ikke burde installere nødnett og radiosamband i tunnelen. Når man i saksutgreiingen sidestiller en tunnel på 3,7 km og 1000 ÅDT med en tunnel på 7,5 km og ÅDT på 500, så kan de ikke ha særlig stor kunnskap om risikoanalyser.
De skriver også at dersom Høyangertunnelen på 7,5 km skulle få nødnett, som kanskje er den lengste biltunnelen i Europa uten samband, så vil det skape presedens for alle andre fylkesvegtunneler på over 1,0 km. Da må man nesten stille seg spørsmål om samferdselsavdelingen har fått med seg at det er andre utfordringer i en tunnel på 7,5 km enn det er i en på 1,0 km.
COMMENTS