Nord-Norge
I Nord-Norge er det i dag åtte 110-sentraler. Etter politireformen er fylkene Nordland, Troms og Finnmark inndelt seks i politidistrikter. I Finnmark har de vært i forkant av prosessen og 110-sentralen i Hammerfest dekker hele fylket og dagens to politidistrikter der.
I Nordland vil kampen om 110-sentralen i Helgeland politidistrikt stå mellom Mosjøen og Rana brannvesen. Mosjøen har sete for politimesteren og Vefsn brannvesen i Mosjøen har tidligere uttalt at de mener fremtidig 110-sentral bør ligge der. DBE mener imidlertid at Nordland fylke kan dekkes av en sentral for politidistriktene Helgeland, Salten og Hålogaland. Men dette mener ordfører i Vefsn, Jann-Arne Løvdahl er helt uakseptabelt.
– En viss mengde lokalkunnskap om området man betjener er helt nødvendig uansett hvor gode tekniske hjelpemidler som finnes. Jeg kommer til å kjempe for at Helgeland skal ha en egen 110-sentral og at denne sentralen skal ligge midt i regionen, nemlig i Mosjøen, uttalte Løvdahl til Helgeland Arbeiderblad.
Løvdahl har heller ikke sans for argumentet om en billigere tjeneste med en sentral og sier at han er luta lei av at bedriftsøkonomi skal legges til grunn for å styre vitale funksjoner i samfunnet.
Brannsjef i Rana, Tor- Åge Holand er enig med DBE og mener at en felles 110-sentral for hele fylket må være den beste økonomiske løsningen. Holand har tidligere gitt uttrykk for at denne sentralen bør ligge i Rana. Bodø og Rana er de eneste yrkesbrannvesen i fylket og etter hans mening er de brannfaglig likestilt. Dermed mener han det bør vektlegges at Mo i Rana er det geografiske midtpunktet i fylket. Holand mener det er tøv at en eventuell 110-sentral for Helgeland skal lokaliseres i Mosjøen.
– Skal det være en 110-sentral for Helgeland så må den ligge i Rana. Det finnes ikke ett eneste brannfaglig argument som tilsier noe annet, sier Holand til Rana Blad.
Brannsjef Geir Johan Hanssen i Brønnøy er imidlertid av en annen oppfatning. Hanssen mener Nordland fylke bør ha en felles varslingssentral for brann, politi og ambulanse og den bør ligge i Bodø.
– I dag tar det for lang tid fra den ene av de tre varslingssentralene har mottatt meldingen om brann, til at trippelvarslingen er utført. Hadde enhetene vært samlet i en varslingssentral ville de faglige vurderingene blitt tatt raskere, mener Hanssen
I den midtre del av landsdelen vil striden om 110-sentralene stå mellom Gratangen, Bø i Vesterålen og Narvik. Hovedsetet for Midtre Hålogaland politidistrikt er i Harstad og dermed er også Harstad brannvesen mulig aktør i fremtiden. I tillegg ønsker Vågan brannvesen i Svolvær 110-sentralen. Både Harstad og Vågan brannvesen har i dag egne alarmsentraler på brannstasjonene.
Brannsjef Nils Ove Sollid i Tromsø brann- og redning mener imidlertid at hele landsdelen kan dekkes av 110-sentralen i Tromsø.
– I Nord-Norge bor det omtrent like mange mennesker som i Oslo – 467.000 innbyggere. Og ettersom Oslo kan dekkes av en sentral, foreslår vi en sentral for hele landsdelen. Med en slik løsning vil kommunene spare store summer. Dagens ordning koster kr. 50 per innbygger, mens prisen for den foreslåtte ordningen blir 15 kroner, sier brannsjef Sollid.
Sollid mener at en kommune med 20.000 innbyggere vil spare 700.000 kroner årlig på en felles sentral. Det er dermed betydelige summer å spare hvis Tromsøs 110-sentral skal dekke hele Nord-Norge. 110-sentralen i Tromsø har i dag bemanning og utstyr til å ta seg av tjenesten for hele landsdelen uten store ekstra investeringer. Det eneste brannsjef Sollid frykter er politisk prestisje. Med en kamp mellom byene vil nok prislappen bli høyere, mener Sollid.
Ordfører Halvar Hansen i Harstad er ikke enig med Sollid. Han mener tjenesten bør bestå i Gratangen, hvis ikke bør Harstad få sentralen for Hålogaland politidistrikt.
Tillitsvalgt John Wahl ved 110-sentralen i Hammerfest er heller ikke glad for Sollids utspill.
– Utspillet fra Tromsø er et slag i ansiktet for oss. Vi dekker et område større enn Danmark og oppgavene krever en betydelig lokalkunnskap fra operatørene som skal betjene de 19 kommunene her, sier Wahl som mener 110-sentralen i Finnmark driver godt økonomisk med en kostnad på ca. kr. 30 per innbygger.
Wahl mener at DBE ikke har fulgt informasjonsplikten i denne saken og at utspillet er i strid med lovverket.
– Det er ikke hjemlet i noen lov at det må være 200.000 innbyggere per sentral, sier Wahl.
Gratangen interkommunale vaktsentral (GIV) dekker 10 kommuner i Troms og Nordland med totalt 42.000 innbyggere. Sentralen er enmannsbetjent og de ansatte er ikke brannpersonell.. Grete Johansen er daglig leder av GIV og ”Brannmannen” spurte henne hva hun synes om omorganiseringen av 110-sentralene.
– Jeg synes DBE har gått hardt fram med korte tidsfrister. Omorganiseringen kom veldig brått på og det er vanskelig å forstå at det haster slik når ikke fremtidig felles nødnummer 112 og TETRA er avklart ennå.
– Men jeg er enig i kravet om en 110-sentral i politidistriktet, og i tettbygde strøk kan det nok være færre sentraler også, men i geografisk store områder er det nødvendig med minst en sentral i hvert politidistrikt. Derfor er jeg ikke enig i brannsjef Sollids utspill om at Tromsø kan dekke hele Nord-Norge. Det vil være sikkerhetsmessig tvilsomt teknisk sett og det kan føre til feil fordi i så store områder vil det flere steder være like stedsnavn, sier Johansen til ”Brannmannen”.
Møre og Romsdal
Også tillitsvalgt Einar Hjelle i Kristiansund brannvesen synes at DBE kjører med ekspressfart i denne saken. 110-sentralen i Kristiansund dekker 13 kommuner med totalt ca. 60.000 innbyggere. Sentralen går med overskudd og brannvarslingen koster kr. 15 per innbygger.
I Nordmøre og Romsdal politidistrikt er det i dag sentraler i Kristiansund og Molde. 110-sentralen i Molde brannvesen dekker syv kommuner og ca. 50.000 innbyggere. Setet for politimesteren er i Kristiansund.
– Vi har i dag eget personell ved sentralen som det vil bli vanskelig å omplassere hvis vi mister sentralen. Uten brannvarsling er det ikke ”liv laga” for sentralen, men vi har et godt håp om å få sentralen for vårt politidistrikt fordi vi dekker størst areal i dag og vi gjør det til en billig pris, sier Einar Hjelle til ”Brannmannen”.
– Vi er imidlertid redde for konsekvensene hvis det skal være en sentral som dekker både Nordmøre og Romsdal politidistrikt og Sunnmøre politidistrikt. DBE ønsker sentraler med minst 200.000 innbyggere i sitt dekningsområde og i Nordmøre og Romsdal politidistrikt er det kun 110.000 innbyggere. Da kan muligheten være at en sentral for begge politidistriktene blir plassert i Ålesund, sier Hjelle.
Einar Hjelle mener at det bør være en 110-sentral i hvert politidistrikt for å opprettholde lokalkunnskapen. Han mener også at det vil være viktig i fremtiden å ha en sentral i Kristiansund på grunn av den økte off-shore aktiviteten.
Brannsjef Edvin Olsen i Kristiansund uttaler i et brev til de 20 berørte kommunene at det er ingen spesielle forhold, verken økonomisk eller teknisk, som skulle tilsi en annen lokalisering enn Kristiansund..
Trøndelag
Nord- Trøndelag har i dag to 110-sentraler. Steinkjer betjener den søndre delen av fylket med 95.000 innbyggere mens Namsos betjener den nordre delen av fylket med ca. 35.000 innbyggere. Kravet er kun en sentral i fylket, men siden fylket har liten befolkning anser DBE at man bør vurdere en 110-sentral for begge Trøndelagsfylkene.
Varabrannsjef Iver Bjartan i Steinkjer er ikke i tvil om at de fleste argumenter peker mot Steinkjer som 110- sentral for fylket.
– Steinkjer har Nord-Trøndelags eneste heltidsbrannvesen, vi ligger nært politiets 112-sentral og det er her politiet vil opprette lokal redningssentral ved større ulykker. Med seks mann har vi bygd opp en betydelig kompetanse, mener Bjartan.
Men brannsjef Ståle Ruud i Namsos er av en annen oppfatning og mener det kan være aktuelt å arbeide for en felles sentral for hele Trøndelag lokalisert til Namsos.
– Lokalkunnskap og geografisk nærhet blir mindre og mindre viktig. Nærhet til fagmiljøet ved vår brannstasjon er av større viktighet, sier Ruud til Namdalsavisa.
Også leder av alarmsentralen i Namdalen, brannsjef Jan Sakshaug i Vikna mener Namsos er det naturlige stedet for en 110-sentral i Nord-Trøndelag. Sakshaug kjøper ikke argumentet fra Steinkjer om at sentralen bør ligge i nærheten av politiets alarmsentral. Namsos ligger mer midt i fylket og 13 av fylkets 24 kommuner er med i samarbeidet. Dermed har Namsos flere kommuner rundt seg enn Steinkjer, påpeker Sakshaug.
Hedmark og Oppland
I Hedmark ligger det an til at den nye 110-sentralen i beredskapssenteret til Elverum brannvesen blir ny sentral for hele fylket. Det betyr i så fall at 110-sentralen på Hamar legges ned. Sentralen i Elverum dekker i dag 104.000 innbyggere mens sentralen på Hamar dekker 80.000 innbyggere. Men noe billigere tjeneste for kommunene, blir det ikke.
– Vi må doble bemanningen og dermed blir utgiftene like store som tidligere. Dessuten er det tvilsomt om vi da kan opprettholde de andre tjenestene vi driver med. Skal kommunene kjøpe disse tjenestene andre steder, vil det koste dyrt. Kommunene må nok regne med dobbelt så dyre tjenester som i dag, hvis det blir sammenslåing, sier brannsjef Nils-Erik Haagenrud i Elverum.
Siden en sammenslåing i Hedmark ikke lønner seg økonomisk, har man også sett på en sammenslåing av hele Hedmark og Oppland. Da vil befolkningstallet komme opp i 360.000 innbyggere og noe penger kan trolig spares. Men ulempen er at risikoen ved teknisk trøbbel blir veldig stor, mener Haagenrud som ikke kan forstå hvorfor ikke 110-sentralene er et statlig ansvar på lik linje med de andre aktørene i redningstjenesten.
– Hadde staten tatt over og arbeidet for å finne en felles løsning med politi og helse, hadde dette arbeidet hatt mer mening, anser Haagenrud.
Agder
I Agder-fylkene skal det reduseres fra fire sentraler til en. Det er allerede vedtatt at sentralene i Flekkefjord og Mandal legges ned og da står kampen mellom Arendal og Kristiansand.
Flekkefjord-ordfører Sigmund Krosslid frykter imidlertid at lokalkunnskapen vil bli dårligere med kun en sentral for hele Sørlandet, men dette tilbakeviser brannsjef Jon Inge Aasen i Fellesbrannvesenet for Mandalsregionen.
– Det er bare tull at lokalkunnskapene er avgjørende. Teknikken har kommet så langt i dag at man kan se hvor man ringer fra, sier Aasen som er positiv til sammenslåingen.
– Vi har drevet alarmsentral i Mandal i mange år, men per i dag er det for lite befolkningsgrunnlag å drive på med 40.000 innbyggere. Jeg mener tilbudet blir bedre med en felles sentral med tomannsbetjening. Å ha en sentral i Mandal krever utrolig mye tid og ressurser. Nå kan vi bruke disse til å styrke beredskapen, sier Aasen.
Oslo og Akershus
I landets befolkningstetteste område har man også begynt å diskutere felles løsninger. Alarmsentralene i Oslo, Asker og Bærum og Nedre Romerike har startet diskusjoner om en felles sentral for hele distriktet noe som innebærer 17 kommuner og ca 880.000 innbyggere.
– Vi har startet diskusjon for å se om det er formålstjenlig med en felles sentral for regionen, sier brannsjef Jon Myroldhaug i Oslo til ”Brannmannen”. Men det er et krav at dette må gi en økonomisk gevinst, hvis ikke er det uaktuelt. Brannsjefene har imidlertid god tro på en løsning fordi vi har samme tekniske plattform i sentralene og rutiner og beredskapsorganisasjonene er veldig like.
Publisert: 04-09-2002
COMMENTS